Hva mener andre om henne?

[Gjest Persille]

Bare en liten kommentar om at han har løyet for henne. Det er ikke sikkert han husker hva han har sagt til henne i fylla under sexen. Det kan hende det var noen søte ord som hun overtolket som vi kvinner i mange tilfeller gjør.

Ja, det kan godt hende

Men; det er likevel ikke nok til å tro at man skal være lykkelige kjærester etterpå? Når man er fjorten, ja - men ikke når man har rundet 30, da vet man at det som sies i fylla bærer preg av ølbriller og andre morosaker...

Så når han sier til meg at det ikke var noe mer enn det, så føler jeg ikke at det er løgn selv om komplimentene evnt. haglet de 40 minuttene de var i samme rom.

[Gjest nettlusa]

Men hva skal han ha løyet om? Det vil hun jo ikke si... Hun sier han har løyet - men ikke om hva.

Om deres relasjon? Der vet jeg at han snakker sant.

Om hva han har sagt til henne? Kanskje, men jeg har sett nok av det han har skrevet, og overhørt nok samtaler til at jeg ikke tror det heller.

Løyet om prevansjonsbruken? Kanskje han ikke tenkte på kondomer? Men det spiller jo ingen rolle for meg? Så - jeg ser ikke at han kan ha løyet om noe av betydning for meg og ham.

Og det er faktisk sånn at hun må ta ansvar for den situasjonen hun har satt seg i. Om hun ikke brukte prevansjon når hun hadde sex med ham burde hun tatt en angrepille - det koster nesten ingenting og har ingen bivirkninger.

Så å forvente at han skal ta så enormt mye ansvar synes jeg er helt latterlig. Det hadde vært noe HELT annet om de var i et forhold, eller om det hadde vært en eller annen fortrolig relasjon.

Men når du velger å gjennomføre et svangerskap som har oppstått på bakgrunn av en tilfeldig forbindelse, så må du også regne med at det ikke møtes med forståelse, aksept, glede og deltagelse.

Men, er det helt utelukket at hun tilhører den lille prosenten som blir gravid på p-piller?

Kinkig sak uansett :-(

[Mista nikket]

Ja, det kan godt hende

Men; det er likevel ikke nok til å tro at man skal være lykkelige kjærester etterpå? Når man er fjorten, ja - men ikke når man har rundet 30, da vet man at det som sies i fylla bærer preg av ølbriller og andre morosaker...

Så når han sier til meg at det ikke var noe mer enn det, så føler jeg ikke at det er løgn selv om komplimentene evnt. haglet de 40 minuttene de var i samme rom.

Jeg skjønner hva du mener, men utrolig hvor naive og godtroende noen kan være. Hun kan ha vært helt sulten på oppmerksomhet og tatt alt for god fisk.

[Gjest Persille]

Men, er det helt utelukket at hun tilhører den lille prosenten som blir gravid på p-piller?

Kinkig sak uansett :-(

Ja, for hun har innrømmet i ettertid at hun ikke gikk på det - at hun bare sa det....

DET er ILLE!

[Gjest tuttaen]

Nå har jeg lest hele denne tråden. Jeg tror jeg ville brukt kreftene mine på å forberede mannen på å bli far, og på å ta ansvar - for barnets del. Det er barnets rett å ha kontakt med begge foreldre.

Hvis mor ikke ønsker at far skal ta del i barnets liv kan han gå rettens vei. Du som selv er mor vet sikkert at barnet ønsker å tilbringe tid med både mor og far.

Jeg ville vært skeptisk til å ha et forhold til en mann som ser så lett på farsrollen. En dag kan du selv sitte gravid med den mannen.

[Gjest Persille]

Jeg skjønner hva du mener, men utrolig hvor naive og godtroende noen kan være. Hun kan ha vært helt sulten på oppmerksomhet og tatt alt for god fisk.

Jada, det kan hende...

Men det er det strengt tatt henne han har løyet for, ikke meg Så da utgjør jo ikke det noen fare for hans og min relasjon - og det er det hun legger opp til. At jeg skal bli mistenksom og sjalu eller noe...

