Hva mener andre om henne?

[Lillemus]

Bare vent til første runde med omgangssyke Eller ammetåke...

Nå synes jeg du er stygg, Persille.

[Gjest Persille]

''Den ser jeg også helt klart, og jeg mener at her burde faktisk moren ha tatt et ansvar. Hun visste at han ikke ville dette, hun visste at det ikke var noe mellom dem, og hun har ikke gjort noenting for å forbedre situasjonen i det hele tatt.''

Når ikke moren bruker fornuft, må faren gjøre det. Man kan ikke legge alt ansvaret over på moren.

''Og sånn som situasjonen er nå - så synes jeg faktisk at det må være bedre for barnet å slippe og bli dratt mellom, og heller forholde seg bare til henne.''

Det har du muligens rett i, men barnet vil absolutt ikke ha det best med å vite at faren ikke ønsker kontakt med det. Barn har en tendens til å legge all skyld på seg selv. Da er det bedre at h*n i hvert fall vet at faren gjorde det han kunne og i hvert fall brydde seg. Jeg snakker av erfaring.

''Da er det bedre at h*n i hvert fall vet at faren gjorde det han kunne og i hvert fall brydde seg. Jeg snakker av erfaring.''

Det finnes jo endel skriftlig dokumentasjon fra faren som viser dette - men det hjelper jo lite når mor ser helt annerledes på saken? Barnet vil jo få morens versjon innprentet fra første dag...

[Sofline]

Jeg har ikke lest hele tråden, men det jeg forstår er at du er sammen med en mann som snart skal bli pappa. Du ble sammen med han etter at de var sammen i romjula.

Hvis jeg forstår dette riktig så har dere vært sammen i noen måneder og du omtaler han allerede som din bedre halvdel. Det er ganske raskt i denne situasjonen. Enda raskere at du begynner å kommunisere med denne damen og de kan ikke kommunisere seg imellom. At du har lyst å spørre og grave hva andre mener er helt på trynet. Slikt gjør man ikke.

Dette er ikke ditt ansvar og det beste er at du lar han ta sitt ansvar selv. Du kan ikke styre livet hans fremover. Dette handler om subjektive følelsesladete oppfatninger og du får en romantisk versjon fra han som du godtar. Selvfølgelig han er forelsket i deg nå og du i ham. Vær en støtte for han i bakgrunnen, men ikke styr han. Du kan ikke sjekke meldinger og slikt som han får. Det går bare ikke an.

Ro dette ned og la det flyte. Når barnet er født så kan hende at de kommuniserer bedre. Det må de to finne utav.

Om hun omtaler ham som sin bedre halvdel, kjæreste eller "venn" spiller vel ingen rolle?

[Gjest Persille]

[quote name=Lotte )' timestamp='1187187380' post='3657629]

Etter å ha lest denne tråden er jeg ganske sikker på hva jeg hadde gjort. Jeg hadde forlatt han. Satt forholdet på vent. Han må rydde opp i sine følelser, og det må barnemoren også. De må få starte sitt evt samarbeid uten deg i bildet.

Hvis dere, du og han, fortsatt har hete følelser for hverandre til neste sommer, så kan dere gjenoppta forholdet..?

Forresten, så mangler han åpenbart noen kvaliteter jeg setter høyt, så jeg hadde nok ikke sett meg selv som gammel sammen med han, allikevel...

Men lykke til - dette blir aldri rosenrødt.

Det er ikke et alternativ.

Han har ikke vist noen manglende kvaliteter så langt, og jeg tror ikke han kommer til å gjøre det heller.

Jeg skjønner at han er negativ til at hun skal ha hans barn, og det er helt greit. Det er ikke dermed sagt han fraskriver seg alt ansvar.

Nå har jeg stått på sidelinjen og sett ham prøve å nærme seg flere ganger, og sett det han blir møtt med - så når han sier han ikke vil ha noe med dem å gjøre er det basert på noe annet enn hans ansvarsfraskrivelse.

Faren hans lurte på hva han ville gjøre om han måtte velge mellom henne/barnet - og meg, og han gjorde det klart hva han ville velge da. Derfor kommer jeg aldri til å sette ham i en posisjon hvor han blir nødt til å ta det valget, jeg skal ikke være årsaken til at han ikke treffer barnet sitt.

