Kan man flytte med ungene hvis man er skilt?

[Gjest gomle]

Jeg har en venninne som bor på en annen kant av landet. Nå er det mulig ekteskapet ryker, og hun har da lyst til å flytte tilbake til hjemstedet sitt. Kan hun det? De har felles barn. Dette går jo ikke dersom de har delt samvær, men kan det fungere dersom faren bare har ungene annen hver helg? Mener det kom regler som sier at man ikke har lov til å flytte langt, men husker ikke hvordan dette var?

[Gjest de burde kommet for lenge siden !]

Reglene er vel ikke kommet, men de er HELDIGVIS på trappene.

Syns venninna di gjør noe forferdelig mot barna sine hvis hun gjør dette !

[Atene]

Hvis hun har omsorgen alene, kan hun flytte hvor hun vil i Norge.

[Gjest gomle]

Reglene er vel ikke kommet, men de er HELDIGVIS på trappene.

Syns venninna di gjør noe forferdelig mot barna sine hvis hun gjør dette !

Hvorfor synes du det? Hun har ingen tilknyting til stedet, det er det hennes mann som har, så jeg skjønner godt at hun vil flytte. Her har hun også hele familen sin, i tillegg til at ungene hennes har masse søskenbarn her, som de kjenner godt ettersom de tilbringer mange uker ferie her hvert år. (Hennes mann har liten familie) Her vil hun kunne få hjelp til barnepass, pluss selskap, der hun er nå har hun ingen, og vil sitte låst og ensom hele tiden. Kan vel ikke være mye å trakte etter hverken for barn eller voksne det?

[Lillemus]

Hvorfor synes du det? Hun har ingen tilknyting til stedet, det er det hennes mann som har, så jeg skjønner godt at hun vil flytte. Her har hun også hele familen sin, i tillegg til at ungene hennes har masse søskenbarn her, som de kjenner godt ettersom de tilbringer mange uker ferie her hvert år. (Hennes mann har liten familie) Her vil hun kunne få hjelp til barnepass, pluss selskap, der hun er nå har hun ingen, og vil sitte låst og ensom hele tiden. Kan vel ikke være mye å trakte etter hverken for barn eller voksne det?

Så du synes ikke det er noe å bry seg om at de ikke får treffe faren sin mer enn en sjelden gang imellom?

[Gjest gomle]

Så du synes ikke det er noe å bry seg om at de ikke får treffe faren sin mer enn en sjelden gang imellom?

Hvis han ikke vil ha dem annen hver uke, så blir det jo litt sjelden uansett da, annen hver helg er jo ikke stort.

[org]

Hvis han ikke vil ha dem annen hver uke, så blir det jo litt sjelden uansett da, annen hver helg er jo ikke stort.

Men er det veeeldig langt unna, sånn at ikke engang annenhver helg vil gå?

[Atene]

Så du synes ikke det er noe å bry seg om at de ikke får treffe faren sin mer enn en sjelden gang imellom?

At man synes argumentene for å flytte veier tyngre enn argumentene for å la være, er ikke ensbetydende med at man "ikke bryr seg om" argumentene mot.

[Sofline]

Reglene er vel ikke kommet, men de er HELDIGVIS på trappene.

Syns venninna di gjør noe forferdelig mot barna sine hvis hun gjør dette !

Hvorfor det? Er det ikke også viktig at mor har det bra. Avstand bør dessuten ikke ha noe å si for hvor ofte barna møter den andre forelderen. Stesøsknene mine har hatt mer kontakt med faren sin, som bor mange timer vekk, enn jeg som hadde faren min i nabobyen.

Og hva er det slags regler som kommer?

[fortsatt..Happiness:o)]

Hvorfor synes du det? Hun har ingen tilknyting til stedet, det er det hennes mann som har, så jeg skjønner godt at hun vil flytte. Her har hun også hele familen sin, i tillegg til at ungene hennes har masse søskenbarn her, som de kjenner godt ettersom de tilbringer mange uker ferie her hvert år. (Hennes mann har liten familie) Her vil hun kunne få hjelp til barnepass, pluss selskap, der hun er nå har hun ingen, og vil sitte låst og ensom hele tiden. Kan vel ikke være mye å trakte etter hverken for barn eller voksne det?

