Til dere som er skilt

[Gjest usikker på fremtiden]

Jeg vurderer å søke om seperasjon fra mannen min. Som en slags "siste utvei" (en lang historie som jeg ikke skal kjede dere med nå).

Vi har to barn, en som skal begynne i 3.klasse og en som er skolestarter.

Jeg lurer på endel praktisk ting. Jeg har ikke råd til å bli boende der vi bor nå, men må kjøpe ut mannen, så vi må flytte. Har bare råd til en toroms, tror jeg, så barna må dele rom og jeg sove på stua. Tror dere det vil funke i det hele tatt?

Da dere flyttet fra hverandre, i hvilken rekkefølge ordnet dere det praktiske? Flytting/selging/mekling/etc

Hvordan reagerte dine barn på skillsmissen? Dette er ikke noe en forelder ønsker for sine barn, men når det først er sånn, så....

Hvordan ordnes det økonomiske? Kan vi bare si ifra til banken, så ordner de resten? Vi har jo felles lån og greier! Gjøres det med det samme, eller når skillsmissepapirer etc er underskrevet etter et år?

Hva slags inntekt kan jeg regne med å få? Bortsett fra min egen lønn, selvsagt. Jeg får vel ekstra barnetrygd og penger fra faren? Jeg kommer til å ha hovedansvaret og de vil bo fast hos meg (faren er syk). Hvis faren er langtidssykemeldt, slipper han å betale barnebidrag da?

Sorry for mange spørsmål, men hvis dere gidde å svare på noe av det blir jeg glad. Jeg er ikke særlig glad om dagen, dette er triste greier.....

[Gjest ja si det..du..:):)]

hm... det er jo bra du prøver å finne ut om ting før du drar!!!!

du er mest redd for økonomien? ja ja, du tror du skal flytte i en to roms.. er jo like dyrt som ei 3 roms da.. du har no ikke tenkt å ligge på stua? hæ!! men er det en selvfølge at barna skal bo sammen med deg? er det pågrunn av at han er sykemeldt?

det første du bør gjør er jo å flytte!!! det andre er jo å komme deg til mekling (men det er jo ikke noe problem vis jeg forstår deg rett (at han vil at barna skal bli boanes til deg) eller vet han om dette? så er det jo bare å kontakte trygdekontoret for å få ei barnatrygd til... er vel ikke mere du får... jo farsbidrag men det er jo ikke så mye da!!! og så kommer jeg til det jeg syns er viktig oppi dette!! det blir jo dobbelt så dyrt å va alene en å va to!!! (har ikke noe peiling hvorfor du vil ut av dette) men tenk deg to ganger om.. feks bruk litt tid på meklings kontoret til å se om det er noe hjelp dere kan få!!!

[Gjest usikker på fremtiden]

[quote name=ja si det..du..:)' timestamp='1186789001' post='3655244]

hm... det er jo bra du prøver å finne ut om ting før du drar!!!!

du er mest redd for økonomien? ja ja, du tror du skal flytte i en to roms.. er jo like dyrt som ei 3 roms da.. du har no ikke tenkt å ligge på stua? hæ!! men er det en selvfølge at barna skal bo sammen med deg? er det pågrunn av at han er sykemeldt?

det første du bør gjør er jo å flytte!!! det andre er jo å komme deg til mekling (men det er jo ikke noe problem vis jeg forstår deg rett (at han vil at barna skal bli boanes til deg) eller vet han om dette? så er det jo bare å kontakte trygdekontoret for å få ei barnatrygd til... er vel ikke mere du får... jo farsbidrag men det er jo ikke så mye da!!! og så kommer jeg til det jeg syns er viktig oppi dette!! det blir jo dobbelt så dyrt å va alene en å va to!!! (har ikke noe peiling hvorfor du vil ut av dette) men tenk deg to ganger om.. feks bruk litt tid på meklings kontoret til å se om det er noe hjelp dere kan få!!!

