Jeg mistet i går...

[margerita1365380476]

Jeg var 14 uker på vei i går. Begynte å blø en del på morgenen og skjønte at noe var galt. Da jeg kom til ultra lyd var fosteret borte og jeg måtte ta utskraping av resten.

Føler meg så tom og rar i dag. Det var sikkert en mening med at det ikke skulle bli liv, men likevel...

Dette var mitt 3 svangerskap, de to andre har gått bra.

Jeg vet jeg ikke er den eneste som har opplevd dette og det er bra det skjedde såpass "tidlig". Trodde jeg var trygg etter 12 uker.

Ønsket vel med dette innlegget å høre om andre som har opplevd det samme og forstår hvordan jeg har det nå...

[buzzy]

Jeg ønsker å gi deg en trøsteklem.

Jeg spontanaborterte selv i uke 8. Og jeg håper du får den oppfølgingen du trenger nå i etterkant. Selv opplevde jeg lite medfølelse fra helsevesenets side. Følte at det eneste de fokuserte på var at "du er ikke den eneste som opplever dette. Det er helt vanlig...bla-bla-bla..." Men det var ikke det jeg trengte å høre i samme øyeblikk som jeg fikk vite at jeg hadde mistet min lille skatt...

Når man har kommet til uke 12, har man begynt å tro at det skal gå bra, og da blir det vondt å plutselig oppleve å miste, sånn som du nå har gjort.

Selv ble jeg gravid igjen på første forsøk etter aborten. Det var nok med på å gjøre det lettere for oss. Og jeg håper det vil lykkes for deg å bli gravid igjen når du føler du er klar for det.

*trøsteklem*

[jubalong70]

*Trøsteklem*

[Gjest prust]

Å, så leit! Jeg hadde selv en stor blødning i uke 14 i tredje svangerskap - men for meg gikk det bra.

Håper du har noen gode venner rundt deg som kan trøste deg, for du trenger en od klem nå!

[Linnea78]

Huff da! ikke noe morsomt det. Du skal få en stor klem av meg! Jeg vet hvordan du har det, har opplevd det selv. Håper du blir gravid fort igjen etterpå, det ble jeg.

[Gjest kjent doler]

huff da det var leit.

Har hatt 4 spontanaborter jeg og det er helt forferdelig grusomt.

Lykke til videre iallefall!!

Stor trøsteklem.

[mil1365380270]

Uff, stakkars! Brutalt, særlig siden man tror man er reddet etter 12 uker. Føler virkelig med deg! Håper du snart tør prøve igjen :-)

[margerita1365380476]

Takk for trøst og støtte. Jeg har hatt en utrolig trist dag. Hadde ikke trodd jeg skulle ta det så tungt. Det blir vel bedre etter noen dager håper jeg. Vi prøver igjen senere, ønsker oss veldig et barn til.

[laban]

Det er ikke det minste rart at man tar det tungt når man aborterer såpass sent som i uke 14. Dessverre er det vanlig å miste tidlig i svangerskapet, men det betyr ikke at det er noen bagatell for den som går gjennom det. Det er nok viktig å gi seg selv lov og tid til å sørge når det skjer, i stedet for å forsøke å undertrykke det, ellers kan det bli vanskelig å komme videre.

Vi mistet i ca. uke 11 etter å ha strevd i årevis med å unnfange barn nr. to. Det er faktisk 10 år siden nå, det var en sommer alle syntes var fantastisk, det var nemlig fint vær... Jeg hadde litt andre perspektiver på tingene den sommeren. Det var tøft, men vi klarte både å komme igjennom det og å få minstemann

nesten to år senere.

Jeg synes diktet "Little footprints" av Dorothy Ferguson er vakkert og uttrykksfullt:

How very softly you tiptoed into my world.

Almost silently, only a moment you stayed.

But what an imprint your footsteps have left upon my heart.

[baby-san]

Kjære deg, stor trøsteklem fra meg. Jeg har også mistet da jeg var første gang gravid , det var da i uke 7. Følte meg forrefdelig, alle rund sa at det var normalt, men det føltes langt fra normalt. Men det ikke er noe som du kan gjøre nå, det er bare ta deg den tid du trenger for å komme over det, tillate deg å sorge og la sjelen leges. Det er bare tid som hjelper her.

Jeg trodde selv , som mange andre , at etter 12 uker er det trygt, men så var jeg til min første svangerskapskontroll neste gang jeg var gravid, og da fortalte jordmor at de fleste mister før uke 8-9, en del før uke 12, og så noen procent før uke 16. Dette med 16 uker var jeg ikke klar over, var da selv 16+3 og det kom som sjokk..

Stor klam igjen