Starte nytt forhold..

[Gjest frøken i dag]

Jeg har vært alene i snart 4 år, er rett over 30 år. Ingen forholdt utover noe som har gått over av seg selv etter noen uker.

Har et barn fra et tidligere forhold.

Har i løpet av de siste to årene møtt en mann. Ting omkring oss har ført til at vi ikke har prøvd ut noe "forhold" før nå de siste mnd.

Jeg har blitt veldig glad i ham, vi trives veldig godt sammen. Han har også barn fra før så vi kan ikke møtes når vi vil, men rundt en gang i uka.

Problemet nå er at jeg egentlig ikke er forelska tror jeg. Er veldig redd for å bli såret av ham, og greier ikke helt å stole på at han kommer til å være her for meg. Har ikke noe med ham å gjøre, vet han er til å stole på, og han er veldig snill. Det kommer vel heller av ting jeg har opplevd før. Så jeg tør ikke å føle noe for ham. Tolker det meste han sier og gjør for å finne tegn på at han vil trekke seg ut.

Er utrolig slitsomt å gå slik, for både han og jeg føler vi ikke får gitt av oss selv når det er slik.

Han er også selv usikker. Han føler jeg er helt perfekt for ham på alle måter, men at forelskelsen uteblir.

Dere som har startet forhold i litt mer voksen alder, hvordan har det vært? Er dere stormende forelska fra starten av? Eller kommer de følelsene etterhvert?

Vi fungerer utrolig bra sammen, men det er det lille som mangler. Føler at hvis jeg bare kan slappe av så kommer også de følelsene. Men tør ikke å gjøre meg så sårbar...

Kommet frem til at jeg ikke vil miste ham, men jeg greier heller ikke å si at ja, vi er et par, nå er det bare vi to. Nå satser vi.... Og det irriterer meg utrolig....

[Lillemus]

Min kjære var 37 da jeg traff ham, selv var jeg 36. Han ble forelsket først (han fortalte meg i ettertid at han ble forelsket første gangen han så meg )), men det gikk fort for meg også - etter 3. møtet var jeg helt solgt! Det første året svevde vi begge på rosa skyer konstant! ) Det andre året roet det seg ned noe og nå går vi i vårt 3. år, den hysterisk stormende forelskelsen har lgt seg (kanskje like greit!), men vi er dypt og inderlig glad i hverandre og skulle gjerne vært sammen hele tiden. )

[Clue1365380406]

Ikke rart du ikke føler du er forelska, for du holder sikkert igjen på de følelsene. Og det er ikke rart, når han er usikker og heller ikke er forelska. Dere opplever kanskje det samme begge to?

Ingen av dere tør å slippe følelsene til fordi dere er usikre på hverandre.

Det kan ikke være godt å ha detr sånn.

[Gjest frøken i dag]

Ikke rart du ikke føler du er forelska, for du holder sikkert igjen på de følelsene. Og det er ikke rart, når han er usikker og heller ikke er forelska. Dere opplever kanskje det samme begge to?

Ingen av dere tør å slippe følelsene til fordi dere er usikre på hverandre.

Det kan ikke være godt å ha detr sånn.

''Ikke rart du ikke føler du er forelska, for du holder sikkert igjen på de følelsene. Og det er ikke rart, når han er usikker og heller ikke er forelska. Dere opplever kanskje det samme begge to? Ingen av dere tør å slippe følelsene til fordi dere er usikre på hverandre. Det kan ikke være godt å ha detr sånn.''

Det er nok nettopp slik det er, begge holder tilbake i redsel for å bli såret. Men det er ikke godt å ha det slik. Så jeg begynner å lure på om det er mening i dette i det hele tatt. Skal det virkelig være så vanskelig? Skulle vært unødvendig å tenke så mye.. Nei, det blir vel ennå flere år på meg som singel tenker jeg. Blir for mye styr dette. selv om det nok hadde vært verdt det om det hadde fungert. Han er jo perfekt for meg egentlig... Arrrggg. Får gi meg en uke til før jeg bestemmer meg tror jeg:)

[Gjest frøken i dag]

Min kjære var 37 da jeg traff ham, selv var jeg 36. Han ble forelsket først (han fortalte meg i ettertid at han ble forelsket første gangen han så meg )), men det gikk fort for meg også - etter 3. møtet var jeg helt solgt! Det første året svevde vi begge på rosa skyer konstant! ) Det andre året roet det seg ned noe og nå går vi i vårt 3. år, den hysterisk stormende forelskelsen har lgt seg (kanskje like greit!), men vi er dypt og inderlig glad i hverandre og skulle gjerne vært sammen hele tiden. )

Ja, det er ikke mange gangene vi har møttes etter at vi fant ut at vi ville se dette litt nærmere an. Så får gi det litt tid til da. Men at det skulle være så strevsomt å få seg kjæreste da gitt...