[Gjest Persille]

Hvis du leser hele tråden ser du at hun ble gravid etter en one night stand før han ble sammen med Persille. :-)

Takker

[Sofline]

''Da er det bedre at h*n i hvert fall vet at faren gjorde det han kunne og i hvert fall brydde seg. Jeg snakker av erfaring.''

Det finnes jo endel skriftlig dokumentasjon fra faren som viser dette - men det hjelper jo lite når mor ser helt annerledes på saken? Barnet vil jo få morens versjon innprentet fra første dag...

Det kan jo hende hun bedrer seg når barnet er født eller har blitt så gammelt at det forstår mer av dette, at hun kommer over bitterheten og tenker på barnets beste.

[Sofline]

Takker

Det får være måte på hva folk skal henge seg opp i. :-)

Min bedre halvdel ble min bedre halvdel ganske fort.

[Gjest Persille]

Jeg har ikke lest hele tråden, men det jeg forstår er at du er sammen med en mann som snart skal bli pappa. Du ble sammen med han etter at de var sammen i romjula.

Hvis jeg forstår dette riktig så har dere vært sammen i noen måneder og du omtaler han allerede som din bedre halvdel. Det er ganske raskt i denne situasjonen. Enda raskere at du begynner å kommunisere med denne damen og de kan ikke kommunisere seg imellom. At du har lyst å spørre og grave hva andre mener er helt på trynet. Slikt gjør man ikke.

Dette er ikke ditt ansvar og det beste er at du lar han ta sitt ansvar selv. Du kan ikke styre livet hans fremover. Dette handler om subjektive følelsesladete oppfatninger og du får en romantisk versjon fra han som du godtar. Selvfølgelig han er forelsket i deg nå og du i ham. Vær en støtte for han i bakgrunnen, men ikke styr han. Du kan ikke sjekke meldinger og slikt som han får. Det går bare ikke an.

Ro dette ned og la det flyte. Når barnet er født så kan hende at de kommuniserer bedre. Det må de to finne utav.

Hva jeg omtaler ham som er jo irrelevant - i en annen situasjon ville jeg brukt navnet hans, men det kan jeg ikke her, derfor bedre halvdel og enkelte steder kjæreste.

Jeg kontrollerer ingenting, han har fortvilt over dette lenge - og har delt alt med meg fra første stund. Jeg trenger ikke be om å få se noe som helst, han forteller alt - fordi han trenger noen å kaste ball med han også.

Jeg har ikke fått noen romantisk versjon i det hele tatt, jeg visste om alt dette før vi ble sammen, faktisk uken etter at hun sa hun var gravid.... Mao har vår relasjon vart i ca syvmåneder nå, og vi har offisielt vært kjærester i snart fire sånn ca.

[Sofline]

Ja, det håper jeg virkelig! For akkurat nå gnager dette veldig mye mer enn nødvendig...

Huff... Jeg synes synd på dere, og jeg synes du er tøff som er sammen med ham til tross for dette. Jeg vet ikke om jeg hadde orket å kjempe med noe sånt på sidelinjen.

[fineline]

Om hun omtaler ham som sin bedre halvdel, kjæreste eller "venn" spiller vel ingen rolle?

Nei det spiller ingen rolle, men jeg synes kanskje at bedre halvdel er tegn på at de er blitt helhet. Jeg ville tatt lenger tid til det enn å presentere noen som venn eller kjæreste. Jeg har mange venner som ikke er "forent" med meg.

Det ligger noef i uttrykket bedre halvdel som stammer fra ektekapsløfte. Det er tidlig hvis hun er klar for det, og det samme gjelder å ta ansvaret for hans ansvar. Det trenger ingen å gjøre selv om de er blitt to halvparter i en enhet.

[Gjest Persille]

Det kan jo hende hun bedrer seg når barnet er født eller har blitt så gammelt at det forstår mer av dette, at hun kommer over bitterheten og tenker på barnets beste.

Ja, det håper jeg jo.

For uansett hva som er sant eller ikke, så er det jo sånn at det vil slå tilbake på barnet om hun sprer for mye dritt om ham nå. Det skal ikke mer til enn at en fyr nevner det han har hørt til kona si om fem år, over hodet på barnet - som igjen forteller det til dette barnet i barnehagen....

Så, man bør begrense negativ omtale i størst mulig grad - fra begge sider.