Takk for svaret. Jeg er ganske sikker nå. Faren er syk (psykisk) med liten mulighet for bedring. Dette fungerer dårlig i forbindelse med unger. Vi er inne i en livskrise, for å si det sånn (og vi som vare SÅ a4!). Jeg vet godt at det er dyrere å leve alene. Jeg gjør ikke dette overilt. Ungene må bo hos meg, for faren er ikke i stand til å ha dem. Håper han kan ha vanlig samvær etthvert, vi får se......

[Craven]

Takk for svaret. Jeg er ganske sikker nå. Faren er syk (psykisk) med liten mulighet for bedring. Dette fungerer dårlig i forbindelse med unger. Vi er inne i en livskrise, for å si det sånn (og vi som vare SÅ a4!). Jeg vet godt at det er dyrere å leve alene. Jeg gjør ikke dette overilt. Ungene må bo hos meg, for faren er ikke i stand til å ha dem. Håper han kan ha vanlig samvær etthvert, vi får se......

Praktisk kan rekkefølgen være slik:

Først finner den som skal ut seg et sted å bo. Samtidig deler man innboet (skiller ut det man har særeie på).

Den som blir igjen i felles bo betaler ut den andre og sørger for at den som flytter får sine penger, slik at denne får råd til nytt sted og kjøpe nye ting.

Man blir enige om hvordan man gjør med felles lån/felles penger (bl.a. ungenes penger), går i banken og ordner det.

Deretter går begge (evnt den ene med fullmakt) på trygdekontoret og ordnet med barnetrygd til den ene (den som har hovedomsorgen får en ekstra barnetrygd).

Videre går den som har hovedomsorgen på ligningskontoret og får skatteklasse 2 som eneforsørger (mye penger spart på skatten).Samtioig ordnes skifte av adresse for forelder/barn (med fullmakt fra den andre foreldren).

Å kunen gjøre alt dette krever jo at man er venner og at begge samarbeider. I så fall skriver dere en privat avtale om barnebidrag og hvor mye den skal være på.

Det må oså bestilles megling om barnas bosted samt besøk hos den som ikke har barna (kan bestilles f.eks hos kommunens PP-tjeneste). Dette for å få en skrifltig avtale om bosted, samt på et papir som må ligge ved seprasjonssøknanden.

Så er det jo å flytte og gå i gang med sitt nye liv...

Dersom dere ikke er venner og/eller det ikke er noe samarbeidsklima, blir alt svært mye verre. Da må muligens rettsapparatet inn for å bestemme bosted for barna samt skifte av innbo/bosted. Trygdekontoret må også tvangsfastsette barnebidrag, noe som også koster penger.

[Gjest Jente31]

Jeg er ikke skilt men separert. ER ikke ferdig med å ordne det økonomiske. Men en venninne fortalte at når hun dro fra eksen bestilte de en time til rådgivning i banken, så hjalp banken til med dette. Men ekstra barnetrygd (trygdekontoret) og evt bostøtte (kommunen) må du søke om selv.

Jeg forberedte eksen på at vi kom til å flytte. Så ordnte jeg med bosted og ny adresse (men var heldig som har en enslig bror som delte hus med oss, så vi kunne flytte raskt ut).

Bestilte separasjonspapirer hos fylkesmannen. Ringte så familiekontoret, og bestilte time til megling. Dette må man, når man har barn. Fikk utstedt meglingsattest når vi hadde vært der, som jeg sendte til fylkesmannen sammen med sep. papirene, kopi av vigselsattesten og fødselsattestene våre.

Jeg informerte foreldre og søsken, skole og sfo om at vi hadde flyttet. Jeg ba også lærern passe litt ekstra på barna og ta litt ekstra hensyn i denne fasen, fordi situasjonen var slik den var (med en skadelig eks). og vi ble enige om at det var greit om ikke leksene alltid ble gjort slik de skulle.

