Venninneforhold mor - datter

[Hope]

Hei dere,

jeg får til stadighet høre at "mor og datter skal da ikke være så gode venner, man skal ikke ha et venninneforhold til sin mor - det finns da en grense der..." - enten dukker dette opp på jobb, i vennegjengen etc...I det hele tatt, så virker det som dette er en mening som nokså mange har.

Hvorfor det?

Selv har jeg en mor som er så ungdommelig og "kul" ( i mine øyne) at jeg syns det er supert å gå på cafè med henne, shoppe med henne, reise utenlands med henne...

Det har vært slik siden jeg var i tidlig 20-årene. Nå er jeg 32, godt gift og alt det der.

Hva er det som gjør at folk syns det er så rart at man kan være så god venn med sin mor(evt far) ? noen synspunkter?

[laban]

I din alder er det da bare hyggelig. Tror mange bare er misunnlige på dere. Drit i dem.

Mens datteren er barn / tenåring, stiller det seg litt annerledes. Det er nok slike sammenhenger mange av motforestillingene du hører, tar utgangspunkt i. Moren skal ikke være så "jevnaldrende" at datteren vinner en venninne, men mister en mor. Moren skal også være en tydelig voksen og kunne sette grenser. Det betyr ikke at de to skal være uenige om alt eller ikke ha fortrolige stunder.

Men når man er blitt voksen, skal det mye til for at det blir "feil" å ha et godt forhold til moren, så lenge det ikke er snakk om noen unaturlig binding og man også har andre venninner. Mange voksne døtre opplever at det er vanskelig å gjøre hyggelige ting sammen med moren uten at hun også blander seg oppi datterens dagligliv. Fint at dere har klart å unngå denne fellen.

[lex]

I din alder er det da bare hyggelig. Tror mange bare er misunnlige på dere. Drit i dem.

Mens datteren er barn / tenåring, stiller det seg litt annerledes. Det er nok slike sammenhenger mange av motforestillingene du hører, tar utgangspunkt i. Moren skal ikke være så "jevnaldrende" at datteren vinner en venninne, men mister en mor. Moren skal også være en tydelig voksen og kunne sette grenser. Det betyr ikke at de to skal være uenige om alt eller ikke ha fortrolige stunder.

Men når man er blitt voksen, skal det mye til for at det blir "feil" å ha et godt forhold til moren, så lenge det ikke er snakk om noen unaturlig binding og man også har andre venninner. Mange voksne døtre opplever at det er vanskelig å gjøre hyggelige ting sammen med moren uten at hun også blander seg oppi datterens dagligliv. Fint at dere har klart å unngå denne fellen.

u/t

[mrxx]

Det er jo i utgangspunktet bare koselig så lenge du er voksen selv.

Men det finnes en grense for alt, blir båndene for tette, så kan det også føre til at dere rotter dere sammen. At du løper til mor så fort det blir litt rusk i samlivet med din mann og klager din nød til henne, osv.

Noen mødre kan være så frekke at de da blander seg inn i samlivet til datteren og det er i alle fall ikke positivt for mannen, uansett hvordan saken er.

Det hadde ikke jeg likt hvis jeg hadde vært mannen til en slik kvinne.

Noen er sånn og da går det for langt etter min mening.

Det er ikke alt man skal dele med sine foreldre for å si det sånn.

Det gjelder å bruke fornuften og vite hva som skal deles med andre og hvem man skal dele det med.

Vet ikke om jeg klarte å forklare dette på noen god måte, men jeg håper du skjønner hva jeg mener og forskjellen mellom et slikt forhold og vanlig godt forhold.

Men vanlig fornuftig venninne forhold mellom mor og datter er jo bare koselig.

[Gjest hos oss]

I barne- og tenåringsår, har foreldre en rettledende og grensesettende rolle, som lett kan komme i konflikt med et for "venninnepreget" forhold.

Men når du har blitt voksen, ser jeg ikke noe galt i at du reiser med moren din, går på cafe med henne og har et venninnepreget forhold på mange områder.

men som mrxx sier, man må huske at for resten av familien er hun svigermor og mormor osv. Slik at man ikke bruker mamma-venninnen som samtalepartner for absolutt alt. Da får man ha en annen venninne man snakker med slike ting om, som kan være ubehagelig for en svigersønn at svigermor vet alt om.

Har du søsken, er det også viktig at ditt venninneforhold til moren din, ikke gjør søsknene ubekveme.

[Hope]

Det er jo i utgangspunktet bare koselig så lenge du er voksen selv.

Men det finnes en grense for alt, blir båndene for tette, så kan det også føre til at dere rotter dere sammen. At du løper til mor så fort det blir litt rusk i samlivet med din mann og klager din nød til henne, osv.

Noen mødre kan være så frekke at de da blander seg inn i samlivet til datteren og det er i alle fall ikke positivt for mannen, uansett hvordan saken er.

Det hadde ikke jeg likt hvis jeg hadde vært mannen til en slik kvinne.

Noen er sånn og da går det for langt etter min mening.

Det er ikke alt man skal dele med sine foreldre for å si det sånn.

Det gjelder å bruke fornuften og vite hva som skal deles med andre og hvem man skal dele det med.

Vet ikke om jeg klarte å forklare dette på noen god måte, men jeg håper du skjønner hva jeg mener og forskjellen mellom et slikt forhold og vanlig godt forhold.

Men vanlig fornuftig venninne forhold mellom mor og datter er jo bare koselig.

Skjønte godt hva du mente, mrxx - og jeg er så veldig enig. Det er som de andre her også sier, at det er forskjell på alderen...Jeg var ikke akkurat venninne med mamma da jeg var 15 liksom

OG det der med å ikke blande mor/far for mye inn i samlivet, niks, der går grensen. Det blir for nært og for privat etter min mening - dessuten er det viktig å verne om den en er gift med.

I fht søsken, så er det og et poeng - tror nok noen kan støte vekk søsken ved å være ekstra tett med mor eller far...ikke kjekt når noen føler seg utenfor i en familie.

Artig med tilbakemeldinger på dette - da jeg selv ikke forstår hva som er problemet med å være så god venn med sin mor - i denne alderen. jupp, det blir kanskje litt annerledes hvis man er i tenårene hvos mor/far har en grensesettende/oppdragende rolle...