[Gjest Persille]

Nå har jeg lest hele denne tråden. Jeg tror jeg ville brukt kreftene mine på å forberede mannen på å bli far, og på å ta ansvar - for barnets del. Det er barnets rett å ha kontakt med begge foreldre.

Hvis mor ikke ønsker at far skal ta del i barnets liv kan han gå rettens vei. Du som selv er mor vet sikkert at barnet ønsker å tilbringe tid med både mor og far.

Jeg ville vært skeptisk til å ha et forhold til en mann som ser så lett på farsrollen. En dag kan du selv sitte gravid med den mannen.

Han ser ikke lett på farsrollen - det er ikke problemet her.

Og hun nekter ham all kontakt, så han må evnt. gå rettens vei - og det ser jeg ikke helt at har noen hensikt når ingen av dem egentlig ønsker det.

Jeg tipper at du har barn selv? Det har jo jeg også - og vi tenker automatisk hva vi ville gått glipp av om vi ikke hadde dem. Men han vet jo ikke det, han kjenner verken henne eller barnet - så han taper ingenting, men han vinner ikke noe heller.

[morsan]

Ja, for hun har innrømmet i ettertid at hun ikke gikk på det - at hun bare sa det....

DET er ILLE!

''Ja, for hun har innrømmet i ettertid at hun ikke gikk på det - at hun bare sa det....

DET er ILLE!''

Absolutt! Det er ille, og problemet når en mann skal ha seg med en dame som sier at det er OK, fordi hun bruker prevensjon, er at han ved å insistere på kondom enten sier at han ikke tror på henne eller sier at han frykter at hun kan ha kjønnssykdom.... Ille, for det å bruke kondom ved tilfeldig sex burde vært hovedregelen uten at man blir mistenkeliggjort på noe som helst vis.

Noen går lenger enn andre i å sjekke ihvertfall, for en mann jeg kjenner fortalte meg en gang følgende historie: Han ble med en dame hjem, og hun mente at kondom var undlvendig fordi hun hadde satt inn pessaret. Mange menn hadde sikkert vært kåte nok og fulle nok til bare å gyve løs, men han hadde først åndsnærværelse nok til å spørre om hun hadde satt inn pessaret før hun dro på byen.

Neida, sa hun, dette hadde hun gjort etter at hun kom hjem. Men han syntes at hennes dobesøk hadde vært veldig kjapt, og lurte på om det kunne være riktig. Så fyren endte faktisk opp vmed å _kjenne etter_ om hun hadde pessar, hvilket hun ikke hadde, og dermed ble det ikke noe pulings! ;-)

Det hører med til historien at hun ikke så veldig lenge etter dette ble gravid med en annen fyr.....

Så det er nok av de damene som er ute etter å oppnå graviditet, hva enten hpvedgrunnen er barnet eller mannen.

En annen historie jeg hørte var om noens bekjentes bekjente. En ung, pen, velstående mann ble sjekket opp på byen av en dame som var en del år eldre enn han, og hun ble gravid. det viste seg at hun hadde vært bevisst på å skaffe en 'donor' som både så godt ut og som hadde råd til å betale barnebidrag.... Mannen var hun ikke intr i.

[Gjest tuttaen]

Han ser ikke lett på farsrollen - det er ikke problemet her.

Og hun nekter ham all kontakt, så han må evnt. gå rettens vei - og det ser jeg ikke helt at har noen hensikt når ingen av dem egentlig ønsker det.

Jeg tipper at du har barn selv? Det har jo jeg også - og vi tenker automatisk hva vi ville gått glipp av om vi ikke hadde dem. Men han vet jo ikke det, han kjenner verken henne eller barnet - så han taper ingenting, men han vinner ikke noe heller.

Ja, jeg har barn selv. Jeg ser dette fra barnets side. Jeg har også prøvd å tenke hva jeg ville gjort om jeg var i dine sko.

