Hva mener andre om henne?

[morsan]

''Hva om du sender et brev der du skriver at du respekterer at hun ikke ønsker å snakke med deg på nåværende tidspunkt, men at du vil være der dersom hun ombestemmer seg senere?''

Jeg skrev det i en mail. Eller, jeg skrev at jeg synes hun skulle slutte med å true ham med å kontakte familien, sjefen osv - og at hun skulle slutte med å snakke nedsettende om ham til meg. Jeg skrev også at jeg ikke ville gjøre noe sånt mot henne, og at jeg på ingen måte ønsker å gjøre det vanskelig for henne.

Jeg forklarte at grunnen til at jeg initierte kontakten i utgangspunktet var at de to tydelig ikke klarer å kommunisere, og om det skyldes den ene eller andre er irrelevant for meg - den de burde tenke på er barnet.

De burde gjøre en innsats for å holde en god og høflig tone begge to - de burde ha en felles interesse av å gjøre dette så smertefritt som mulig, men det krever at hun respekterer hans ønsker og privatliv på lik linje med det hun krever av ham.

Jeg sa også at jeg er alene med et barn selv, og at jeg anbefalte henne å ta kontakt med en advokat som kunne fortelle henne litt om hvilke rettigheter hun og barnet har, hva de har krav på - og hvilke rettigheter faren har, for å gjøre hele prosessen litt enklere.

Jeg presiserte at dersom hun ønsket det så skulle jeg snakke med ham for henne slik at han fikk presentert det hun ønsket på en fornuftig måte - og at jeg ikke var interessert i å være uvenner med henne på noen måte.

Det kan godt hende det var feil å ta kontakt med henne - men jeg trodde faktisk at hun skulle se det som om jeg strakk ut en hånd for å hjelpe henne litt i dialogen med ham - men det gjorde hun altså ikke.

I ettertid har det gått opp for meg at hun antagelig tenkte at dette skulle bli så lykkelig og fint bare han fikk litt tid på seg - men så kom jeg og slo spikeren i kisten.....

Alt dette eskalerte nemlig da jeg var med han på fest med felles bekjente - og vårt forhold ble offentlig. Før det var hun rolig og hyggelig - nå er hun så ufin og slem at det halve kunne vært nok.

Så ja, sikkert såret og sint, men det får være grenser for hva det er greit å si/gjøre mot andre mennesker...

der høres ut som om du har opptrådt veldig ryddig og realt, men man kan ikke diskutere på en rasjonell måte med irrasjonelle mennesker. Har hun først 'bestemt seg' for at din kontakt med henne er 'press' eller lignende, så vil hun lett finne 'bevis' på nettopp det - uansett hva du sier/gjør.

Jeg skjønner at det er veldig ille, men med tanke på fremtiden tror jeg likevel jeg ville ha ligget litt lavt akkurat nå.

''I ettertid har det gått opp for meg at hun antagelig tenkte at dette skulle bli så lykkelig og fint bare han fikk litt tid på seg - men så kom jeg og slo spikeren i kisten.....''

Ja, det høres unektelig slik ut, jf det du skriver i et annet innlegg om å lyve på prevensjon osv. Jeg har (dessverre) hørt alt for mange slike historier opp igjennom årene der damer tror at dette skal være et måte å 'sikre' seg en mann på, OG (ikke minst!) at menn ikke skjønner at ikke alle kvinner bare er ute etter sex for sexens skyld, men kan ha underliggende motiver... :-(

[Gjest Persille]

Men du fortalte nettopp at du skrev en mail til henne der du mente en god del?

Hvis hun var hyggelig mot ham før du kom inn i bildet er hun antakelig sjalu. Og sjalusi får jo ikke akkurat fram de beste egenskapene. Hun ønsker deg antakelig dit pepperen gror, og da vil dine forsøk på mekling bare gjøre vondt verre.

Ja, men det er noen uker siden nå.

Jeg forsøkte å megle litt dem imellom, og skrev mailen jeg fortalte om etter at hun hadde skrevet masse dritt til meg - men har ignorert henne siden det iom at hun ikke klarte å være hyggelig. Eller, hun trengte ikke være hyggelig - men hun hadde ikke trengt å være SÅ ufin heller.

