Hva mener andre om henne?

[Gjest Persille]

Tvert i mot;)

Så da skjønner du at dette plager meg litt?

Jeg trenger å forstå ting, og det gjør jeg ikke med dette...

[Gjest Wita]

Så da skjønner du at dette plager meg litt?

Jeg trenger å forstå ting, og det gjør jeg ikke med dette...

Jeg skjønner at du tenker gjennom saker og ting og det er helt riktig å gjøre. Noe annet ville være dumt.

Men samtidig må du innse at du ikke kan ha full kontroll på alt i livet. Det gjelder alt fra denne situasjonen til når andre skal planlegge å få barn.

Ikke stygt ment, men jeg tror ikke det ganger deg å være så kontollerende. I denne situasjonen vil det ikke gagne kjæresten din heller.

[Gjest Persille]

Jeg skjønner at du tenker gjennom saker og ting og det er helt riktig å gjøre. Noe annet ville være dumt.

Men samtidig må du innse at du ikke kan ha full kontroll på alt i livet. Det gjelder alt fra denne situasjonen til når andre skal planlegge å få barn.

Ikke stygt ment, men jeg tror ikke det ganger deg å være så kontollerende. I denne situasjonen vil det ikke gagne kjæresten din heller.

Det handler ikke om kontroll, jeg vil ikke ha kontroll over situasjonen - jeg vil forstå den, og det gjør jeg ikke nå.

Jeg forstår ikke hvorfor hun har tatt de valgene hun har gjort, og jeg forstår ikke hvorfor hun er som hun er nå...

[Gjest Wita]

Det handler ikke om kontroll, jeg vil ikke ha kontroll over situasjonen - jeg vil forstå den, og det gjør jeg ikke nå.

Jeg forstår ikke hvorfor hun har tatt de valgene hun har gjort, og jeg forstår ikke hvorfor hun er som hun er nå...

Nei det er nok ikke så mange som skjønner hvorfor hun valgte en slik situasjon, men den kan du bare glemme å forsøke forstå og ihvertfall endre på.

[mil1365380270]

Huui! Du liker utfordringer?!!! ;-) Nå har jeg lest i råden her, og det er jammen ikke en enkel situasjon du er i! Tror som Wita, Babette og de at du bare må slenge inn hansken, støtte kjæresten din og se det an. Forstår behovet for å delta, megle og forsøke å få kontroll over situasjonen, men det er ikke opp til deg. Hun er nok, som de andre er inne på, redd og såret.

Hun ble gravid, så noe koseprat har sikkert vært. At de tydeligvis har lagt forkjellig vekt på hva som har skjedd og hva som har blitt sagt er ganske opplagt, ellers ville ikke hun vært singel, skuffet og gravid nå. Hvis det er situasjonen....

Selv om hun er urimelig synes jeg mer synd på henne enn på dere to. Usympatisk som bare det, men hun har det ikke godt. Dere har hverandre hvis dere klarer å samarbeide, hun sitter der alene med magen. Ja, ja, håper det ordner seg for dere alle, ikke minst for den lille håper jeg pappaen ikke gir opp kampen for å være der.

[Gjest Persille]

Huui! Du liker utfordringer?!!! ;-) Nå har jeg lest i råden her, og det er jammen ikke en enkel situasjon du er i! Tror som Wita, Babette og de at du bare må slenge inn hansken, støtte kjæresten din og se det an. Forstår behovet for å delta, megle og forsøke å få kontroll over situasjonen, men det er ikke opp til deg. Hun er nok, som de andre er inne på, redd og såret.

Hun ble gravid, så noe koseprat har sikkert vært. At de tydeligvis har lagt forkjellig vekt på hva som har skjedd og hva som har blitt sagt er ganske opplagt, ellers ville ikke hun vært singel, skuffet og gravid nå. Hvis det er situasjonen....

