Kona utro med kollega

[Gjest 777Gabriel]

Jeg la inn et innlegg her tidligere fordi at jeg mistenkte min kone for å være utro. Fikk veldig mange nyttige tilbakemeldinger dengang. I sommer kom alt "endelig" frem i lyset; hun hadde hatt et forhold til en kollega og vært utro. Hun var på det tidspunktet egentlig villig til å bryte ut av familien for hans skyld men han ville ikke. Han ville bli hos sin kone. Eller mere korrekt; han ville gjerne ha min kone men klarte ikke å bryte med egen familie og alt dette ville føre med seg av økonomisk og praktisk karakter. Men utifra hva min kone har fortalt har han et ganske dødt forhold til sin kone men det fungerer ok på det praktiske plan. Ihvertfall; etter dette forandret min kone seg helt. Hun har skjønt hvordan han er og føler seg utnyttet og syns han har vært en feig dust. Etter dette har vi hatt det veldig fint sammen på alle plan. Snakket ut om alt. Hun har felt mange tårer og angrer på det hun har gjort. Vi har hatt masse nærhet og er bestemte på å legge dette bak oss. Kona søker nå på nye jobber. Det er en ting jeg likevel synes er vanskelig; at hun skal jobbe sammen med ham til ny jobb dukker opp. Egentlig vil jeg ikke at hun skal se han mer i det hele tatt. Kona sier at det ikke er problematisk for henne, at hun er ferdig med han. Men kan man bli ferdig med en slik sak så fort? En hun var villig til å ofre mann og familie for bare for fire uker tilbake? Hva hvis kona hans finner ut hva som er skjedd og kaster han på dør. Vil min kone da fortsatt holde på det valget hun har gjort. Jeg tror det, men dette plager meg selvsagt mye fordi det var han som trakk seg ut og ikke henne. Syns det er vanskelig og har sagt det til kona. Hun kan ikke si annet at for henne går det greit å forholde seg til på jobben. Hun er ferdig med han. Jeg er likevel redd for at hun gambler både med sine egne og mine følelser selv om jeg virkelig tror på den forandringen som har skjedd hos henne. Det skal sies at min kone er særdeles pliktoppfyllende og det vil bli svært problematisk på jobben hennes dersom hun slutter på dagen. Synes dette er vanskelig å forholde seg til. Hun prater jo med ham hver dag (han er sjefen hennes) og hun kommer hjem og prater om julebord, lønnsforhandlinger og andre ting de har snakket om. Jeg ønsker å bygge opp tilitt til henne igjen men det tar lengre tid i denne settingen, selv om jeg takler det ok. Tror likevel det vil være en faktor som gjør at prosessen med å legge ALT bak oss vil ta lengre tid enn det ellers ville gjort. Syns dere der ute at hun bør slutte i jobben?

Når alt kommer til alt må jeg jo bare stole på henne, men vi må jo finne de riktige løsningene sammen. Håper på kommentarer fra alle dere kloke der ute med livserfaring og visdom.

[Gjest Vanillin]

Det er nok bare å innse det, HUN er den som skal bygge opp tillit igjen.

Det er hennes oppgave hvis hun ønsker tilgivelse.

Du vil ikke ha noen mulighet til å GI tillit eller ha tillit så lenge hun er på jobb! Det vil knuse deg som i en skruestikke, dessverre.

Og det tror jeg du like godt kan fortelle henne.

Du kan si at du ikke krever at hun slutter, men at hun DERSOM hun ønsker å bygge opp tilliten igjen ikke bør treffe han.

Jeg har selv vært utro og gått gjennom dette. Dramatiske valg med dramatiske konsekvenser krever drastiske tiltak.

[Babette]

Vanligvis er jeg veldig positiv til folk som er villig til å gi den utro partneren og forholdet en ny sjanse. Men ærlig talt: Dette lukter svidd.

Hun ville egentlig skille seg og velge ham, men fordi han trekker seg, snur hun helt om og føler seg utnyttet osv. Pluss at hun plutselig har fått varme følelser for deg igjen.

Jeg synes hun høres beregnende og kynisk ut, og er en type som ikke takler å bli alene. Får hun ikke den hun helst vil ha, vender hun seg til deg, som hun vet hun fortsatt har.