Du skriver at ingen av dem egentlig ønsker at han skal bli kjent med barnet. Hva med barnet da? Hvis dere tenker litt fram blir jo dette håpløst og vondt for den lille. Dette er som jeg har forstått et lite sted. Det tar ikke lang tid før barnet får vite hvem som er faren. Jeg kjenner en liten gutt på 3 år her som er veldig lei seg for at pappaen hans omtrent går forbi han når de treffes.

Du som er kjæresten hans har helt sikkert litt påvirkningskraft. Jeg ville pushet kraftig på for å forberede han på at han skal bli pappa.

Sånn utenom det forstår jeg at dette er en vanskelig situasjon. Bare ikke glemt at hovedpersonen er et ufødt barn som kommer til å lide om foreldrene ikke lærer seg å samarbeide.

[Gjest Persille]

Ja, jeg har barn selv. Jeg ser dette fra barnets side. Jeg har også prøvd å tenke hva jeg ville gjort om jeg var i dine sko.

Du skriver at ingen av dem egentlig ønsker at han skal bli kjent med barnet. Hva med barnet da? Hvis dere tenker litt fram blir jo dette håpløst og vondt for den lille. Dette er som jeg har forstått et lite sted. Det tar ikke lang tid før barnet får vite hvem som er faren. Jeg kjenner en liten gutt på 3 år her som er veldig lei seg for at pappaen hans omtrent går forbi han når de treffes.

Du som er kjæresten hans har helt sikkert litt påvirkningskraft. Jeg ville pushet kraftig på for å forberede han på at han skal bli pappa.

Sånn utenom det forstår jeg at dette er en vanskelig situasjon. Bare ikke glemt at hovedpersonen er et ufødt barn som kommer til å lide om foreldrene ikke lærer seg å samarbeide.

''Det tar ikke lang tid før barnet får vite hvem som er faren. Jeg kjenner en liten gutt på 3 år her som er veldig lei seg for at pappaen hans omtrent går forbi han når de treffes. ''

Den ser jeg også helt klart, og jeg mener at her burde faktisk moren ha tatt et ansvar. Hun visste at han ikke ville dette, hun visste at det ikke var noe mellom dem, og hun har ikke gjort noenting for å forbedre situasjonen i det hele tatt.

''Du som er kjæresten hans har helt sikkert litt påvirkningskraft. Jeg ville pushet kraftig på for å forberede han på at han skal bli pappa.''

Jeg gjorde jo det, men etter å ha snakket med henne skjønner jeg virkelig hvorfor han ikke vil - hun har jo oppført seg verre enn det jeg har beskrevet her, jeg forsøkte bare å nyansere det litt.

Og sånn som situasjonen er nå - så synes jeg faktisk at det må være bedre for barnet å slippe og bli dratt mellom, og heller forholde seg bare til henne.

[Gjest Persille]

''Ja, for hun har innrømmet i ettertid at hun ikke gikk på det - at hun bare sa det....

DET er ILLE!''

Absolutt! Det er ille, og problemet når en mann skal ha seg med en dame som sier at det er OK, fordi hun bruker prevensjon, er at han ved å insistere på kondom enten sier at han ikke tror på henne eller sier at han frykter at hun kan ha kjønnssykdom.... Ille, for det å bruke kondom ved tilfeldig sex burde vært hovedregelen uten at man blir mistenkeliggjort på noe som helst vis.

Noen går lenger enn andre i å sjekke ihvertfall, for en mann jeg kjenner fortalte meg en gang følgende historie: Han ble med en dame hjem, og hun mente at kondom var undlvendig fordi hun hadde satt inn pessaret. Mange menn hadde sikkert vært kåte nok og fulle nok til bare å gyve løs, men han hadde først åndsnærværelse nok til å spørre om hun hadde satt inn pessaret før hun dro på byen.

Neida, sa hun, dette hadde hun gjort etter at hun kom hjem. Men han syntes at hennes dobesøk hadde vært veldig kjapt, og lurte på om det kunne være riktig. Så fyren endte faktisk opp vmed å _kjenne etter_ om hun hadde pessar, hvilket hun ikke hadde, og dermed ble det ikke noe pulings! ;-)

Det hører med til historien at hun ikke så veldig lenge etter dette ble gravid med en annen fyr.....