Selv om hun er urimelig synes jeg mer synd på henne enn på dere to. Usympatisk som bare det, men hun har det ikke godt. Dere har hverandre hvis dere klarer å samarbeide, hun sitter der alene med magen. Ja, ja, håper det ordner seg for dere alle, ikke minst for den lille håper jeg pappaen ikke gir opp kampen for å være der.

''Hun ble gravid, så noe koseprat har sikkert vært. At de tydeligvis har lagt forkjellig vekt på hva som har skjedd og hva som har blitt sagt er ganske opplagt, ellers ville ikke hun vært singel, skuffet og gravid nå. Hvis det er situasjonen....''

Det var en ONS i fylla, hun var der i 40 minutter før hun dro - så voldsomme mengdre koseprat har det nok ikke vært...

[Gjest Haifa]

Strengt tatt vet vi jo at vi er bedre enn dem

Mennene altså....

Her var det da litt forsvar ute og gikk... Jeg kaller og mannen min for min bedre halvdel - Poenget mitt, hvis det var så himla vanskelig å forstå, var at jeg syns det var rart å kalle en fyr sin bedre halvdel DERSOM det var sånn at han hadde gjort ei dame gravid MENS du var sammen med ham...

Men for all del, her må man visst lese hele tråden før man svarer og får med seg at det var jo ikke sånn det var.-Så bare kall ham din bedre halvdel du og lykke til med det hele som du står i. Jeg mener nå fortsatt at det ikke er rart å lure på hva andre syns om henne...

[Lillemus]

Nei, det var ikke sånn ment

Wita skrev at hun ville ha behov for avlastning etterhvert, og for meg som faktisk stort sett er alene med et barn - så vet jeg når jeg trenger det mest. Det var ikke stygt ment i det hele tatt

Ah - jeg leste det vel litt løsrevet og så for meg at du var full av skadefryd - syntes ikke det lignet deg helt. )

[trissie]

Jeg skjønner at du synes dette er moro, og at du mener all skyld faller på ham her - deg om det.

Men jeg var faktisk ute etter tilbakemeldinger på hvordan jeg skal finne ut om dama er så fjern som hun fremstår, eller om hun bare er ille nå pga omstendighetene.

Jeg må nemlig også forholde meg til dette - og svaret på det er avgjørende for hvordan jeg skal gjøre det.

Om hun egentlig er normalt oppgående osv - så skal jeg gjøre en innsats for å få han til å ombestemme seg, av hensyn til barnet. Selv om det er betraktelig lettere for meg om han ikke gjør det!

Men om dette er hennes virkelige jeg - så skal jeg ikke gjøre noenting for at han skal endre syn på det, da har jeg full forståelse for valget han har tatt.

Jeg synes slett ikke dette er morsomt selv om jeg setter det litt på spissen.

Og jeg må si jeg stusser litt, som kvinne!

Fordi jeg er kvinne som har levd noen år, har jeg fundamentalt motsatt innstilling enn deg til dette. For eksempel skriver du at du ikke vil gjøre noe for å endre hans innstilling til henne. ??

Jeg ville gjort det helt motsatt.

Jeg ville gjort mye for å få han til å forstå hennes utgangspunkt. At hun er i en vanskelig psykisk situasjon, hun har hormonsvingninger, hun har sikkert vært mye kvalm og uvel, hun er redd og usikker, føler seg alene og overgitt, alt dette som kjennetegner en helt normal jente som blir alene med sitt barn.

For meg ville det vært avgjørende for forholdet (ditt forhold) å finne ut om han var villig til å vise slik modenhet og sette seg litt inn i hennes situasjon i stedet for å kritisere og avvise.

Så jeg synes ikke dette er "moro"!

Og hvis du lurer... jeg ville faktisk droppet en slik fyr! Og det er det sjelden jeg sier.

[mariaflyfly]

Det handler ikke om kontroll, jeg vil ikke ha kontroll over situasjonen - jeg vil forstå den, og det gjør jeg ikke nå.