Barna har taklett dette bra. Dattern min ville selv flytte fra pappan sin, hun er 8. Men sønnen min (10) slet litt mer. Han syntes synd på pappan sin, og følte et ansvar ovenforh faren. Faren kunne jo ikke bo alene osv. Noen måtte passe på han også.. I følge megler (psykolog) var dette en ganske vanlig reaksjon hos barn. At de følte et ansvar. Men synes det går bedre nå. De er blitt mer vant til situasjonen. Dessuten er det ganske "vanlig" i deres klasse, at foreldrene var skilt.. De hadde fra før feks hørt fra kamerater om samværsordninger osv.

Ønsker deg masse lykke til. SKjønner at dette er vanskelig for deg.. Men stå på. Og hold fokusen på deg selv og barna.

*Klem*

[Gjest usikker på fremtiden]

Jeg er ikke skilt men separert. ER ikke ferdig med å ordne det økonomiske. Men en venninne fortalte at når hun dro fra eksen bestilte de en time til rådgivning i banken, så hjalp banken til med dette. Men ekstra barnetrygd (trygdekontoret) og evt bostøtte (kommunen) må du søke om selv.

Jeg forberedte eksen på at vi kom til å flytte. Så ordnte jeg med bosted og ny adresse (men var heldig som har en enslig bror som delte hus med oss, så vi kunne flytte raskt ut).

Bestilte separasjonspapirer hos fylkesmannen. Ringte så familiekontoret, og bestilte time til megling. Dette må man, når man har barn. Fikk utstedt meglingsattest når vi hadde vært der, som jeg sendte til fylkesmannen sammen med sep. papirene, kopi av vigselsattesten og fødselsattestene våre.

Jeg informerte foreldre og søsken, skole og sfo om at vi hadde flyttet. Jeg ba også lærern passe litt ekstra på barna og ta litt ekstra hensyn i denne fasen, fordi situasjonen var slik den var (med en skadelig eks). og vi ble enige om at det var greit om ikke leksene alltid ble gjort slik de skulle.

Barna har taklett dette bra. Dattern min ville selv flytte fra pappan sin, hun er 8. Men sønnen min (10) slet litt mer. Han syntes synd på pappan sin, og følte et ansvar ovenforh faren. Faren kunne jo ikke bo alene osv. Noen måtte passe på han også.. I følge megler (psykolog) var dette en ganske vanlig reaksjon hos barn. At de følte et ansvar. Men synes det går bedre nå. De er blitt mer vant til situasjonen. Dessuten er det ganske "vanlig" i deres klasse, at foreldrene var skilt.. De hadde fra før feks hørt fra kamerater om samværsordninger osv.

Ønsker deg masse lykke til. SKjønner at dette er vanskelig for deg.. Men stå på. Og hold fokusen på deg selv og barna.

*Klem*

Hei

Tusen takk for svaret, det var nyttig å høre om din situasjon. Jeg er i tenkeboksen, som forteller meg at dette forholdet ikke er bra for meg, men samtidig har jeg dårlig samvittighet overfor mannen men også overfor barna som blir "skillsmissebarn", noe som var det frykteligste å være når jeg vokste opp.....

[Gjest usikker på fremtiden]

Praktisk kan rekkefølgen være slik:

Først finner den som skal ut seg et sted å bo. Samtidig deler man innboet (skiller ut det man har særeie på).

Den som blir igjen i felles bo betaler ut den andre og sørger for at den som flytter får sine penger, slik at denne får råd til nytt sted og kjøpe nye ting.

Man blir enige om hvordan man gjør med felles lån/felles penger (bl.a. ungenes penger), går i banken og ordner det.

Deretter går begge (evnt den ene med fullmakt) på trygdekontoret og ordnet med barnetrygd til den ene (den som har hovedomsorgen får en ekstra barnetrygd).

Videre går den som har hovedomsorgen på ligningskontoret og får skatteklasse 2 som eneforsørger (mye penger spart på skatten).Samtioig ordnes skifte av adresse for forelder/barn (med fullmakt fra den andre foreldren).

