Hvordan ville du reagert

[Gjest wernersen]

Om du ble forespeilet å undertegne en særeieavtale?

Ville det lagt en stor demper på alt?

Vet dette er situasjonsbetinget, men kan du prøve å tenke deg det?

Det er en sperre inni meg som ikke vil "selge seg".

Huff, det kommer vel til å bli tatt dårlig i mot tror jeg ...

[Lillemus]

Min eks ville skrive særeieavtale på et hus han arvet, nå hadde det vel vært særeie uansett, men det var helt greit for meg. Til syvende og sist måtte han alikevel selge det huset for å betale meg ut da jeg flyttet ut og han satt igjen med felles hus...

[Lillemus]

Det kommer selvfølgelig an på situasjonen. Min kjære vet godt at jeg aldri kommer til å flytte sammen med ham uten at jeg kjøper meg inn i det han evt. har av eiendom. Jeg vil nekte plent å sitte på hans "nåde" og ikke eie nåla i veggen om det skulle bli slutt.

Man kan jo da argumentere med at "du vil jo ha penger i banken etter salg av egen leilighet", men det er ikke godt nok for meg. Jeg vil eie der jeg bor, det skal svært mye til før eiendom synker veldig i verdi, man kan ikke si det samme om penger på bok.

[soleil]

Så lenge jeg hadde ment at avtalen var rimelig så hadde jeg ikke hatt noe problem med det.

Men det er jo klart at det spørs hvordan en tar opp temaet. Det må gjøres ordentlig. Jeg er litt gnien selv og det er ikke før i det forholdet jeg har nå at jeg har latt mine cder blitt blandet med hans. Litt symbolsk... hehe :-) Nå eide ikke vi så mye før vi ble sammen og det er ikke barn inne i bildet fra før så det er litt mer ukomplisert enn det sikkert er for deres del.

[frosken]

Har du satt deg ordentlig inn i de reglene som gjelder mht formuesfordeling mellom ektefeller? Kanskje regulerer lovverket nettopp det du ønsker å regulere med en særeieavtale. Etter lovendringen som kom for 10-15 år siden, så er det redusert behov for særeieavtaler.

[Gjest wernersen]

Så lenge jeg hadde ment at avtalen var rimelig så hadde jeg ikke hatt noe problem med det.

Men det er jo klart at det spørs hvordan en tar opp temaet. Det må gjøres ordentlig. Jeg er litt gnien selv og det er ikke før i det forholdet jeg har nå at jeg har latt mine cder blitt blandet med hans. Litt symbolsk... hehe :-) Nå eide ikke vi så mye før vi ble sammen og det er ikke barn inne i bildet fra før så det er litt mer ukomplisert enn det sikkert er for deres del.

Det som gjør det komplisert er hverken barn eller formue men en bedrift jeg arvet da foreldrene mine døde i en ulykke. Det høres kanskje rart ut men jeg føler jeg gambler med bedriften hvis jeg ikke får en særeieavtale på den. Man har ett ansvar utover penger.

Uansett så gir dette meg litt av ett magaknip hele situasjonen, ikke noe som er gøy å dra opp nå i en veldig fin periode for oss, men føler det må gjøres nå og ikke til våren, hvis du skjønner.

Håper på forståelse som dere, men man vet jo aldri.

[Gjest wernersen]

Har du satt deg ordentlig inn i de reglene som gjelder mht formuesfordeling mellom ektefeller? Kanskje regulerer lovverket nettopp det du ønsker å regulere med en særeieavtale. Etter lovendringen som kom for 10-15 år siden, så er det redusert behov for særeieavtaler.

Det har jeg ikke, kvier meg for å begynne med undersøking før jeg har luftet dette.

[jubalong70]

Det som gjør det komplisert er hverken barn eller formue men en bedrift jeg arvet da foreldrene mine døde i en ulykke. Det høres kanskje rart ut men jeg føler jeg gambler med bedriften hvis jeg ikke får en særeieavtale på den. Man har ett ansvar utover penger.

Uansett så gir dette meg litt av ett magaknip hele situasjonen, ikke noe som er gøy å dra opp nå i en veldig fin periode for oss, men føler det må gjøres nå og ikke til våren, hvis du skjønner.