Jeg forstår ikke hvorfor hun har tatt de valgene hun har gjort, og jeg forstår ikke hvorfor hun er som hun er nå...

Noen ting kommer man bare ikke til å forstå. Og enkelte mennesker kommer man ikke til å helt forstå seg på.

Jeg tror også at du gjør klokt i å la dette ligge en stund. Slik som Babette sier, tror jeg også at dine forsøk på å være saklig og ryddig bare gjør ting ennå verre.

[morsan]

Jeg følte meg ikke storsinnet i det hele tatt. Men oppdaget at alt er mye lettere når man velger å tenke positivt. Og selve utroskapsepisoden var jo ikke noe verre om det ble barn av det.

Likevel tok det meg flere år å akseptere både situasjonen og barnet, og det er i grunnen det eneste jeg angrer på og beklager.

Skjebnens ironi kunne heller ikke vært mer fullkommen: Han gjorde en annen gravid samtidig som jeg lå alvorlig syk på sykehuset og mistet evnen til å få egne barn. ( Men akkurat det visste jeg ikke der og da. )

''selve utroskapsepisoden var jo ikke noe verre om det ble barn av det.''

Oi, jeg tror garantert at jeg ville ha ment at det ville vært enda verre om det ble barn av det, men all ære til deg for at du ikke følte det slik.

[morsan]

Nei det spiller ingen rolle, men jeg synes kanskje at bedre halvdel er tegn på at de er blitt helhet. Jeg ville tatt lenger tid til det enn å presentere noen som venn eller kjæreste. Jeg har mange venner som ikke er "forent" med meg.

Det ligger noef i uttrykket bedre halvdel som stammer fra ektekapsløfte. Det er tidlig hvis hun er klar for det, og det samme gjelder å ta ansvaret for hans ansvar. Det trenger ingen å gjøre selv om de er blitt to halvparter i en enhet.

Jeg er i grunnen enig med deg i oppfattelsen av ordet "bedre halvdel", selv om jeg ikke legger noe mer i det at Persille brukte dette uttrykket her.

[Babette]

''selve utroskapsepisoden var jo ikke noe verre om det ble barn av det.''

Oi, jeg tror garantert at jeg ville ha ment at det ville vært enda verre om det ble barn av det, men all ære til deg for at du ikke følte det slik.

Det er aldri godt å forutsi slike reaksjoner på forhånd. Generelt vil jeg si at vi tåler mye mer enn vi tror.

[morsan]

Det er aldri godt å forutsi slike reaksjoner på forhånd. Generelt vil jeg si at vi tåler mye mer enn vi tror.

Ja, det har du nok rett i. Og for meg vil det bare være et tenkt tilfelle som man selvsagt grøsser ved tanken på, og som man tenker at det høres helt for j... ut å oppleve, og derfor bare lukker øyne og ører og stenger tanken på det ute. Men når man først står oppe i det, har man jo ikke noe annet valg enn å forholde seg til situasjonen på en eller annen måte.

[Gjest ærlig talt]

Det er ikke et alternativ.

Han har ikke vist noen manglende kvaliteter så langt, og jeg tror ikke han kommer til å gjøre det heller.

Jeg skjønner at han er negativ til at hun skal ha hans barn, og det er helt greit. Det er ikke dermed sagt han fraskriver seg alt ansvar.

Nå har jeg stått på sidelinjen og sett ham prøve å nærme seg flere ganger, og sett det han blir møtt med - så når han sier han ikke vil ha noe med dem å gjøre er det basert på noe annet enn hans ansvarsfraskrivelse.

Faren hans lurte på hva han ville gjøre om han måtte velge mellom henne/barnet - og meg, og han gjorde det klart hva han ville velge da. Derfor kommer jeg aldri til å sette ham i en posisjon hvor han blir nødt til å ta det valget, jeg skal ikke være årsaken til at han ikke treffer barnet sitt.