Iom at de aldri har hatt noe forhold, ikke har hatt kontakt utover den ene fyllekula, og ikke etter det heller, så er det egentlig rart at hun skal være sjalu på meg....

Jeg kom jo inn i bildet lenge etter henne.

[trissie]

Jeg skjønner poenget ditt.

Samtidig har hun tatt et valg - hun visste at han ikke ville ha barnet, og hun valgte å bære det frem likevel.

Da han sa han ikke ville sa hun at det var greit, hun skulle ikke føre opp ham som far noe sted, hun skulle gjøre dette på egenhånd, og han skulle aldri høre noe mer fra henne.

Jeg sa det ikke kom til å skje, og jeg fikk rett.

Et halvt år etterpå får han tekstmeding om at han må informere familien om at han skal bli far, at hun er lei av å dekke over for ham - og at de sikkert ikke vil bli noe glade for å lese det i avisen (lite sted, lokalavis).

Så forsøker han å finne ut hva det er hun vil, og jeg har sett det som har gått av dialog dem i mellom - det sier seg jo nesten selv at han og jeg har hatt noen runder om teamet vi også...

Han spør, og spør, og spør - og det eneste hun gjør er å være uspiselig tilbake. Han har til dags dato ikke sagt noe stygt om henne, verken til meg eller andre - han har bare sagt at han ikke vil dette, og det må være en ærlig sak å innrømme.

Nå krever hun at han skal ta ansvar, samtidig som hun skriver at han aldri skal få treffe barnet - kan du fortelle meg hva det betyr?

Vi har nemlig prøvd å finne ut av det i ukesvis - men hun vil ikke si hva hun mener med at han skal ta ansvar. Både jeg, familien og vennene hans har sagt at dette må være et valg han tar, vi forstår at det er vanskelig å forholde seg til henne slik som hun oppfører seg - og om han ikke vil ha kontakt med henne eller barnet skal vi respektere det.

Forståelig nok har jeg brukt mye tid til å tenke på dette - og jeg synes det aller verste er at det kommer et barn som er helt uskyldig i alt. Barnet får en mor som gjør alt hun kan for å være kjip med far, og en far som ikke bryr seg verken om barnet eller mor - det er jo et knakende godt utganspunkt!

Basert på det tok jeg kontakt med henne, sa at jeg ikke hadde noenting usnakket med henne, at jeg ikke ønsket å ha det heller - men at jeg lurte veldig på hvordan hun ønsket at vi skulle løse dette. Jeg skrev at de ikke klarte å kommunisere uten at de krangler, at jeg skjønner hun er såret, sint, hormonell og hele greia - men at vi alle uansett må forholde oss til at det veldig snart kommer et lite barn.

Om hun ønsker hans deltagelse må hun opptre på en annen måte - for det hun gjør nå skyver ham bare ennå lenger vekk, og jeg tror ikke det er det hun egentlig ønsker.

Hun har avvist alle forsøk på megling fra meg, fra felles bekjente - og alle hans argumenter blankt. Dette er hennes sak, hennes avgjørelse, han skal bare akseptere at hun har valgt som hun har gjort, og ta ansvar for det.

Ja, de var to om å ha sex - men det var én som tok denne avgjørelsen. Iom at hun løy om prevansjonen kunne hun godt tatt en angrepille om hun ikke ville bli gravid, men det gjorde hun heller ikke.

Så jeg skjønner faktisk at han føler seg lurt, overkjørt - og ikke bryr seg særlig om henne. Likevel har han forsøkt å få til en dialog for å finne ut hva hun vil - men det er nyttesløst.

At hun avviser alle forsøk på megling fra deg må vel være forståelig, eller? Du var jo en rival!

Når han ikke forstår hva hun mener med å ta ansvar, kan det umulig være særlig vellykket å spørre og spørre om noe som helst. Det å ta ansvar er ikke å bare benekte eller være uenig. Hun er nok også ute etter aksept for sitt valg, til tross for at det ikke ble DEM.

Derfor er det ikke nok å akseptere eller ta ansvar for barnet, men også å akseptere et annet menneskes valg og situasjon. Først da er det utgangspunkt for samarbeid.

