bulimi

[Tamika]

Jeg er ei jente på 22 år .Jeg merker at jeg er ekstremt optatt av maten jeg spiser .Jeg prøver å spise så sunt som mulig.Men det erikke altid like lett .Noen ganger tenker jeg kunn på usunn mat .Tanken på sjokolade streifer tankene mine helt til jeg ikke klarer å holde meg lenger .Så dytter jeg i meg sjokolade på null tid .Ettrpå sliter jeg med meg selv .Jeg blir deprimert og sint på meg selv .Føler at jeg må gå meg en tur at jeg må bevege på meg for å bli kvitt sjokoladen .Noen ganger hvis jeg spiser virklig mye kaster jeg opp.

Jeg føler meg ikke pen lenger føler meg som et null.Alt jeg kan se er alle de andre pene tynne velykkede meneskene .

Vekten min går veldig opp og ned .I en periode veide jeg 50 kg på seks månder hadde jeg lagt på meg til 80 kg .

Det hele er helt grusomt.

Hva er det som feiler meg egentlig.Er dette normalt eller er det dette som kalles bulimi.

Er forestten bulimi arvlig.Moren min har det nemlig .

Er det noen andre som har det på samme måte .

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Tamika! Vi sier at en har en spiseforstyrrelse dersom en er overopptatt av mat, vekt, kropp og utseende. Dersom slike tanker og følelser styrer hverdagen din har du nok en spiseforstyrrelse. Vi setter ikke diagnoser her på nettet, men slik du beskiver ditt forhold/ din adferd til mat, vekt, kropp og utseende kan det nok tyde på at du har bulimi. Det er flere såkalte risikofaktorer som vi i dag vet kan være med på å forklare hvorfor enkelte får spiseforstyrrelser. Når det gjelder arvelighet viser tvillingstudier at det angivelig eksisterer genetiske forhold som er med på å øke sannsynligheten både for anoreksi og bulimi.Men hva som arves vet vi ikke foreløpig, alle våre gener er ikke like lett "å få tak på".

Menneskets sårbarhet, individets personlighet, familieforhold, tilknytningen til foreldre,kultur, traumer osv. kan være disponerende faktorer for utvikling av spiseforstyrrelser. Jeg råder deg til å snakke med legen din om hvordan du har det slik at du evt. kan få den hjelpen du er i behov av. Mange har hatt god nytte av en samtale med en ernæringsfysiolog for å få hjelp til å sette opp en kostplan slik at det daglige behov blir dekket og tilpasse seg regelmessige måltider.Kanskje det beste for deg er å snakke med din mor om dette og at dere sammen kan søke hjelp?! Du ønskes lykke til på veien videre!