se her please!

[Gjest linnærle]

Jeg har blitt sammen med en veldig hyggelig gutt. Vi er begge 31 år. Har vært sammen i ca 3 mnd, og er kjempeforelska. Men han har en sønn på 3 år, og har han 50 %, så det er ikke så ofte vi får sett hverandre.

Lurer litt på om hvilke problemer som kan oppstå når den ene parten har barn fra før. Hørt at 9 av 10 opplever problmer pga dette etterhvert. Jeg syns også selv det er et lite "turn off" at han har barn med en annen. Er liksom ikke så veldig interessert i andres unger, er jo Han jeg er interessert i , ikke ungen...Noen som har noen erfaringer, på godt og vondt? Ps: har ingen barn selv ennå.

[Gjest cmer]

Hei ja.

Har du valgt å bli sammen med en med barn, må du jo bare gjøre det beste ut av det.Barnet var der jo først. Kan hende han også synes at det er en TURN OFF at du ikke er særlig interessert i det viktigste i livet hans.

Synes

[Gjest prust]

Tror det er viktig for deg å erkjenne at denne mannen virkelig HAR et barn fra før, at denne gutten alltid vil ha førsteplass i pappaens liv.

Forstår at det kan være vanskelig, men vil du ha mannen, får du gutten med på kjøpet også, og du vil måtte forholde deg til ham også, selv om det er mannen du er forelska i.

For noen byr dette på problemer, for andre går det greit.

Lykke til!!!!

[kaffepiken]

Jeg tror at det største problemet med et slikt forhold, oppstår hvis den nye partneren innerst inne ikke klarer å akseptere at partneren har barn fra før. I starten lar det seg skjule, men etter hvert som hverdagen setter inn, vil det bli synlig for din partner. Det vil nok være en betydelig turn-off for ham hvis det går opp for ham at du ønsker at barnet hans ikke eksisterte..

Barnet vil alltid være der, og du må være forberedt på - og være villig til å akseptere - at barnets behov går foran dine. Sånn er det nemlig å være forelder. Hvis du ikke klarer å akseptere og godta at det må være sånn, tror jeg det blir vanskelig for deg å ha et forhold til denne mannen på lang sikt.

Det er sikkert lurt at han venter med å introdusere deg for barnet inntil forholdet er mer etablert. Men hvis forholdet skal vare må du jo på et tidspunkt forsøke å engasjere deg i å bli kjent med barnet.

[Gjest Valnøtt]

Jeg ville likt å vite at min nye kjæreste syntes det var turn off at jeg har barn før jeg ble for involvert i forholdet. Da hadde det vært dessto greiere å kvitte meg med vedkommende nemlig...

Har du funnet en med barn, så har du funnet to - ikke en. Pluss en eks tilogmed. Og du må forholde deg til hele gjengen. Du må elske den lille ungen så høyt at du går i krigen for ham hvis det trengs. Og vet du allerede nå at du ikke er på vei mot de følelsene så synes jeg du skal være ærlig mot faren og si fra før du kanskje blir involvert i livet til et barn som lærer seg å elske deg uten at du møter ham med samme kjærlighet tilbake.

[Lillemus]

Jeg ville likt å vite at min nye kjæreste syntes det var turn off at jeg har barn før jeg ble for involvert i forholdet. Da hadde det vært dessto greiere å kvitte meg med vedkommende nemlig...

Har du funnet en med barn, så har du funnet to - ikke en. Pluss en eks tilogmed. Og du må forholde deg til hele gjengen. Du må elske den lille ungen så høyt at du går i krigen for ham hvis det trengs. Og vet du allerede nå at du ikke er på vei mot de følelsene så synes jeg du skal være ærlig mot faren og si fra før du kanskje blir involvert i livet til et barn som lærer seg å elske deg uten at du møter ham med samme kjærlighet tilbake.

''Du må elske den lille ungen så høyt at du går i krigen for ham hvis det trengs''

Veeel... Det tror jeg ingen biologiske foreldre forventer. ) Jeg forventer at stemor og stefar bryr seg om ungene og handler til deres beste (innen rimelighetens grenser), men at de skal elske ungene like høyt som pappan og jeg, nei det forventer jeg slettes ikke.

[Gjest Valnøtt]

''Du må elske den lille ungen så høyt at du går i krigen for ham hvis det trengs''

Veeel... Det tror jeg ingen biologiske foreldre forventer. ) Jeg forventer at stemor og stefar bryr seg om ungene og handler til deres beste (innen rimelighetens grenser), men at de skal elske ungene like høyt som pappan og jeg, nei det forventer jeg slettes ikke.

Nei, kanskje ikke like høyt som jeg selv gjør, men nok til at man i det minste reiser i krigen :-) Kanskje jeg egentlig har litt lav terskel for å dra i krigen.....?

Spøk til side: Man må være så glad i stebarnet sitt at man tåler at ungen trasser og kaster opp og at planer plutselig endres og alt det andre som hører foreldreskapet til. Heldigvis er jeg heldig selv, og har en samboer som forguder ungene. Og nettopp derfor har jeg også skjønt at det hadde aldri fungert for ungene på noen annen måte, ihvertfall ikke her i huset.