Jeg tror du glemmer at du er farget av rivaliseringen. Det gjør like blind som forelskelsen, altså er du kanskje dobbelt blind..? *o*

Hold deg godt unna er mitt råd.

[Gjest Persille]

der høres ut som om du har opptrådt veldig ryddig og realt, men man kan ikke diskutere på en rasjonell måte med irrasjonelle mennesker. Har hun først 'bestemt seg' for at din kontakt med henne er 'press' eller lignende, så vil hun lett finne 'bevis' på nettopp det - uansett hva du sier/gjør.

Jeg skjønner at det er veldig ille, men med tanke på fremtiden tror jeg likevel jeg ville ha ligget litt lavt akkurat nå.

''I ettertid har det gått opp for meg at hun antagelig tenkte at dette skulle bli så lykkelig og fint bare han fikk litt tid på seg - men så kom jeg og slo spikeren i kisten.....''

Ja, det høres unektelig slik ut, jf det du skriver i et annet innlegg om å lyve på prevensjon osv. Jeg har (dessverre) hørt alt for mange slike historier opp igjennom årene der damer tror at dette skal være et måte å 'sikre' seg en mann på, OG (ikke minst!) at menn ikke skjønner at ikke alle kvinner bare er ute etter sex for sexens skyld, men kan ha underliggende motiver... :-(

Bare så det er sagt, jeg er ikke overveldende imponert over hans dømmekraft i den saken - så jeg fraskriver ikke ham den der...

Ja, jeg synes jeg svelget mange kameler og gjorde en innsats - men det funket ikke. Nå lurer jeg bare på om dama er gæærn, eller om hun bare er sånn fordi hun er såret, sjalu osv - alt det vi har snakket om.

Han mener jo selvfølgelig sitt om det - men han er langt fra objektiv får man si.

[Gjest Persille]

At hun avviser alle forsøk på megling fra deg må vel være forståelig, eller? Du var jo en rival!

Når han ikke forstår hva hun mener med å ta ansvar, kan det umulig være særlig vellykket å spørre og spørre om noe som helst. Det å ta ansvar er ikke å bare benekte eller være uenig. Hun er nok også ute etter aksept for sitt valg, til tross for at det ikke ble DEM.

Derfor er det ikke nok å akseptere eller ta ansvar for barnet, men også å akseptere et annet menneskes valg og situasjon. Først da er det utgangspunkt for samarbeid.

Jeg tror du glemmer at du er farget av rivaliseringen. Det gjør like blind som forelskelsen, altså er du kanskje dobbelt blind..? *o*

Hold deg godt unna er mitt råd.

Jeg har aldri vært noen rival?

Han traff meg etter henne, det som har blitt mellom oss har ikke utviklet seg før i sommer, og de har aldri hatt noe forhold, relasjon, ikke engang en samtale i edru tilstand?

[Gjest Persille]

''Men det er ikke aktuelt med noe samarbeid dem imellom ser det ut til, han vil ikke for alt i verden.''

Så er han da ikke stort bedre enn henne, selv om hun "startet". Det går da kun utover barnet.

Det er basert på hennes oppførsel da...

Han tror det er verre for barnet å bli trukket mellom dem, konstant få høre hvor ille han er, osv - enn å være alene med moren.

[trissie]

''Men det er ikke aktuelt med noe samarbeid dem imellom ser det ut til, han vil ikke for alt i verden.''

Så er han da ikke stort bedre enn henne, selv om hun "startet". Det går da kun utover barnet.

Dette bifaller jeg altså. Jeg er ikke i tvil om hvem som er den umodne her.

[laban]

Ja, men det er noen uker siden nå.

Jeg forsøkte å megle litt dem imellom, og skrev mailen jeg fortalte om etter at hun hadde skrevet masse dritt til meg - men har ignorert henne siden det iom at hun ikke klarte å være hyggelig. Eller, hun trengte ikke være hyggelig - men hun hadde ikke trengt å være SÅ ufin heller.

Iom at de aldri har hatt noe forhold, ikke har hatt kontakt utover den ene fyllekula, og ikke etter det heller, så er det egentlig rart at hun skal være sjalu på meg....

Jeg kom jo inn i bildet lenge etter henne.

Det der er _rasjonell_ tankegang.