Håper på forståelse som dere, men man vet jo aldri.

Jeg synes det hadde vært merkelig om du ikke skulle hatt særavtale når det gjelder bedriften.

Den bør så absolutt gå utenom alt annet ved en evt. deling av boet.

Og er det ikke noe med at det man tar med seg inn i ekteskapet, tar man med seg ut.

Og så må man bli enige om de verdier man opparbeider seg i felleskap.

[laban]

Det som gjør det komplisert er hverken barn eller formue men en bedrift jeg arvet da foreldrene mine døde i en ulykke. Det høres kanskje rart ut men jeg føler jeg gambler med bedriften hvis jeg ikke får en særeieavtale på den. Man har ett ansvar utover penger.

Uansett så gir dette meg litt av ett magaknip hele situasjonen, ikke noe som er gøy å dra opp nå i en veldig fin periode for oss, men føler det må gjøres nå og ikke til våren, hvis du skjønner.

Håper på forståelse som dere, men man vet jo aldri.

Jeg tror svært mange vil ha forståelse for det når det gjelder en bedrift.

Det blir noe annet hvis det hadde vært bolig eller andre mer vanlige eiendeler.

[....AV]

Du har automatisk særeie på det du eier før ekteskapet, så antagelig trenger du ikke en særeieavtale.

[mil1365380270]

Det som gjør det komplisert er hverken barn eller formue men en bedrift jeg arvet da foreldrene mine døde i en ulykke. Det høres kanskje rart ut men jeg føler jeg gambler med bedriften hvis jeg ikke får en særeieavtale på den. Man har ett ansvar utover penger.

Uansett så gir dette meg litt av ett magaknip hele situasjonen, ikke noe som er gøy å dra opp nå i en veldig fin periode for oss, men føler det må gjøres nå og ikke til våren, hvis du skjønner.

Håper på forståelse som dere, men man vet jo aldri.

Etter den nye ekteskapsloven har du særeie på alt du tar med deg inn. Men hvordan man gjør med verdier som øker, altså om det f.eks. er et AS der du har aksjer, det vet jeg ikke. Undersøk med en advokat sånn at du ikke brenner deg. Et firma du har arvet er det etter min mening helt naturlig at du har særeie på :-)

[frosken]

Det har jeg ikke, kvier meg for å begynne med undersøking før jeg har luftet dette.

Dersom du finner ut at lovverket sikrer deg nok automatisk, så trenger du evt. ingen særeieavtale. Les deg opp på formuesordningen mellom ektefeller :-)

[Speak]

Ting skal være rettferdig. DET er viktig. Særeie KAN være rettferdig, men det kan også hende det er urettferdig.

Jeg ville aldri undertegnet en særeieavtale dersom du eier et hus, og jeg flytter inn til deg. Da mener jeg at det som skjer "fra i dag" er felles. Både oppussing, verdistigning osv.

Vanskelig tema, så jeg synes man bør oppsøke advokat.

[soleil]

Det som gjør det komplisert er hverken barn eller formue men en bedrift jeg arvet da foreldrene mine døde i en ulykke. Det høres kanskje rart ut men jeg føler jeg gambler med bedriften hvis jeg ikke får en særeieavtale på den. Man har ett ansvar utover penger.

Uansett så gir dette meg litt av ett magaknip hele situasjonen, ikke noe som er gøy å dra opp nå i en veldig fin periode for oss, men føler det må gjøres nå og ikke til våren, hvis du skjønner.

Håper på forståelse som dere, men man vet jo aldri.

Ville helt klart syns det var greit med særeie på en bedrift. Om feks bedriften etter hvert ikke går rundt økonomisk så er det greit å ha avtalene i orden.

[Sofline]

Ting skal være rettferdig. DET er viktig. Særeie KAN være rettferdig, men det kan også hende det er urettferdig.

Jeg ville aldri undertegnet en særeieavtale dersom du eier et hus, og jeg flytter inn til deg. Da mener jeg at det som skjer "fra i dag" er felles. Både oppussing, verdistigning osv.

Vanskelig tema, så jeg synes man bør oppsøke advokat.