Hvis hun virkelig elsket deg, ville hun ha lagt seg flat med en gang forholdet ble oppdaget, uansett om han ville ha henne eller ikke.

Er det greit for deg å rykke opp fra reserveplass?

Jeg beklager at jeg ikke svarer på det du egenetlig spør om, men det at de fortsatt jobber sammen synes jeg er for bagatell å regne i denne situasjonen.

[trissie]

Jeg vet det er mulig å være så kynisk i utgangspunktet, men likevel klare å snu forholdet til noe godt.

Og jeg er en forkjemper for det å kjempe for det man er glad i.

MEN, her er det du som er nødt til å ta vare på ditt egenverd og selvtillit. Det er den hun bryter ned nå!

Jeg er enig med hun som sier det er hun som må gjenvinne din tillit, ikke du som skal bygge tillit.

Det er kun en eneste måte for henne å bygge opp tillit til seg selv på, og det er å bevise noe!

Og jeg tror i din situasjon at jeg ville tenkt nøye over dette, flyttet selv eller bedt henne flytte. Mange prøver seg på en "spansk", å la det gli over for å fortsette å ha mannen gående på tå hev.

Det fungerer ikke, og da er det bedre for deg at hun faktisk må ha noen alvorlige konsekvenser, blir nødt til å tenke over hva hun har gjort MOT deg. Og så rette det opp igjen.

Det er hun som må vinne deg tilbake, ikke omvendt!

Hadde hun ikke vært utro, men bare gått fra deg, kunne det vært omvendt. Da kunne hun anvendt uttrykk som mistet tillit, mistet følelser osv..

Men nå har hun BRUTT tillit, og dermed er situasjonen helt motsatt.

Flytt, og hold deg borte til hun gjør noe aktivt, det er mitt råd.

[trissie]

Må tillegge noe -

Det er ikke farlig å vise skuffelse og kjærlighet, men det er ikke særlig godt å straffe. Hun må få oppleve et visst håp når du ber henne flytte evt. trekker deg bort selv.

Like viktig er det at du gir signaler om at du tar selvkritikk på områder du sikkert vet du kan se nærmere på i din egen rolle.

[petter smart]

Du er jo tydeligvis andrevalget. Hun ville egentlig ha den andre, men når han ikke ville så var du bra nok. Vil du klare å leve med dette? Personlig hadde jeg ikke det.

Du vet aldri om hun vil være utro igjen, eller om hun går tilbake til han (spesielt dersom han bryter med sin kone). Vil du klare å leve med denne usikkerheten?

Hadde hun lagt seg flat med en gang du oppdaget utroskapet og brutt med han og jobbet for å gjenopprette tilliten i forholdet, så hadde det vært noe å jobbe videre med.

[Gjest]

Du er jo tydeligvis andrevalget. Hun ville egentlig ha den andre, men når han ikke ville så var du bra nok. Vil du klare å leve med dette? Personlig hadde jeg ikke det.

Du vet aldri om hun vil være utro igjen, eller om hun går tilbake til han (spesielt dersom han bryter med sin kone). Vil du klare å leve med denne usikkerheten?

Hadde hun lagt seg flat med en gang du oppdaget utroskapet og brutt med han og jobbet for å gjenopprette tilliten i forholdet, så hadde det vært noe å jobbe videre med.

Hallo igjen

Takk for tilbakemeldinger. Som noen av dere påpeker så var jeg andrevalget på et tidspunkt. Dette er selvsagt vanskelig å tenke på. Det jeg likevel prøver å vektlegge overfor megselv er at hun på det tidspunktet var forelsket. I en forelskelse kan det vel være lett å se seg blind på hva man har og miste litt fotfeste i livet generelt? Nå som hun har fått føttene på jorda igjen sier hun at hun ser hvor feil hun tok og hun angrer på det hun har gjort. Hun ser ting hos den andre som hun missliker og hun skjønner ikke hva hun så i ham i forhold til meg. Dette må jeg tro på. Dersom jeg velger å ikke tro på dette blir det umulig å leve videre sammen. Da er jeg jo i værste fall en løsning til noe bedre dukker opp. Slik jeg opplever at vi har det nå er ikke det tilfelle. Vi skal komme gjennom dette sammen og legge dette bak oss. Det er ihvertfall mitt mål.