I hennes øyne har antakelig du noe hun (kanskje?) ville hatt, om ikke annet, så av statushensyn. Blandet opp med noen hevntanker kan det overskygge all fornuft.

[trissie]

Jeg har aldri vært noen rival?

Han traff meg etter henne, det som har blitt mellom oss har ikke utviklet seg før i sommer, og de har aldri hatt noe forhold, relasjon, ikke engang en samtale i edru tilstand?

Nå snakker du mot deg selv.

Du skrev nettopp at hun var hyggelig før du kom inn i bildet, at hun kanskje håpet ting ville gå seg til... eller noe slikt.

Klart du er en rival!!!

[trissie]

Eneste grunnen til at jeg ville vite det var for å finne ut om det er meg det er "noe galt med".

At jeg oppfatter henne så ille fordi jeg ikke er objektiv, eller om faktisk er så på jordet som det hun fremstår.

Bare det at hun nekter for at far har noen rettigheter overfor barna, at alt er opp til mor sier meg jo at hun ikke har sjekket dette særlig godt. Man skulle tro at man sjekket endel sånne ting når man var i den situasjonen.

Så hvis noen av oss mener deg er deg eller han det er "noe galt med", så lytter du til det? 'o*

[Gjest Persille]

Det der er _rasjonell_ tankegang.

I hennes øyne har antakelig du noe hun (kanskje?) ville hatt, om ikke annet, så av statushensyn. Blandet opp med noen hevntanker kan det overskygge all fornuft.

Ja, ser den....

Men jeg tenker liksom at hun ikke KAN ha tenkt at han ville ha henne bare fordi hun var gravid, etter så lite? Er det der virkelig nok til å basere en fantasi på?

Jeg hadde jo skjønt det om de hadde prøvd seg en mnd eller to eller noe i den duren - men de har jo ikke engang hatt en normal samtale?

Men, jeg må innrømme at jeg tror det handler om hevn og sjalusi nå... At hun først nå har skjønt at planen hennes var altfor dårlig, og at hun har tatt noen valg hun ikke får gjort noe med nå lenger...

[Gjest Persille]

Så hvis noen av oss mener deg er deg eller han det er "noe galt med", så lytter du til det? 'o*

Vel, jeg kan jo godt innrømme at jeg ikke liker henne? Så om du mener det er feil av meg kan jeg ikke si noe på det?

Jeg hadde ingen mening om henne før jeg forsøkte å være hyggelig, hun avspiste meg og etter det har sendt utallige sms og meldinger på Facebook (av alle steder!) om hvor forferdelig han er, at han har løyet for meg, at hun synes synd på meg, at morens hans kommer til å mislike dette, lokalsamfunnet ser ned på ham, osv....

Personlig synes jeg ikke det er så rart at jeg tenker dama er litt på tur, men samtidig så innser jeg jo at jeg ikke er objektiv - og at jeg derfor dømmer henne raskere enn en tredjepart ville gjort.

Og det er jo nettopp grunnen til at jeg lurer? Hun virker så veldig lite opplyst og reflektert - og jeg lurer på om det er sant, eller om hun bare fremstår blottet for realitetsoppfattelse akkurat nå...

[Gjest Persille]

Nå snakker du mot deg selv.

Du skrev nettopp at hun var hyggelig før du kom inn i bildet, at hun kanskje håpet ting ville gå seg til... eller noe slikt.

Klart du er en rival!!!

Nei, jeg skrev ikke det. Jeg skrev at hun holdt seg i ro, hun lagde ikke noe bråk om noenting slik hun gjør nå. Mao var hun hyggelig i så måte - ikke i hyggelig kontakt med ham, det har hun aldri vært. De har ikke hatt kontakt før nå de siste ukene, etter at hun begynte med dette.

Og, jeg skrev at jeg TROR hun håpet at ting skulle bli annerledes, men jeg vet ikke.

Så, om jeg er en rival må det være fordi hun har basert dette på en fantasi - det har aldri vært noe mellom dem, de har ikke engang ført en samtale i edru tilstand.

[trissie]

Vel, jeg kan jo godt innrømme at jeg ikke liker henne? Så om du mener det er feil av meg kan jeg ikke si noe på det?

