3 og 1/2 år

[Gjest ensomhet]

Huff i dag har jeg det vondt. Vi har nå prøvd å bli gravide i 3 og 1/2 år som har endt med 1 sa. Grunnen til at dagen i dag er så mye verre er at min svigerinne er gravid, det klaffet med en gang for dem. Etter to månders prøvetid. Jeg er så glad på dems vegne, og gleder meg til å bli tante til en liten en. Men nå som gubben har lagt seg, og huset er stille, kjenne jeg hvor vondt det gjør. Hvor høyt jeg ønsker, og hvor liten jeg kjenner meg. I natt gir jeg meg selv lov til å kjenne på sorgen av å gå barnløs etter at man har prøvd så lenge.

[solbaer]

Ein stor sympatiklem frå meg...Eg har desverre ikkje nokon oppmuntrande ord til deg, men eg trur forsåvidt ikkje det er det du er ute etter heller. Ingenting kan på ein måte "trøste" når ein er ufrivillig barnløs, slik opplever eg det sjølv vertfall. Du har lov til å vere lei deg når sånne tunge dagar kjem! Klem

[jubalong70]

*Trøsteklem*

Det er ubeskrivelig vondt å ha det som du har det nå. Og selvsagt skal du ha lov til å kjenne på sorgen. Prøv bare å ikke bli i den alt for lenge.

Verden kjennes usigelig urettferdig når man prøver og prøver og prøver enda mer, og ikke får det til. Også er det dem som knapt prøver i det hele tatt som får det til. Hvorfor skal det være slik?

Ingen har vel svar på det, så vi må bare være sterke og ikke gi opp håpet.

Jeg håper du har det bedre etter litt søvn

[Ancilla]

Tusen takk til dere begge, man må la seg få lov til å kjenne på sorgen en gang i blandt, for å få grått fra seg litt. Slik at gleden får litt plass igjen den og.