så usikker...

[Gjest kim2rc]

Jeg har nå vært samboer i 15 mnd - han flyttet inn hos meg, og det har fungert helt utmerket - har aldri hatt det så bra før!

Men... nå har vi kjøpt hus... og hjernen min har begynt å surre... om dette er for godt til å være sant, om jeg virkelig kjenner ham, kan jeg virkelig stole på ham osv.. samt tanker som "hjelp! hva har jeg gjort nå??" - JEG trenger da ikke noe hus... hva skjer med MITT liv nå? Kan jeg leve med de "dårlige" sidene hans, - kan han leve med mine?

Kort sagt: en masse tvil og usikkerhet... som gjør meg til en "bitch", føler jeg... jeg henger meg opp i negative ting, - tolker ting helt feil, har reaksjoner som er helt irasjonelle, - lager problemer av ingenting... føler meg skikkelig SÆR...

Før vi flyttet sammen hadde jeg mitt eget liv, - egen leilighet, taklet livet mitt bra, og fikk mye selvtillit av å klare meg selv... hadde mine rutiner og "systemer" og stortrivdes egentlig med å bo alene... (etter 23 års eketeskap) Så kom han ... og jeg falt pladask... noe jeg ikke har angret på ett sekund, - før nå i det siste.

Feil å si at jeg angrer, foresten - for det er ikke det jeg gjør, jeg har bare blitt så fryktelig usikker plutselig... redd for at vi ikke skal klare det...

Er det bare litt "kalde føtter" fordi ting har blitt seriøse så fort? Jeg VIL jo dette. Jeg vil bo sammen med ham, vil ha et liv sammen med ham, men nå føles det plutselig som jeg ikke helt vet hvem han er...

Han har også et langt forhold og 2 barn bak seg, - noe jeg vet lite om egentlig, - iflg ham var det HUN som var/er gal... mens jeg tror at det alltid er to parter i en konflikt, - så NOE må han ha gjort feil også...

Også noe jeg har lurt mye på i det siste...

Føler meg så dum, som lager problemer som ikke er der, og dette plager meg virkelig.

Ser at mye av det skyldes at jeg er usikker på meg selv -"er jeg verdt det - er jeg bra nok?"

Hvor ble det av selvtilliten min? Tryggheten jeg hadde på meg selv da jeg bodde alene?

Jeg vil ha MEG tilbake! Dette er ikke MEG!

Vil ikke være sånn, vil ikke tenke sånn...

[Gjest Silver Fairy]

''Er det bare litt "kalde føtter" fordi ting har blitt seriøse så fort? Jeg VIL jo dette. Jeg vil bo sammen med ham, vil ha et liv sammen med ham, men nå føles det plutselig som jeg ikke helt vet hvem han er... ''

Jeg tror du har fått litt kalde føtter. Du har jo klart deg så fint alene og når dere nå har kjøpt hus sammen kan det virke litt 'endelig', forholdet har blitt "seriøst". Begge har vært i ekteskap tidligere som ikke har gått bra, noe som kanskje gjør deg litt redd for hvordan det skal gå denne gangen.

Ta en liten prat med mannen din om tankene dine uten å så så mye tvil rundt forholdet at han også blir usikker.

[Babette]

Du kan jo kalle det kalde føtter, men det er ikke så enkelt å omstille seg til en ny partner når man kommer fra et så langt ekteskap. Og dette trer nok sterkere fram når man har etablert seg forpliktende gjennom boligkjøp. Jeg tror det går seg til.

[pekkaline]

Det er kanskje bare en overgang? Man stiller seg slike spørsmål ved veiskiller. Dere hadde det fint før, og det fortsetter nok slik også.

[Askeladden2007]

Hei du :-)

Jeg vil si at du er veldig heldig som har funnet en mann som du har flyttet sammen med. Og hus har dere kjøpt også. Jøye meg, så mye fint du har i ditt liv :-)

Den følelsen du har er en viktig følelse. Kjenn på den og observer hvilke tanker som dukker opp.

Etter å lest innlegget ditt to ganger fant jeg ut at essensen i ditt innlegg er: tvil. Dette er en viktig følelse. Hva kommer denne følelsen av? Som regel er det slik at når man har gjort en ting på en måte og så plutselig begynner å gjøre det på en annen måte så kommer denne følelsen frem. Tenk deg et banalt eksempel som dette: du har i alle tider spist middagen når det passet deg. Da du var på besøk hos kjæresten din så spiste han på et spesielt tidspunkt, la oss si klokken 1700. Du spiste den som sagt når det passet deg. Dette var en innøvd vane som hadde blitt automatisk for deg. Men når du og han har flyttet sammen skal plutselig dere begynne å spise klokka 1730. Ser du?

Denne følelsen er fin fordi den gjør deg oppmerksom på hva du må jobbe med. Denne usikkerheten du føler er egentlig en motstand mot forandring. Tvilen sier til deg: I alle år har du gjort det på denne måten og nå skal du gjøre på denne måten.

Som mange har sagt så kan det virke som om du har fått kalde føtter. Men du er ikke alene om dette. Tenk på par som får barn og der begge lurer på om de vil klare å bli gode foreldre for barnet sitt. Den eneste måten å gjøre noe med det er jo ved å ta utfordringen.

Jeg vil råde deg til å bli kjent med deg selv. Hvis det er slik at du i alle år har bodd for deg selv, kan det hende at du i dette nye huset et "personal space" for deg selv. Et rom eller sted der du kan trekke deg tilbake og bare være for deg selv.

Dette ordner seg :-)

Lykke til.