Jeg hadde ingen mening om henne før jeg forsøkte å være hyggelig, hun avspiste meg og etter det har sendt utallige sms og meldinger på Facebook (av alle steder!) om hvor forferdelig han er, at han har løyet for meg, at hun synes synd på meg, at morens hans kommer til å mislike dette, lokalsamfunnet ser ned på ham, osv....

Personlig synes jeg ikke det er så rart at jeg tenker dama er litt på tur, men samtidig så innser jeg jo at jeg ikke er objektiv - og at jeg derfor dømmer henne raskere enn en tredjepart ville gjort.

Og det er jo nettopp grunnen til at jeg lurer? Hun virker så veldig lite opplyst og reflektert - og jeg lurer på om det er sant, eller om hun bare fremstår blottet for realitetsoppfattelse akkurat nå...

Og hvis hun har rett da?

At han har løyet for deg?

Du skal ikke se bort fra det nemlig, og dermed er alt i et annet lys. Hvis jeg hadde vært i hennes sted, ville jeg eksplodert om jeg fikk en henvendelse fra en annen av hans "nye" kvinner. Det var jo du som tok kontakt først etter det jeg forstår.

Igjen, mitt råd er å ligge lavt fordi det er fra hans side den største feilen skjer. Fyllekule er ikke noen grunn til ansvarsfraskrivelse.

[Gjest Persille]

Dette bifaller jeg altså. Jeg er ikke i tvil om hvem som er den umodne her.

Er det umodent å ikke ville ha barn med en hvem som helst?

Det er ingen som har sagt han ikke skulle ta sin del av ansvaret, men å ytre at han ikke vil ha barn med henne er ganske forståelig spør du meg....

Grunnen til at han ikke vil ha noe med noen av dem å gjøre nå er at hun er umulig å forholde seg til, og da mener han det er en bedre løsning å holde seg borte.

Riktig? Kanskje ikke... Men det er ikke umodent...

[trissie]

Nei, jeg skrev ikke det. Jeg skrev at hun holdt seg i ro, hun lagde ikke noe bråk om noenting slik hun gjør nå. Mao var hun hyggelig i så måte - ikke i hyggelig kontakt med ham, det har hun aldri vært. De har ikke hatt kontakt før nå de siste ukene, etter at hun begynte med dette.

Og, jeg skrev at jeg TROR hun håpet at ting skulle bli annerledes, men jeg vet ikke.

Så, om jeg er en rival må det være fordi hun har basert dette på en fantasi - det har aldri vært noe mellom dem, de har ikke engang ført en samtale i edru tilstand.

Det har aldri vært noe mellom dem... ikke engang et klesplagg *o*

[Gjest Persille]

Og hvis hun har rett da?

At han har løyet for deg?

Du skal ikke se bort fra det nemlig, og dermed er alt i et annet lys. Hvis jeg hadde vært i hennes sted, ville jeg eksplodert om jeg fikk en henvendelse fra en annen av hans "nye" kvinner. Det var jo du som tok kontakt først etter det jeg forstår.

Igjen, mitt råd er å ligge lavt fordi det er fra hans side den største feilen skjer. Fyllekule er ikke noen grunn til ansvarsfraskrivelse.

Men hva skal han ha løyet om? Det vil hun jo ikke si... Hun sier han har løyet - men ikke om hva.

Om deres relasjon? Der vet jeg at han snakker sant.

Om hva han har sagt til henne? Kanskje, men jeg har sett nok av det han har skrevet, og overhørt nok samtaler til at jeg ikke tror det heller.

Løyet om prevansjonsbruken? Kanskje han ikke tenkte på kondomer? Men det spiller jo ingen rolle for meg? Så - jeg ser ikke at han kan ha løyet om noe av betydning for meg og ham.

Og det er faktisk sånn at hun må ta ansvar for den situasjonen hun har satt seg i. Om hun ikke brukte prevansjon når hun hadde sex med ham burde hun tatt en angrepille - det koster nesten ingenting og har ingen bivirkninger.

Så å forvente at han skal ta så enormt mye ansvar synes jeg er helt latterlig. Det hadde vært noe HELT annet om de var i et forhold, eller om det hadde vært en eller annen fortrolig relasjon.