Jeg ble uføretrygdet midt i samlivsbruddet. Har ikke jobb som binder her. Hadde ikke noe nettverk å snakke om fordi jeg hadde vært syk så lenge. Ikke familie i nærheten. Dårlig helse. Mannen min var utro over tid og fant seg en ny dame.

Likevel valgte jeg å bosette meg 5 minutters kjøring fra min eksmann. Som jeg synes er en større dritt for hver dag som går, men som likefullt er far til et barn vi begge satte til verden.

Det er det riktige å gjøre. Ikke ta dem fra hverandre. Nå har jeg bygget meg et nettverk. Hans dame flytter vel snart inn i mitt hus, men jeg ville gjort det samme likefullt.

Jeg mistet det jeg hadde, men bestemte meg for ikke å miste meg selv. Inne i meg visste jeg hva jeg ville følt hvis han tok barnet mitt fra meg. Jeg kunne ikke gjøre det. Jeg ville ikke være slik.

Og det går an å bygge opp et liv fra nær sagt ingen ting.

[Dorthe]

Bortsett fra at det ikke er noe ok for ungene så skjønner jeg ikke at man vil seg selv så vondt som å flytte langt unna faren. Det er faktisk ganske slitsom å ha faren langt borte og liten avlastning som man får når man mister annenhver helg fri.

[Sofline]

Bortsett fra at det ikke er noe ok for ungene så skjønner jeg ikke at man vil seg selv så vondt som å flytte langt unna faren. Det er faktisk ganske slitsom å ha faren langt borte og liten avlastning som man får når man mister annenhver helg fri.

Avstand har ikke noe å si for hvor mye den forelderen barna ikke bor hos følger opp, er min erfaring.

[Gjest fraskilt]

Heldigvis har man fortsatt lov til å flytte selv om man har barn med en mann oppi "gokk".

Jeg bor på samme sted som faren til mine barn, men han stiller nå ikke opp likevel annet enn det han "må". Han hadde sett like lite til sine barn om vi bodde 50 eller 500 mil fra hverandre.

Den som er alene med omsorgen for barn er avhengig av et godt nettverk rundt seg av familie og venner, derfor er det ofte best for barna også at man flytter tilbake dit man kommer fra.

[Dorthe]

Avstand har ikke noe å si for hvor mye den forelderen barna ikke bor hos følger opp, er min erfaring.

Nei, det har du rett i men når den ene foreldren bor 200 mil unna så er det vanskelig å få en skikkelig ordning. Dyrt blir det også.

[Sofline]

Nei, det har du rett i men når den ene foreldren bor 200 mil unna så er det vanskelig å få en skikkelig ordning. Dyrt blir det også.

Joda, men viljen er nå det viktigste, ikke avstand. Selv om man selvsagt ikke kan ses hver uke når man bor tolv timer i bil fra hverandre.

[Dorthe]

Joda, men viljen er nå det viktigste, ikke avstand. Selv om man selvsagt ikke kan ses hver uke når man bor tolv timer i bil fra hverandre.

Jeg er som sagt enig i at viljen er viktig, men når man bor 250 mil fra hverandre og flyturen for barnet koster 3000 kr så har det ikke lenger med vilje å gjøre. Nå bor faren 12 mil unna og toget koster 160 kr tur retur og hvis man ikke er villig til den turen så har det med vilje å gjøre.

[Sofline]

Jeg er som sagt enig i at viljen er viktig, men når man bor 250 mil fra hverandre og flyturen for barnet koster 3000 kr så har det ikke lenger med vilje å gjøre. Nå bor faren 12 mil unna og toget koster 160 kr tur retur og hvis man ikke er villig til den turen så har det med vilje å gjøre.

12 mil er ingenting i våre dager. Men jeg kjenner til tilfeller med kortere avstand hvor faren knapt nok bryr seg med å se ungene et par ganger i året.

[Dorthe]

12 mil er ingenting i våre dager. Men jeg kjenner til tilfeller med kortere avstand hvor faren knapt nok bryr seg med å se ungene et par ganger i året.

Minstemann har ei farmor oppe i gata, det er gangavstand for mistemann mellom oss, som aldri har vært her. Det kaller jeg vond vilje altså.