[Babette]

Det er ganske stor forskjell på hva jeg skriver her for å utveksle tanker med dere - og det man faktisk sier og gjør i virkeligheten.

Jeg har tatt kontakt fordi jeg ville vise at jeg er åpen for en god relasjon med henne, og at om hun trengte hjelp så kunne hun få det.

Men; jeg trenger ikke finne meg i at hun snakker nedsettende om kjæresten min, om meg, om barnet mitt og faren til mitt barn bare fordi hun er skuffet. Da føler jeg faktisk at jeg kan si jeg ikke er interessert i det, og at om hun skal oppføre seg sånn er jeg ikke interessert i noen dialog med henne.

Problemet er at hun ikke gir seg. Selv om jeg ignorerte henne i dagesvis, sendte hun flere meldinger (til oss begge), mail og beskjeder på Facebook. Hun fortsetter og fortsetter - og det eskalerer hele tiden.

Jeg har ikke sagt jeg kan eller vet noe mer enn henne, det eneste rådet jeg har gitt er at hun burde kontakte en advokat for å finne ut hva hun har krav på, hvilke rettigheter barnet har - og hvilke rettigheter faren har.

Og igjen, det var et forsøk på å hjelpe til en bedre dialog -. ikke for å ta kontroll over noe som helst.

Jeg tror du er stressa fordi du ikke har kontroll på denne situasjonen. Du vil rydde opp i alt og ha svar på hvordan dette vil bli i framtida, og særlig vil du ha klarhet i hvordan dette barnet vil innvirke på deres kjærestforhold. Men du kan ikke få disse svarene nå.

Kanskje synes kjæresten din også at du legger deg for mye opp i dette, siden han ikke er så interessert i å snakke om det.

[Sofline]

Nja. Jeg mener i bunn og grunn at han burde ha samvær av hensyn til barnet, barnet burde ikke frarøves det.

Samtidig har jeg sett så mange forhold som har katastrofale samarbeidsproblemer - at det faktisk er til det verre for barna. Foreldre som er egoistiske, tenker på seg selv foran barna, drar dem mellom seg, bruker dem mot hverandre - i det hele tatt.

Nå ser jeg ikke for meg at han er på denne måten, men om hun er sånn må han føye seg etter alt hun sier for å klare å holde en normal tone - og det er uholdbart i lengden.

Det er derfor jeg sier at om jeg tar feil - så mener jeg fortsatt at han burde gjøre en innsats for samvær/oppdragelse, i det hele tatt. Men om det hun viser nå er hennes virkelige jeg, så ser jeg også at dette samarbeidet kommer til å bli så konfliktfyllt - at jeg ikke er så sikker på at det er det beste for barnet at han er inne i bildet. I hvertfall ikke nå....

OK, jeg skjønner hva du mener...

[fineline]

Hva jeg omtaler ham som er jo irrelevant - i en annen situasjon ville jeg brukt navnet hans, men det kan jeg ikke her, derfor bedre halvdel og enkelte steder kjæreste.

Jeg kontrollerer ingenting, han har fortvilt over dette lenge - og har delt alt med meg fra første stund. Jeg trenger ikke be om å få se noe som helst, han forteller alt - fordi han trenger noen å kaste ball med han også.

Jeg har ikke fått noen romantisk versjon i det hele tatt, jeg visste om alt dette før vi ble sammen, faktisk uken etter at hun sa hun var gravid.... Mao har vår relasjon vart i ca syvmåneder nå, og vi har offisielt vært kjærester i snart fire sånn ca.

Det er ikke noe galt i at han deler dette med det. Tvert imot, men for alles del bør du være den lyttende part ikke vise noen form for aktivitet.

Du kan støtte han, men ikke noe mer. Synes kanskje at du burde vise mere forståelse for henne, men jeg kan ikke vite alt som du vet.

Mitt råd igjen er la dette flyte og vær lyttende i bakgrunnen.

[Gjest Persille]

Huff... Jeg synes synd på dere, og jeg synes du er tøff som er sammen med ham til tross for dette. Jeg vet ikke om jeg hadde orket å kjempe med noe sånt på sidelinjen.

Nei, tanken har jo slått meg...

Samtidig har han vist en refleksjonsevne og utholdenhet gjennom alt dette som jeg beundrer ham for. Og vi har kommet mye nærmere hverandre enn jeg har gjort i andre forhold - nettopp fordi det er så ekstremt på et vis.