''Nå har jeg stått på sidelinjen og sett ham prøve å nærme seg flere ganger, og sett det han blir møtt med - så når han sier han ikke vil ha noe med dem å gjøre er det basert på noe annet enn hans ansvarsfraskrivelse.''

Det *kan* også ligge ting bak hennes avvisning dere ikke vet noe om. En bekjent av meg, for å ta et eksempel, ble gravid og hadde to mulige fedre. Underveis i svangerskapet ville hun ikke ha noe med noen av dem å gjøre, og de følte seg nok temmelig avvist begge to underveis. Etter fødselen ble det DNA-tester og gudene vet hva, og to potensielle fedre som, forståelig nok, begge følte seg såret etter måneder med iskulde. Nå endte denne saken godt, min bekjente og barnefaren er nå verdens beste venner og samarbeider kjempegodt om barnet. Så, oppførselen hennes kan skyldes mange ting dere ikke vet *noe* om, og å dømme henne ut fra hormonelle svingninger mens hun er gravid.... Vel, ikke vet jeg, men det er nå en gang sånn at ikke alle liker de samme personene, og personer oppfører seg forskjellig ut fra hvem de omgås. Pluss at dere nok ikke kan se helt bort fra at det ligger mye sårhet i oppførselen hennes, mange gjør så mangt når de er skuffet og lei seg.

[Gjest Persille]

Her var det da litt forsvar ute og gikk... Jeg kaller og mannen min for min bedre halvdel - Poenget mitt, hvis det var så himla vanskelig å forstå, var at jeg syns det var rart å kalle en fyr sin bedre halvdel DERSOM det var sånn at han hadde gjort ei dame gravid MENS du var sammen med ham...

Men for all del, her må man visst lese hele tråden før man svarer og får med seg at det var jo ikke sånn det var.-Så bare kall ham din bedre halvdel du og lykke til med det hele som du står i. Jeg mener nå fortsatt at det ikke er rart å lure på hva andre syns om henne...

Heh, nei - jeg er jo enig med deg, jeg synes heller ikke det er rart

Heldigvis var dette før min tid da - og det er det eneste som er bra med dette!

[Gjest Persille]

Ah - jeg leste det vel litt løsrevet og så for meg at du var full av skadefryd - syntes ikke det lignet deg helt. )

Heh, nei - det var mer ment som at det er veldig greit å si at man skal klare alt alene - men så når man står der er det ikke så greit likevel, og det er gjerne de minste tingene som vipper en av pinnen

[Gjest Persille]

Jeg synes slett ikke dette er morsomt selv om jeg setter det litt på spissen.

Og jeg må si jeg stusser litt, som kvinne!

Fordi jeg er kvinne som har levd noen år, har jeg fundamentalt motsatt innstilling enn deg til dette. For eksempel skriver du at du ikke vil gjøre noe for å endre hans innstilling til henne. ??

Jeg ville gjort det helt motsatt.

Jeg ville gjort mye for å få han til å forstå hennes utgangspunkt. At hun er i en vanskelig psykisk situasjon, hun har hormonsvingninger, hun har sikkert vært mye kvalm og uvel, hun er redd og usikker, føler seg alene og overgitt, alt dette som kjennetegner en helt normal jente som blir alene med sitt barn.

For meg ville det vært avgjørende for forholdet (ditt forhold) å finne ut om han var villig til å vise slik modenhet og sette seg litt inn i hennes situasjon i stedet for å kritisere og avvise.

Så jeg synes ikke dette er "moro"!

Og hvis du lurer... jeg ville faktisk droppet en slik fyr! Og det er det sjelden jeg sier.

''Jeg ville gjort mye for å få han til å forstå hennes utgangspunkt. At hun er i en vanskelig psykisk situasjon, hun har hormonsvingninger, hun har sikkert vært mye kvalm og uvel, hun er redd og usikker, føler seg alene og overgitt, alt dette som kjennetegner en helt normal jente som blir alene med sitt barn.''