Så det er nok av de damene som er ute etter å oppnå graviditet, hva enten hpvedgrunnen er barnet eller mannen.

En annen historie jeg hørte var om noens bekjentes bekjente. En ung, pen, velstående mann ble sjekket opp på byen av en dame som var en del år eldre enn han, og hun ble gravid. det viste seg at hun hadde vært bevisst på å skaffe en 'donor' som både så godt ut og som hadde råd til å betale barnebidrag.... Mannen var hun ikke intr i.

Jeg håper så inderlig at det ikke er tilfelle her.....

Da er hvertfall alt samarbeid for evig fremtid ødelagt....

Men igjen; det sier noe om hvor utspekulerte og onde jenter kan være! Tenk å gjøre noe sånt mot andre mennesker?? Både mannen og barnet!

[Lotte :o)]

Etter å ha lest denne tråden er jeg ganske sikker på hva jeg hadde gjort. Jeg hadde forlatt han. Satt forholdet på vent. Han må rydde opp i sine følelser, og det må barnemoren også. De må få starte sitt evt samarbeid uten deg i bildet.

Hvis dere, du og han, fortsatt har hete følelser for hverandre til neste sommer, så kan dere gjenoppta forholdet..?

Forresten, så mangler han åpenbart noen kvaliteter jeg setter høyt, så jeg hadde nok ikke sett meg selv som gammel sammen med han, allikevel...

Men lykke til - dette blir aldri rosenrødt.

[Gjest tuttaen]

''Det tar ikke lang tid før barnet får vite hvem som er faren. Jeg kjenner en liten gutt på 3 år her som er veldig lei seg for at pappaen hans omtrent går forbi han når de treffes. ''

Den ser jeg også helt klart, og jeg mener at her burde faktisk moren ha tatt et ansvar. Hun visste at han ikke ville dette, hun visste at det ikke var noe mellom dem, og hun har ikke gjort noenting for å forbedre situasjonen i det hele tatt.

''Du som er kjæresten hans har helt sikkert litt påvirkningskraft. Jeg ville pushet kraftig på for å forberede han på at han skal bli pappa.''

Jeg gjorde jo det, men etter å ha snakket med henne skjønner jeg virkelig hvorfor han ikke vil - hun har jo oppført seg verre enn det jeg har beskrevet her, jeg forsøkte bare å nyansere det litt.

Og sånn som situasjonen er nå - så synes jeg faktisk at det må være bedre for barnet å slippe og bli dratt mellom, og heller forholde seg bare til henne.

Barnet er ikke født enda, så det er god tid til å få disse to til å samarbeide. Jeg ville ikke gitt opp nå. Det blir litt for enkelt å si at barnet bør slippe "krigen" mellom de to allerede nå. Problemet er vel heller å få noen til å megle, en nøytral tredjeperson. Det er ikke enkelt når de muligens ikke ønsker megling heller.

Hvem skal kjempe barnets sak?

[candyqueen_83]

Det har aldri vært noe mellom dem... ikke engang et klesplagg *o*

[Babette]

Ja, men det er noen uker siden nå.

Jeg forsøkte å megle litt dem imellom, og skrev mailen jeg fortalte om etter at hun hadde skrevet masse dritt til meg - men har ignorert henne siden det iom at hun ikke klarte å være hyggelig. Eller, hun trengte ikke være hyggelig - men hun hadde ikke trengt å være SÅ ufin heller.

Iom at de aldri har hatt noe forhold, ikke har hatt kontakt utover den ene fyllekula, og ikke etter det heller, så er det egentlig rart at hun skal være sjalu på meg....

Jeg kom jo inn i bildet lenge etter henne.

Har du ikke opplevd å bli sjalu når eksen fant seg en ny, eller en du var forelsket i ble sammen med en annen?

[Gjest ærlig talt!]

