Utro.

[Gjest Teach.]

I begynnelsen av mai opplevde jeg et "jordskjelv". Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at min kone var utro, hun hadde hatt et forhold til en 14 år yngre mann, hadde bl.a. hatt 3 hotellweekender i forbindelse med jobbreise (lange utenlandsopphold). Forholdet hadde vart et par år. Jeg leste uforvarende en innkommende melding på hennes telefon, jeg fikk hakeslepp, en for meg fremmed mann ønsket henne en god natt, klem, kjærlig hilsen.... Etter å ha tenkt meg om noen sekunder kunne jeg ikke dy meg, jeg åpnet innboksen på telefonen, 113 meldinger fra mannen, mange med seksuelle hentydninger, en med et bilde av hans ståpikk som lengtet etter henne. Jeg åpnet "sendte meldinger", hun beskrev ham som "min drømmemann", "jeg lengter etter å kjenne deg inni meg.." ..."våte drømmer.." Denne utvekslingen av meldinger hadde pågått i hvertfall i to år. Jeg konfronterte henne med det, hun måtte selvsagt tilstå at dette hadde skjedd. Jeg følte det som å få et takras i hodet, dette var noe som jeg ikke i mine fjerneste tanker kunne ha drømt om. Vårt seksualliv hadde de siste årene vært heller labert, mens jeg har en relativt sterk drift, har hun vært heller kjølig. Så lengtet hun altså etter å kjenne ham inni seg... Jeg ba henne i løpet av dagene etterpå å velge om hun ville ham eller meg, men dette var vanskelig for henne. Hun dro på et kurs som skulle avholdes i nærheten av hans hjemsted, jeg skjønte at hun skulle møte ham, men jeg måtte gå hardt innpå henne for at hun skulle innrømme at hun skulle treffe ham. Hun sa at hun ville skåne meg. Hun har ikke bedt om unnskyldning for det hun har gjort, hun har sagt at hun er lei seg for at jeg oppdaget det, og at jeg ikke har fortjent å ha det så vondt som jeg nå har det. Tida etterpå har svingt. De fleste dagene går godt, men så blir jeg overmannet av tunge tanker, dypt deprimert. I midten av juli ba jeg henne gjøre det klart overfor ham at nå måtte det bli slutt, jeg satte det som et ultimatum at hvis hun ville fortsette vårt ekteskap, kunne jeg ikke tolerere at hun ikke visste hvem hun skulle velge. Hun ba om å få vente til etter ferien, så skulle hun gjøre det slutt med ham på sin måte. Vi har vært gift i 27år, har 2 barn i 20-årene, og er vel utad et harmonisk, velfungerende par. Det er nok ingen i vårt nærmiljø som kan tenke seg hva som har skjedd. Jeg har hele tiden vært innstilt på å redde ekteskapet, men enkelte ganger holder det hardt. Det er særlig følelsen av å være så inderlig lurt i så lang tid, av en person som står deg så nær. Tanken på at hun nesten hver kveld og morgen har sendt og mottatt intime meldinger mens jeg har sittet der intetanende. Tanken på de intime stundene deres tynger også. Som en positiv ting vil jeg nevne at vi i denne tiden etter "jordskjelvet" har kommet nærmere hverandre igjen. Vi har til tider fått det mye bedre seksuelt, og vi har pratet mye. Hun har aldri avfeid meg, men stort sett taklet mine tunge perioder. Disse tunge periodene kommer jevnlig. Finnes det noen råd til hvordan jeg kan forkorte disse tunge periodene? Bør jeg fortsatt prøve å redde ekteskapet vårt? Hva bør jeg / skal jeg gjøre?

[Craven]

Jeg vet veldig godt hva du gjennomgår, selv det hun har gjort er nokså mye verre enn hva min samboer i sin tid hadde gjort.

Ved en ren tilfeldig oppdaget jeg hva som hadde foregått via en SMS-tjeneste på nett, der hun hadde sendt meldinger til krypdyret. Det var sterke følelser og av seksuell karakter.

Takras i hodet var jo mildt sagt. Og den svært nedrigende følelse av å ha blitt rundlurt i månedvis. I mitt tilfelle hadde de ikke hatt noe fysisk sammen (jeg fikk visshet om det etter hvert, men skjønte det også på SMS-meldingene), og det reddet oss nok gjennom den aller første tiden.

Etter et tafatt forsøk på å lyve seg ut av dette, la hun så alle kort på bordet. Vi gikk så gjennom noen vanvittige måneder i utrolige bølgedaler.

Hun kutttet selvsagt fyren ut - og jeg sørget dessuten for å konfrontere krypdyret, og satte sterkt press på ham for å ikke røpe dette for hans kone. Det fikk store konsekvenser for ham, og det var og er en god trøst.

Det som reddet vårt forhold, var at hun la seg paddeflat. Og hun fulgte mine nedturer helt til bunns hver gang. Og fortalte igjen og igjen og igjen hva som hadde foregått - og hvorfor.

Etter 15 måneder (ja, så lang tid tok det), kunne jeg så si at jeg hadde kommet over krisen. Det ble likevel flere nedturer, men stadig mindre alvorlig.

Nå har det gått fire år, og vi har det veldig fint i dag. Men jeg stoler ikke på henne, et faktum begge må leve med om vi skal være sammen. Det er prisen vi må betale. Men i likhet med dere, kom vi mye tettere på hverandre, fysisk som psyksisk.

Til deg har jeg å si: Du må sette et mye hardere press på din kone. At hun i denne situasjon faktisk velger å fortsette å møte fyren, er jo ganske så fantastisk. Du kan ikke akseptere det, det er jo helt umulig.

Du vil aldri mer noen gang stole på henne. Kan være du klarer en gang å holde masken - men innerst inne vil du tvile. Hun har jo vist deg at hun ikke nøler med å bedra. Og det over utrolige to år.

Dersom du tror du kan leve med dette, bør du kjempe videre. Men hvis ikke, bør du bryte. Prisen vil være høy uansett hva du gjør, og noe fasitsvar finnes ikke.

[petter smart]

Har du egentlig noe valg?

Denne kvinnen har ingen respekt for deg og ikke særlig mye kjærlighet heller.

En ting er å være utro, men når en blir oppdaget og ikke legger seg flat, men tvert i mot sier en har vanskelig for å velge. Ikke ber hun om unnskyldning og hun oppsøker vedkommende igjen.

Ikke vær en tøffel. Dere har voksne barn så det er ingen hindring. Bryt ut og fortell alle hva som har skjedd. Da vil du få sympati og støtte.

[LarsLur]

Les det du selv har skrevet, lat som det er noen annen som har skrevet det og at du skal gi råd. Prøv rett og slett å se situasjonen som en utenforstående, det kan hjelpe deg å se ting klarere.

I min verden er i alle fall svaret klart. Sånn som hun kan lyve deg rett i ansiktet er jeg ikke i tvil om at hun vil gjøre det igjen. Jeg vet av erfaring at du har det vondt nå, men jeg er overbevist om at den beste sjansen du har til å få et normalt lykkelig liv igjen er å bryte ut så kort og tverrt som et punktum .