Men dette er faktisk noe hun har valgt selv. Hun har tatt avgjørelsen om å bære frem dette barnet alene, vel vitende om at han var i mot det, at det aldri har vært noe forhold mellom dem, og at det aldri kommer til å bli det.

Det er greit at han må ta sin del av ansvaret, men hun kan ikke fraskrive seg sitt likevel.

''For meg ville det vært avgjørende for forholdet (ditt forhold) å finne ut om han var villig til å vise slik modenhet og sette seg litt inn i hennes situasjon i stedet for å kritisere og avvise.''

Han har forsøkt _så_ mange ganger, at du vil ikke tro det. Han har prøvd alle mulige ting jeg kan komme på for å finne ut hva det er hun egentlig vil, hva det er hun vil han skal gjøre, og hvordan hun vil at han skal forholde seg til det - og det er komplett umulig!

Dessuten; kan du prøve å forstå hvordan det er å bli påtvunget et barn du ikke vil ha med en du ikke vil ha barn med? Kan du prøve å tenke deg hva det vil gjøre med deg som menneske? Antagelig ikke! Jeg har levd med dette på daglig basis i snart åtte måneder - og å se hva hun har klart å gjøre med den mannen er faktisk skremmende.

Ja, han hadde sex, ja han kunne latt være, ja han er voksen å må ta ansvar. Men; selv om han er naiv, hun løy for ham. Hun sa det var trygt å ha sex, hun tok ingen angrepille etterpå - og hun har i ettertid innrømmet at hun ikke gikk på noen ting. Det er å lure noen så grovt at jeg for min del aldri ville tilgitt det.

Å sette et barn til verden under sånne omstendigheter er en så egoistisk tanke, at jeg har STORE vanskeligheter med å respektere det! En ting er hva _hun_ ønsker, men hva med hva barnet har rett til? Eller hans ønsker? Hvilken rett har hun til å kontrollere hans liv på den måten?

Jeg kjenner noen dette har skjedd med tidligere, hvor hun (som morsan også forteller) med viten og vilje var på jakt etter en å få barn med, og ingenting annet. Og hun lurte en fyr. Det er faktisk ikke greit....

''Og hvis du lurer... jeg ville faktisk droppet en slik fyr! Og det er det sjelden jeg sier.''

En slik fyr?? Som har vært uheldig, har gjort en innsats for å fikse det, blir møtt av konstant motgang og helvete - og til slutt gir opp? Ok, greit - deg om det.

[mil1365380270]

''Hun ble gravid, så noe koseprat har sikkert vært. At de tydeligvis har lagt forkjellig vekt på hva som har skjedd og hva som har blitt sagt er ganske opplagt, ellers ville ikke hun vært singel, skuffet og gravid nå. Hvis det er situasjonen....''

Det var en ONS i fylla, hun var der i 40 minutter før hun dro - så voldsomme mengdre koseprat har det nok ikke vært...

Høres rart ut, som noe en som vil bagatellisere kommer med.... ? 40 minutter uten at de kjenner hverandre fra før? Ikke noen foranledning, dama bare kommer, har seg, og går igjen? Mener ikke å være ekkel eller noe, men er ikke det litt snodig da...? Godt mulig det var sånn, bare sier hva jeg reagerte på :-)

[Gjest Persille]

Høres rart ut, som noe en som vil bagatellisere kommer med.... ? 40 minutter uten at de kjenner hverandre fra før? Ikke noen foranledning, dama bare kommer, har seg, og går igjen? Mener ikke å være ekkel eller noe, men er ikke det litt snodig da...? Godt mulig det var sånn, bare sier hva jeg reagerte på :-)

De vet hvem hverandre er, de er oppvokst på samme sted, men de har ikke hatt noe med hverandre å gjøre.

De møttes ute, snakket litt i fylla, han gikk hjem og bor rett ved utestedet, ti minutter etterpå sto hun utenfor, og detaljene etter hun kom inn døren har jeg ikke, før hun gikk 40 minutter senere.