utroskap

[historie]

Hei. Jeg hadde et forhold over en tid mens jeg var forlovet, nå er dette 28 år siden og jeg fortalte dette til min mann før forholdet ble avsluttet. Vi har nå vært gift i 24 år og har to voksne barn. Det har vært mye bebreidelser gjennom årene, men det har vært mest de siste to årene. Min mann spør om alt mellom himmel og jord, og mye av det han spør om har jeg glemt. Er jeg unormal fordi jeg vil fortrenge dette. Må jeg ta alt dette opp igjen dersom det skal kunne bli ro. Jeg har ikke vært utro siden. Mannen min vil ikke at jeg skal reise noe sted uten ham, ikke på tur med jobben heller. Han har prøvd Tankefeltterapi, men fikk ikke ønsket resultat. Kan hypnose eller gestaltterapi hjelpe. Kan han egentlig komme ut av det på egenhånd? Er det noe håp uten at jeg skal slutte å jobbe og bare være der han er så han ser meg?

[mrxx]

Herre-min-jesus, gnager han på dette nå, 28 år senere? Det kan ikke være mulig, forsto jeg dette riktig?

Han må være ekstremt sjalu hvis dette er et tema så lenge etterpå og han ikke har noen grunn til å mistenke deg lenger for å drive med noe konklimonke.

Det er tydelig at det ikke alltid er det beste å si noe.

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Din situasjon bekrefter til fulle hvor dypt utroskap sårer og hvor vanskelig det er å legge bak seg. Etter at utroskap er erkjent av en part er det ofte slik at den parten som har vært uro har svært lite behov for å snakke mer om det, det er tvert imot en stor belastning å få rippet opp alt. Den utro har hatt store belastninger med dårlig samvittighet, følelse av svik og negative tanker om seg selv som partner. Det er forståelig og helt normalt at den utro part ønsker å legge dette bak seg, det er også helt nødvendig for å vende seg mot sin partner igjen. For den som utroskapet er begått mot, kjennes det ofte helt motsatt. Han, din mann i ditt tilfelle, starter hele sin prosess i det øyebliket du fortalte ham om forholdet til er 3.part. Han har behov for å snakke om det og vite hva det har vært og ikke vært for deg. Mange vil ha alle detaljer på bordet, som hvor mange ganger dere hadde sex, hvor og hvordan. Min erfaring er at det kan være mer belastende å få for mange slike detaljer på netthinnen. De kan fungere som en indre film som går og går og gjør at partneren bare bruker enda lenger tid på å komme videre. Det er allikevel helt nødvendig å snakke mye om det din mann trenger, og jeg vet ikke hvorvidt dere gjorde det den gang dette skjedde. Mye tyder på at dere bør ta en ny runde hvor du "tar alt dette opp igjen" som du uttrykker det. Det viktigste du da kan bidra med er å uttrykke anger på det du gjorde og ta ansvar for at du sviktet ham på et så tidlig stadium i forholdet. Du må ikke falle for fristelsen å pynte på det, eller argumentere mot ham, men stå 100% i sviket. Det er også bra om du kan si noe om hva du har lært, at du aldri kommer til å være utro igjen og at dere begynner på tillitsbyggingen. Det kan kanskje være en ide å bruke en helg i sin helhet på dette, men at poenget med det er å legge saken død til et tidspunkt om feks 3 mnd hvor du igjen spør ham hvordan det går med tankene hans rundt ditt utroskap. Det er svært belastende for dere begge at dette tema dukker opp hele tiden. Å slite med en annens utroskap er vanskelig å komme gjennom helt på egenhånd. Han er avhengig av din bistand for å være i stand til å tilgi og bygge opp tillit igjen. Du må vise anger og be ham om tilgivelse, du må vise tydelig at det er han du vil ha og du må ha en adferd som inngir tillit. Jeg har derfor størst tro på at dere må samarbeide for at han skal få det bedre rundt dette. Det er ingen løsning at du skal gi opp ditt liv og sitte ved hans side resten av livet. Det er allikevel svært viktig at du innserat at tilliten er skadet og at dere finner ut hva som skal til for at han kan tåle at du er borte fra ham. For noen hjelper det f.eks. å ha avtale om en sms i timen, at man er restriktiv med alkohol når man er ute alene eller at man har en klar avtale om tidspunkt for å komme hjem. Å bygge opp tillit igjen er en lang og møysommelig prosess, men ved bevissthet og hardt arbeid er det mulig å få til.

[Gjest Valnøtt]