''Jeg ville aldri undertegnet en særeieavtale dersom du eier et hus, og jeg flytter inn til deg. Da mener jeg at det som skjer "fra i dag" er felles. Både oppussing, verdistigning osv.''

Jeg ville heller ikke undertegnet på det. Jeg kjenner en som brente seg på det. Jeg vet ikke om hun hadde særeieavtale, men hun flyttet inn hos mannen sin som hadde kjøpt en gammelt hus til et par hundre tusen. Det var ikke gjort noe særlig med det siden det ble bygd og det var ikke engang dusj i huset. Hun brukte mange av sine penger på å totalistandsette huset, penger hun hadde fått etter å ha solgt leiligheten hun bodde i før de ble gift som var langt mer verdt enn huset. Så ble de skilt, og han fikk huset fordi det stod i hans navn. Verdiøkningen og alt det hun hadde betalt for fikk hun ikke noe igjen for.

[Lillemus]

''Jeg ville aldri undertegnet en særeieavtale dersom du eier et hus, og jeg flytter inn til deg. Da mener jeg at det som skjer "fra i dag" er felles. Både oppussing, verdistigning osv.''

Jeg ville heller ikke undertegnet på det. Jeg kjenner en som brente seg på det. Jeg vet ikke om hun hadde særeieavtale, men hun flyttet inn hos mannen sin som hadde kjøpt en gammelt hus til et par hundre tusen. Det var ikke gjort noe særlig med det siden det ble bygd og det var ikke engang dusj i huset. Hun brukte mange av sine penger på å totalistandsette huset, penger hun hadde fått etter å ha solgt leiligheten hun bodde i før de ble gift som var langt mer verdt enn huset. Så ble de skilt, og han fikk huset fordi det stod i hans navn. Verdiøkningen og alt det hun hadde betalt for fikk hun ikke noe igjen for.

Hadde hun spart på kvitteringer og slikt og kunne "bevist" at hun hadde betalt mye kunne fått igjen dette.

[Sofline]

Du vet at de man eier før ekteskapet, samt arv, automatisk er særeie i ekteskapet? De verdier som blir skapt i ekteskapet er felleseie.

Jeg ville blitt temmelig gretten om jeg ble presentert for en særeieavtale hvis det ikke var særdeles spesielle omstendigheter.

[Sofline]

Hadde hun spart på kvitteringer og slikt og kunne "bevist" at hun hadde betalt mye kunne fått igjen dette.

Hun stolte vel på ham, og var nok i tillegg litt naiv.

Hun gikk ut av ekteskapet med mindre enn hun hadde da hun kom inn, men det var heldigvis før boligprisene ble himmelhøye, så hun fikk kjøpt seg et nytt sted til seg og barna sine igjen, men det er sure penger å tape, synes jeg.

[Sofline]

Det som gjør det komplisert er hverken barn eller formue men en bedrift jeg arvet da foreldrene mine døde i en ulykke. Det høres kanskje rart ut men jeg føler jeg gambler med bedriften hvis jeg ikke får en særeieavtale på den. Man har ett ansvar utover penger.

Uansett så gir dette meg litt av ett magaknip hele situasjonen, ikke noe som er gøy å dra opp nå i en veldig fin periode for oss, men føler det må gjøres nå og ikke til våren, hvis du skjønner.

Håper på forståelse som dere, men man vet jo aldri.

Jeg ville syntes det var greit med særeie på en bedrift.

[Sofline]

Det kommer selvfølgelig an på situasjonen. Min kjære vet godt at jeg aldri kommer til å flytte sammen med ham uten at jeg kjøper meg inn i det han evt. har av eiendom. Jeg vil nekte plent å sitte på hans "nåde" og ikke eie nåla i veggen om det skulle bli slutt.

Man kan jo da argumentere med at "du vil jo ha penger i banken etter salg av egen leilighet", men det er ikke godt nok for meg. Jeg vil eie der jeg bor, det skal svært mye til før eiendom synker veldig i verdi, man kan ikke si det samme om penger på bok.

Så er du enig med meg. Jeg vil heller ikke bo "på nåde" hos noen. Jeg nekter å la samboeren min kjøpe seg leilighet uten at jeg skal være medeier.