Men det er litt derfor jeg trenger å vite hvordan hun er. Jeg trenger på å en måte å få bekreftet at det han har sagt, og det jeg har opplevd er sant - at det ikke er noe jeg innbiller meg, eller ser annerledes på fordi jeg ikke er objektiv.

Jeg klarer ikke stole blindt på alt han sier, selv om jeg ikke har noen grunn til å tvile på det. Det er så mange ting som er rare her, f.eks at hun ser for seg at de skulle bli så lykkelige - angivelig basert på ingenting.

Og om vi tar den situasjonen alene - der er _ingenting_ som tyder på at de har hatt noe forhold, ingen venner som vet noe, han har vært bortreist de aller fleste helgene hele vinteren, de bodde ikke i samme by på dette tidspunktet, i det hele tatt...

[pekkaline]

Jeg bruker å svare at de selv må finne ut hvordan en person er. Ofte kommer det frem ting når man sitter noen stk sammen, men jeg liker ikke å snakke om folk som ikke er tilstede, spesielt om det er noe negativt. Enkelte mennesker plumper ut med alt mulig om andre personer, gjerne i vennekretser, og det er noe jeg ikke liker. Da kan man anta at det blir snakket om en selv også, når jeg har gått.......

Hvis du har et negativt bilde av henne nå, så er det nok det du beholder til du hører det motsatte. Jeg ville ventet til jeg hørte noe ved en tilfeldighet....Men det er uten at jeg vet hva dette handler om, for jeg har ikke lest tråden noe særlig...

[Gjest Persille]

Det får være måte på hva folk skal henge seg opp i. :-)

Min bedre halvdel ble min bedre halvdel ganske fort.

*ler*

Vel, jeg hadde kalt ham ved navn i en annen situasjon - men her går jo ikke det. Dessuten er det bare et uttrykk, ikke en stadfestelse av fakta!

[Babette]

Nei, tanken har jo slått meg...

Samtidig har han vist en refleksjonsevne og utholdenhet gjennom alt dette som jeg beundrer ham for. Og vi har kommet mye nærmere hverandre enn jeg har gjort i andre forhold - nettopp fordi det er så ekstremt på et vis.

Men det er litt derfor jeg trenger å vite hvordan hun er. Jeg trenger på å en måte å få bekreftet at det han har sagt, og det jeg har opplevd er sant - at det ikke er noe jeg innbiller meg, eller ser annerledes på fordi jeg ikke er objektiv.

Jeg klarer ikke stole blindt på alt han sier, selv om jeg ikke har noen grunn til å tvile på det. Det er så mange ting som er rare her, f.eks at hun ser for seg at de skulle bli så lykkelige - angivelig basert på ingenting.

Og om vi tar den situasjonen alene - der er _ingenting_ som tyder på at de har hatt noe forhold, ingen venner som vet noe, han har vært bortreist de aller fleste helgene hele vinteren, de bodde ikke i samme by på dette tidspunktet, i det hele tatt...

Hvordan vet du hva vennene vet? Har du spurt dem?

[Gjest Persille]

Jeg bruker å svare at de selv må finne ut hvordan en person er. Ofte kommer det frem ting når man sitter noen stk sammen, men jeg liker ikke å snakke om folk som ikke er tilstede, spesielt om det er noe negativt. Enkelte mennesker plumper ut med alt mulig om andre personer, gjerne i vennekretser, og det er noe jeg ikke liker. Da kan man anta at det blir snakket om en selv også, når jeg har gått.......

Hvis du har et negativt bilde av henne nå, så er det nok det du beholder til du hører det motsatte. Jeg ville ventet til jeg hørte noe ved en tilfeldighet....Men det er uten at jeg vet hva dette handler om, for jeg har ikke lest tråden noe særlig...

Problemet er at jeg ikke kommer til å høre noe ved en tilfeldighet - vi har ingen vi omgås på regelmessig basis begge to...

[Gjest Persille]

Hvordan vet du hva vennene vet? Har du spurt dem?

Jeg har snakket med noen av dem, ja. En av hans nærmeste venner er også en god venn av meg (det var sånn vi møttes), og han vet om alt annet som har skjedd på den fronten. Vi fikk vite dette samtidig.

Og jeg vet vel sånn sett også mer enn jeg egentlig vil om akkurat det der