Din situasjon bekrefter til fulle hvor dypt utroskap sårer og hvor vanskelig det er å legge bak seg. Etter at utroskap er erkjent av en part er det ofte slik at den parten som har vært uro har svært lite behov for å snakke mer om det, det er tvert imot en stor belastning å få rippet opp alt. Den utro har hatt store belastninger med dårlig samvittighet, følelse av svik og negative tanker om seg selv som partner. Det er forståelig og helt normalt at den utro part ønsker å legge dette bak seg, det er også helt nødvendig for å vende seg mot sin partner igjen. For den som utroskapet er begått mot, kjennes det ofte helt motsatt. Han, din mann i ditt tilfelle, starter hele sin prosess i det øyebliket du fortalte ham om forholdet til er 3.part. Han har behov for å snakke om det og vite hva det har vært og ikke vært for deg. Mange vil ha alle detaljer på bordet, som hvor mange ganger dere hadde sex, hvor og hvordan. Min erfaring er at det kan være mer belastende å få for mange slike detaljer på netthinnen. De kan fungere som en indre film som går og går og gjør at partneren bare bruker enda lenger tid på å komme videre. Det er allikevel helt nødvendig å snakke mye om det din mann trenger, og jeg vet ikke hvorvidt dere gjorde det den gang dette skjedde. Mye tyder på at dere bør ta en ny runde hvor du "tar alt dette opp igjen" som du uttrykker det. Det viktigste du da kan bidra med er å uttrykke anger på det du gjorde og ta ansvar for at du sviktet ham på et så tidlig stadium i forholdet. Du må ikke falle for fristelsen å pynte på det, eller argumentere mot ham, men stå 100% i sviket. Det er også bra om du kan si noe om hva du har lært, at du aldri kommer til å være utro igjen og at dere begynner på tillitsbyggingen. Det kan kanskje være en ide å bruke en helg i sin helhet på dette, men at poenget med det er å legge saken død til et tidspunkt om feks 3 mnd hvor du igjen spør ham hvordan det går med tankene hans rundt ditt utroskap. Det er svært belastende for dere begge at dette tema dukker opp hele tiden. Å slite med en annens utroskap er vanskelig å komme gjennom helt på egenhånd. Han er avhengig av din bistand for å være i stand til å tilgi og bygge opp tillit igjen. Du må vise anger og be ham om tilgivelse, du må vise tydelig at det er han du vil ha og du må ha en adferd som inngir tillit. Jeg har derfor størst tro på at dere må samarbeide for at han skal få det bedre rundt dette. Det er ingen løsning at du skal gi opp ditt liv og sitte ved hans side resten av livet. Det er allikevel svært viktig at du innserat at tilliten er skadet og at dere finner ut hva som skal til for at han kan tåle at du er borte fra ham. For noen hjelper det f.eks. å ha avtale om en sms i timen, at man er restriktiv med alkohol når man er ute alene eller at man har en klar avtale om tidspunkt for å komme hjem. Å bygge opp tillit igjen er en lang og møysommelig prosess, men ved bevissthet og hardt arbeid er det mulig å få til.

Mener du VIRKELIG at hun skal legge hodet på blokka, angre, ha sterke følelser av å være en sviker, be om tilgivelse osv osv, for noe som skjedde for snart TREDVE ÅR siden??? Når kan man kreve at den andre blir ferdig med gammelt skrot i et forhold???

[Gjest synes jeg da]

Din situasjon bekrefter til fulle hvor dypt utroskap sårer og hvor vanskelig det er å legge bak seg. Etter at utroskap er erkjent av en part er det ofte slik at den parten som har vært uro har svært lite behov for å snakke mer om det, det er tvert imot en stor belastning å få rippet opp alt. Den utro har hatt store belastninger med dårlig samvittighet, følelse av svik og negative tanker om seg selv som partner. Det er forståelig og helt normalt at den utro part ønsker å legge dette bak seg, det er også helt nødvendig for å vende seg mot sin partner igjen. For den som utroskapet er begått mot, kjennes det ofte helt motsatt. Han, din mann i ditt tilfelle, starter hele sin prosess i det øyebliket du fortalte ham om forholdet til er 3.part. Han har behov for å snakke om det og vite hva det har vært og ikke vært for deg. Mange vil ha alle detaljer på bordet, som hvor mange ganger dere hadde sex, hvor og hvordan. Min erfaring er at det kan være mer belastende å få for mange slike detaljer på netthinnen. De kan fungere som en indre film som går og går og gjør at partneren bare bruker enda lenger tid på å komme videre. Det er allikevel helt nødvendig å snakke mye om det din mann trenger, og jeg vet ikke hvorvidt dere gjorde det den gang dette skjedde. Mye tyder på at dere bør ta en ny runde hvor du "tar alt dette opp igjen" som du uttrykker det. Det viktigste du da kan bidra med er å uttrykke anger på det du gjorde og ta ansvar for at du sviktet ham på et så tidlig stadium i forholdet. Du må ikke falle for fristelsen å pynte på det, eller argumentere mot ham, men stå 100% i sviket. Det er også bra om du kan si noe om hva du har lært, at du aldri kommer til å være utro igjen og at dere begynner på tillitsbyggingen. Det kan kanskje være en ide å bruke en helg i sin helhet på dette, men at poenget med det er å legge saken død til et tidspunkt om feks 3 mnd hvor du igjen spør ham hvordan det går med tankene hans rundt ditt utroskap. Det er svært belastende for dere begge at dette tema dukker opp hele tiden. Å slite med en annens utroskap er vanskelig å komme gjennom helt på egenhånd. Han er avhengig av din bistand for å være i stand til å tilgi og bygge opp tillit igjen. Du må vise anger og be ham om tilgivelse, du må vise tydelig at det er han du vil ha og du må ha en adferd som inngir tillit. Jeg har derfor størst tro på at dere må samarbeide for at han skal få det bedre rundt dette. Det er ingen løsning at du skal gi opp ditt liv og sitte ved hans side resten av livet. Det er allikevel svært viktig at du innserat at tilliten er skadet og at dere finner ut hva som skal til for at han kan tåle at du er borte fra ham. For noen hjelper det f.eks. å ha avtale om en sms i timen, at man er restriktiv med alkohol når man er ute alene eller at man har en klar avtale om tidspunkt for å komme hjem. Å bygge opp tillit igjen er en lang og møysommelig prosess, men ved bevissthet og hardt arbeid er det mulig å få til.

Unnskyld meg, men har du virkelig lest innlegget godt nok?

Det er ikke det at svaret i seg selv virker så ille. Problemet er at det høres mer ut som om du svarer noen andre. En annen utroskapshistorie.