litt dumt, men fint om du gidder svare...

[Gjest måker]

Litt teit dilemma dette, men jeg har blitt uvenner med en venninne av meg, dvs. det hun gjorde mot meg var for meg så ille at jeg dessverre valgte å kutte henne ut som venninne. hun og jeg har en felles venninne som bor i Barcelona, og siden hun ikke er så ofte hjemme, pleier vi alle å møtes når hun kommer til Norge. Det kjipe her er at jeg har såpass problemer med å treffe min ex-venninne, ja, det er jo teit, men det er såpass ille at jeg nesten vurderer å ikke komme når hun også kommer ...Det er jo temmelig barnslig også tenker jeg...Men samtidig har jeg fått henne så utorlig opp i halsen at jeg tviler på jeg vil ha det noe særlig hyggelig med henne tilsedet. Selv om jeg selvfølgelig bør kun overse henne og hygge meg med de andre jentene...

Noen somkjenner seg igjen her? Er det veldig sært av meg å ikke komme pga henne? Heller be min venninne som bor utenlands til meg...

[frosken]

Ja, det er sært :-)

[Gjest Persille]

Det kommer vel litt an på hvor ille saken er? Om "alle andre" ser dette som en bagatell er det du som er sær, om det er en skikkelig stygg sak - så synes vel ikke andre jentene hun er så ok heller?

[Gjest måker]

Det kommer vel litt an på hvor ille saken er? Om "alle andre" ser dette som en bagatell er det du som er sær, om det er en skikkelig stygg sak - så synes vel ikke andre jentene hun er så ok heller?

Ja, saken er ganske stygg. Og de andre reagerte også på det. Men samtidig er jo dette en sak mellom henne og meg, og jeg forstår at de andre ikke kan blande seg direkte inn her...Så det blir litt dumt det hele. Saken er hvertfall at det for meg er såpass ille at jeg gremmes med å bare å møte henne...Men samtidig tenker jeg at det er dumt for de andre jentene at jeg ikke kommer, da de selvsagt gleder seg til å møte meg...Spesielt hun som bor i utlandet som ikke er i Norge så ofte...hmmm..ikke greit...Jeg får vel bare prøve å blåse i at hun kommer...men ikke så lett..

[Gjest Persille]

Ja, saken er ganske stygg. Og de andre reagerte også på det. Men samtidig er jo dette en sak mellom henne og meg, og jeg forstår at de andre ikke kan blande seg direkte inn her...Så det blir litt dumt det hele. Saken er hvertfall at det for meg er såpass ille at jeg gremmes med å bare å møte henne...Men samtidig tenker jeg at det er dumt for de andre jentene at jeg ikke kommer, da de selvsagt gleder seg til å møte meg...Spesielt hun som bor i utlandet som ikke er i Norge så ofte...hmmm..ikke greit...Jeg får vel bare prøve å blåse i at hun kommer...men ikke så lett..

Nå er vi selvfølgelig dødsens nysgjerrige - så nå må du si hva som har skjedd

Eller hva det handler om hvertfall!

[Speak]

Jeg kan tenke meg at ho samler alle for faktisk å rekke å treffe alle. Å kunne komme hjem til hver enkelt kan kanskje bli litt mye?

Jeg synes du skal bite i det sure eplet og møte opp. Du bør jo ikke akkurat sitte ved siden av henne.

[Gjest @ppel]

Finn på en unnskyldning nå i år, til neste år har du fått det litt på avstand og orker kanskje være der selv om hun er tilstede.

Jeg kuttet ut en venninne som jeg har en annen felles venninne med. Det var rart de første to åra, men nå prates vi når vi treffes, vi omgås mer som bekjente, og det passer meg helt. Bare jeg slipper være alene med henne. Nå må det sies at hun ikke gjorde noe helt forferdelig med meg, det var mer det at hun generelt var veldig slitsom. åre personligheter crashet.

Men jeg var helt klar på det at det var mitt problem, min andre venninne takler henne på en helt annen måte og omgås derfor fortsatt. Nå har vi ikke fler felles venninner, så det er sikkert et enklere tilfelle enn ditt.

[løvinne71]

Siden det skal være flere tilstede, så synes jeg du skal møte opp og heller fokusere på samværet med de andre jentene.

Hvis du uteblir pga henne, kan det lett bli slik at hun er den som beholder venninneflokken, mens du gjør deg selv til en outsider...

[Gjest måker]

Finn på en unnskyldning nå i år, til neste år har du fått det litt på avstand og orker kanskje være der selv om hun er tilstede.

Jeg kuttet ut en venninne som jeg har en annen felles venninne med. Det var rart de første to åra, men nå prates vi når vi treffes, vi omgås mer som bekjente, og det passer meg helt. Bare jeg slipper være alene med henne. Nå må det sies at hun ikke gjorde noe helt forferdelig med meg, det var mer det at hun generelt var veldig slitsom. åre personligheter crashet.

Men jeg var helt klar på det at det var mitt problem, min andre venninne takler henne på en helt annen måte og omgås derfor fortsatt. Nå har vi ikke fler felles venninner, så det er sikkert et enklere tilfelle enn ditt.

Ja, det er sant. Skal se hva jeg gjør, men enig med deg der...bare synd at d hele blir sånn...

[Sofline]

Jeg synes ikke du skal droppe å møte opp bare på grunn av en. Kos deg med de andre i stedet for. Du kan lett bli sett på som sær om du ikke kommer på grunn av en person.

[Babette]

Livet er for kort til å fylle det med uvennskap.

Og du får det mye bedre med deg selv hvis du klarer å tilgi og rekke ut en hånd.

[fjuppi]

Kjenner meg igjen, ja... Men jeg tror nok jeg hadde bitt i det sure eplet for å treffe ho venninna fra Barcelona. Så hadde jeg kanskje prøvd å få til å treffe ho fra Barcelona en annen gang også uten at ho som jeg ikke klarte var der hvis det viste seg at det hele ble fullstendig krasj. Hadde selv ei venninne som behandla meg så dårlig at jeg bare måtte kutte ho ut. Det sitter fortsatt (6 år etter) ganske dypt.... Må si jeg skjønner deg utrolig godt... Håper du finner en lur løsning på det!