Jeg håper så inderlig at det ikke er tilfelle her.....

Da er hvertfall alt samarbeid for evig fremtid ødelagt....

Men igjen; det sier noe om hvor utspekulerte og onde jenter kan være! Tenk å gjøre noe sånt mot andre mennesker?? Både mannen og barnet!

''Men igjen; det sier noe om hvor utspekulerte og onde jenter kan være! Tenk å gjøre noe sånt mot andre mennesker?? Både mannen og barnet!''

Ærlig talt, må da være måte på å legge all skyld på ene parten! Mannen har vært med på det selv! Det at dama sier hun går på pillen gjør ikke at mannen kan fraskrive seg alt ansvar. En voksen mann bør vite at sex kan føre til barn, og at også han bør ta del i ansvaret med å beskytte seg. ONS uten kondom kan føre både til kjønnssykdommer og graviditet, man skal være bra tett i pappen for ikke å vite dette og ta forholdsreglene som trengs. Mannen har oppført seg dumt, han også, og han fortsetter å oppføre seg dumt. Det er mange som ikke kan tenke seg å ta abort uansett, og dette må også mannen ta høyde for på forhånd. Dama er uansett hvordan man ser på det i en fortvilet situasjon, og du tillegger henne at dette er egenskaper hun har ellers også. Du er nok aldri så lite blind, og ekkel også.

[Gjest Haifa]

Bare lurer på hva du gjør sammen med en som skal ha barn med en annen dame? Traff du ham like etter at han hadde vært med henne (før du visste hun ventet barn) eller har har hoppet på en annen dame mens dere har vært sammen? isåfall ville jeg ikke kalt ham en "bedre halvdel"....Bare lurer. Men for å svare på det du spør om, så hadde jeg ikke reagert på at du ville spurt om hvordan denne damen er, det er da naturlig at du lurer på det?

Lykke til, hva du enn gjør

[Gjest Wita]

Eneste grunnen til at jeg ville vite det var for å finne ut om det er meg det er "noe galt med".

At jeg oppfatter henne så ille fordi jeg ikke er objektiv, eller om faktisk er så på jordet som det hun fremstår.

Bare det at hun nekter for at far har noen rettigheter overfor barna, at alt er opp til mor sier meg jo at hun ikke har sjekket dette særlig godt. Man skulle tro at man sjekket endel sånne ting når man var i den situasjonen.

Hvis svaret er at det er deg det er noe galt med, hva ville du ha gjort annerledes?

[Gjest Wita]

Jeg skjønner poenget ditt.

Samtidig har hun tatt et valg - hun visste at han ikke ville ha barnet, og hun valgte å bære det frem likevel.

Da han sa han ikke ville sa hun at det var greit, hun skulle ikke føre opp ham som far noe sted, hun skulle gjøre dette på egenhånd, og han skulle aldri høre noe mer fra henne.

Jeg sa det ikke kom til å skje, og jeg fikk rett.

Et halvt år etterpå får han tekstmeding om at han må informere familien om at han skal bli far, at hun er lei av å dekke over for ham - og at de sikkert ikke vil bli noe glade for å lese det i avisen (lite sted, lokalavis).

Så forsøker han å finne ut hva det er hun vil, og jeg har sett det som har gått av dialog dem i mellom - det sier seg jo nesten selv at han og jeg har hatt noen runder om teamet vi også...

Han spør, og spør, og spør - og det eneste hun gjør er å være uspiselig tilbake. Han har til dags dato ikke sagt noe stygt om henne, verken til meg eller andre - han har bare sagt at han ikke vil dette, og det må være en ærlig sak å innrømme.

Nå krever hun at han skal ta ansvar, samtidig som hun skriver at han aldri skal få treffe barnet - kan du fortelle meg hva det betyr?

Vi har nemlig prøvd å finne ut av det i ukesvis - men hun vil ikke si hva hun mener med at han skal ta ansvar. Både jeg, familien og vennene hans har sagt at dette må være et valg han tar, vi forstår at det er vanskelig å forholde seg til henne slik som hun oppfører seg - og om han ikke vil ha kontakt med henne eller barnet skal vi respektere det.