Men når du velger å gjennomføre et svangerskap som har oppstått på bakgrunn av en tilfeldig forbindelse, så må du også regne med at det ikke møtes med forståelse, aksept, glede og deltagelse.

[Gjest Persille]

Det har aldri vært noe mellom dem... ikke engang et klesplagg *o*

Jeg skjønner at du synes dette er moro, og at du mener all skyld faller på ham her - deg om det.

Men jeg var faktisk ute etter tilbakemeldinger på hvordan jeg skal finne ut om dama er så fjern som hun fremstår, eller om hun bare er ille nå pga omstendighetene.

Jeg må nemlig også forholde meg til dette - og svaret på det er avgjørende for hvordan jeg skal gjøre det.

Om hun egentlig er normalt oppgående osv - så skal jeg gjøre en innsats for å få han til å ombestemme seg, av hensyn til barnet. Selv om det er betraktelig lettere for meg om han ikke gjør det!

Men om dette er hennes virkelige jeg - så skal jeg ikke gjøre noenting for at han skal endre syn på det, da har jeg full forståelse for valget han har tatt.

[Mista nikket]

Men hva skal han ha løyet om? Det vil hun jo ikke si... Hun sier han har løyet - men ikke om hva.

Om deres relasjon? Der vet jeg at han snakker sant.

Om hva han har sagt til henne? Kanskje, men jeg har sett nok av det han har skrevet, og overhørt nok samtaler til at jeg ikke tror det heller.

Løyet om prevansjonsbruken? Kanskje han ikke tenkte på kondomer? Men det spiller jo ingen rolle for meg? Så - jeg ser ikke at han kan ha løyet om noe av betydning for meg og ham.

Og det er faktisk sånn at hun må ta ansvar for den situasjonen hun har satt seg i. Om hun ikke brukte prevansjon når hun hadde sex med ham burde hun tatt en angrepille - det koster nesten ingenting og har ingen bivirkninger.

Så å forvente at han skal ta så enormt mye ansvar synes jeg er helt latterlig. Det hadde vært noe HELT annet om de var i et forhold, eller om det hadde vært en eller annen fortrolig relasjon.

Men når du velger å gjennomføre et svangerskap som har oppstått på bakgrunn av en tilfeldig forbindelse, så må du også regne med at det ikke møtes med forståelse, aksept, glede og deltagelse.

Bare en liten kommentar om at han har løyet for henne. Det er ikke sikkert han husker hva han har sagt til henne i fylla under sexen. Det kan hende det var noen søte ord som hun overtolket som vi kvinner i mange tilfeller gjør.

[morsan]

Ja, ser den....

Men jeg tenker liksom at hun ikke KAN ha tenkt at han ville ha henne bare fordi hun var gravid, etter så lite? Er det der virkelig nok til å basere en fantasi på?

Jeg hadde jo skjønt det om de hadde prøvd seg en mnd eller to eller noe i den duren - men de har jo ikke engang hatt en normal samtale?

Men, jeg må innrømme at jeg tror det handler om hevn og sjalusi nå... At hun først nå har skjønt at planen hennes var altfor dårlig, og at hun har tatt noen valg hun ikke får gjort noe med nå lenger...

''Men jeg tenker liksom at hun ikke KAN ha tenkt at han ville ha henne bare fordi hun var gravid, etter så lite? Er det der virkelig nok til å basere en fantasi på?''

Men irrasjonelle tanker er nettopp det - _irrasjonelle_. det er ikke sikkert at hun har tenkt bevisst at hun ved å bli gravid kaprer han, eller at han når først barnet blir født vil komme til henne. For alt vi vet er det ikke sikkert hun vil ha han i det hele tatt.

Men uansett virker det som hun er sint/såret/skuffet over hans innstilling til det at hun ble gravid og valgte å beholde barnet. Kanskje disse følelsene nå blir projisert over på deg?

Dessuten: Ettersom du og han er såpass 'ferske' sammen, kan det i seg selv være grunn nok for henne til å mene at du ikke burde bry deg.

Det er kjempeflott at du har noen du kan snakke med om dette og DOL er flott i så måte. Men til hovedspørsmålet ditt i innlegget - om du skal spørre andre hva de mener om henne - er mitt svar helt klart nei, du bør ikke gå videre med dette nå.