Å kunen gjøre alt dette krever jo at man er venner og at begge samarbeider. I så fall skriver dere en privat avtale om barnebidrag og hvor mye den skal være på.

Det må oså bestilles megling om barnas bosted samt besøk hos den som ikke har barna (kan bestilles f.eks hos kommunens PP-tjeneste). Dette for å få en skrifltig avtale om bosted, samt på et papir som må ligge ved seprasjonssøknanden.

Så er det jo å flytte og gå i gang med sitt nye liv...

Dersom dere ikke er venner og/eller det ikke er noe samarbeidsklima, blir alt svært mye verre. Da må muligens rettsapparatet inn for å bestemme bosted for barna samt skifte av innbo/bosted. Trygdekontoret må også tvangsfastsette barnebidrag, noe som også koster penger.

Takk for et veldig fyldig (men litt skremmende) svar. dette ser ut som en heltidsjobb i to uker! Sikkelig papirmølle. Skulle ønske det var et kontor som kunne ordne alt på en gang.....

[Gjest Jente31]

Hei

Tusen takk for svaret, det var nyttig å høre om din situasjon. Jeg er i tenkeboksen, som forteller meg at dette forholdet ikke er bra for meg, men samtidig har jeg dårlig samvittighet overfor mannen men også overfor barna som blir "skillsmissebarn", noe som var det frykteligste å være når jeg vokste opp.....

Jeg tenkte også som deg.. Dårlig samvittighet.. Det var fornavnet mitt. Jeg tenkte og tenkte og tenkte i _mange_ år.

Men noen fikk opp øynene mine. Og det hjalp meg å tenke på de reellle fakta; som jo var at eksen var/er skadelig for oss (store psyk.probl.) og at det ikke kom til å bli bedre - men at det kom til å gå enda mer på bekostning av min helse enn det allerede hadde gjort.. Noe heller ikke barna har godt av..

[Dorthe]

Hei

Tusen takk for svaret, det var nyttig å høre om din situasjon. Jeg er i tenkeboksen, som forteller meg at dette forholdet ikke er bra for meg, men samtidig har jeg dårlig samvittighet overfor mannen men også overfor barna som blir "skillsmissebarn", noe som var det frykteligste å være når jeg vokste opp.....

Jeg tror ikke du skal ha dårlig samvittighet for å gå. Ungene kommer til å være deg evig takknemlige etterhvert som de skjønner litt mer.

[trekantdrama...]

Hei!

Da jeg og min eks skilte lag gikk jeg på skole.En kan ikke få none typer stønader dersom en ikke er separert. Dette gjorde at vi bodde sammen i 2 måneder etter at vi hadde bestemt oss for å skille lag. I denne tiden gikk vi til mekling, ordnet med separasjonspapirer og ordnet leilighet til meg. Vi gikk i banken og ordnet det mest nødvendige, som hver våre kontoer og slikt. Deling av lån og slikt ventet vi med. Når separasjonspapirene var i boks søkte jeg om overgangsstønad (du kan få dette om du ikke tjener mer enn litt over 300000 kr. i året), stønad til barnetilsyn (tror at du også kan søke om dette), ekstra barnetrygd, barnebidrag fra faren ordnet vi privat. Ellers gikk jeg til sosialkontoret og søkte om bostøtte (dette kan familier med lav inntekt få). Jeg ordnet ikke med skatteklasse 2 for jeg ønsket å få mye tilbake på skatten istedetfor, en slags sparing for meg:-)

Jeg vil virkelig anbefale deg å prøve å finne deg en større leilighet. Vi hadde en stor leilighet hvor barna delte det største soverommet og jeg hadde et lite krypinn hvor det akkurat var plass til en dobbeltseng.

Var egentlig litt overrasket over hvor godt jeg klarte meg økonomisk i den tiden jeg var alene. Men jeg gikk på skole og fikk i tillegg forsørgerstipend.