Forståelig nok har jeg brukt mye tid til å tenke på dette - og jeg synes det aller verste er at det kommer et barn som er helt uskyldig i alt. Barnet får en mor som gjør alt hun kan for å være kjip med far, og en far som ikke bryr seg verken om barnet eller mor - det er jo et knakende godt utganspunkt!

Basert på det tok jeg kontakt med henne, sa at jeg ikke hadde noenting usnakket med henne, at jeg ikke ønsket å ha det heller - men at jeg lurte veldig på hvordan hun ønsket at vi skulle løse dette. Jeg skrev at de ikke klarte å kommunisere uten at de krangler, at jeg skjønner hun er såret, sint, hormonell og hele greia - men at vi alle uansett må forholde oss til at det veldig snart kommer et lite barn.

Om hun ønsker hans deltagelse må hun opptre på en annen måte - for det hun gjør nå skyver ham bare ennå lenger vekk, og jeg tror ikke det er det hun egentlig ønsker.

Hun har avvist alle forsøk på megling fra meg, fra felles bekjente - og alle hans argumenter blankt. Dette er hennes sak, hennes avgjørelse, han skal bare akseptere at hun har valgt som hun har gjort, og ta ansvar for det.

Ja, de var to om å ha sex - men det var én som tok denne avgjørelsen. Iom at hun løy om prevansjonen kunne hun godt tatt en angrepille om hun ikke ville bli gravid, men det gjorde hun heller ikke.

Så jeg skjønner faktisk at han føler seg lurt, overkjørt - og ikke bryr seg særlig om henne. Likevel har han forsøkt å få til en dialog for å finne ut hva hun vil - men det er nyttesløst.

"Basert på det tok jeg kontakt med henne, sa at jeg ikke hadde noenting usnakket med henne, at jeg ikke ønsket å ha det heller - men at jeg lurte veldig på hvordan hun ønsket at vi skulle løse dette. Jeg skrev at de ikke klarte å kommunisere uten at de krangler, at jeg skjønner hun er såret, sint, hormonell og hele greia - men at vi alle uansett må forholde oss til at det veldig snart kommer et lite barn"

Jeg tror at dere alle på sikt tjener på at du ikke overtar kontrollen og gjør kjæresten din til tøffel.

Barnet er ikke født enda og du bør holde deg i bakgrunnen frem til ting har blitt avklart mellom kjæresten din og henne.

Leste også at du overhører samtaler dem i mellom og leser meldinger.

For at det skal bli lettere for dem og avklare situasjonen, synes jeg du bør la dem få snakke fritt uten deg som tilhører.

Det kan ikke være lett for kjæresten din å snakke med henne når han vet du lytter. Du skal ikke se bort i fra at han da snakker mer til deg (fordi han tror du vil høre sånn og slik) enn til henne.

Slipp kontrollen og la kjæresten din ta den. Jeg synes du skal oppmuntre (ikke mase) kjæresten din til å ha kontakt med barnet, men ikke ved selv å ringe henne. Hun vil antagelig på nåværende tidspunkt synes at du er en utenforstående, at dette ikke er en sak for deg og det vil forverre situasjonen at du blander deg. Det er ikke deg hun vil snakke med nå, men far til barnet.

Det er mer naturlig at du kommer på banen etterhvert. La det komme når det kommer.

Ville det ikke være betryggende for deg å ha en kjæreste som ordner opp i sine egne feilgrep? Du vil vel ikke ha en tøffel til mann?

[Sofline]

Det er basert på hennes oppførsel da...

Han tror det er verre for barnet å bli trukket mellom dem, konstant få høre hvor ille han er, osv - enn å være alene med moren.

Hvis hun vil snakke dritt om han hvis han er til stede i barnets liv, vil hun garantert også gjøre det om han ikke er det. Forskjellen er at er han til stede, eller prøver å være det, vil barnet lære at moren ikke nødvendigvis har rett.