"Samvær" med far

[Gjest Plaget X]

Min eks elsker å plage meg. Han bruker barna for å gjøre livet så surt han kan for meg og min nye samboer. Datteren min på 11 år skal i utgangspunktet være hos sin far 2. helg fra fredag til søndag kveld. For å bevise at han har makt unnlater han å hente barnet til rett tid. Han kommer med forslag om at han kanskje henter fredag eller lørdag... Dette er slitsomt for oss og vi vet ikke hva vi skal forholde oss til. Dersom jeg skal ut med min samboer må vi alltid ta forbehold om at barnet ikke blir hentet. Dette har pågått i 2.5 år!! Er det noen som vet hvor vi skal henvende seg for å få hjelp og råd?

Det hører med til historien at vi har en rettslig avgjørelse på samværet.

[løvinne71]

Stakkars barn, tenker jeg! Det kan ikke være særlig morsomt å føle

at faren tar så lett på samværet, og det er jo rart at han ikke forstår selv

at dette til syvende og sist går mest utover barnet - og faktisk også ham selv!

Barnet vil jo erfare at faren ikke er til å stole på, og at h*n ikke kan forholde seg til

at han holder avtaler.

Dette vil jo falle tilbake på ham, når barnet om få år er istand til å velge selv hvor

mye kontakt h*n vil ha med sin far.

Jeg vet sannelig ikke om det er noen hjelp å få fra det offentlige i slike tilfeller.

Domstolene kan jo fastsette samværsavtaler på papiret, men har vel liten mulighet til å sørge for at de blir fulgt opp i praksis. Så hvis din ex ikke henter/leverer barnet til avtalte tider, er det nok ingen som kan "tvinge" ham til det.

Du derimot, kan bruke dette imot ham for å evt. få fradømt ham delt foreldreansvar,

eller å få dette begrenset ytterligere på grunnlag av at han er upålitelig og ikke holder seg til avtalene.

Du må da føre "dagbok" over hendelser hvor han ikke stiller opp som avtalt, og dette kan evt brukes mot ham i en sak for å få samværordningen / foreldre ansvaret omprøvd.

Det skal nok svært mye til at en domstol fradømmer den ene foreldreansvaret totalt,

men du kan oppnå begrenset samvær, eller samvær under tilsyn/bistand.

Forøvrig virker det ikke som det er denne løsningen du ønsker.

Du ønsker antagelig at faren skal være mest mulig sammen med barnet, men at du

skal kunne stole på at han dukker opp til avtalte tider, så du kan legge

planer og vite hva du skal forholde deg til.

Du kan nok ikke forandre din ex til å endre innstilling og adferd. Men du kan forandre

hvilken respons DU gir ham, og hvilken konsekvenser adferden hans får!

Det første som slår meg, er at du kanskje bør prøve å sabotere litt tilbake,

slik at det slår tilbake på ham selv, hvis han ikke kommer når han skal.

For sålenge han vet at han ødelegger dine planer og gjør det vanskelig for deg ved å være upålitelig, så fungerer jo metoden hans helt utmerket!

Og han kan "kose seg" med at du sitter hjemme og tripper, og lurer på når han skal dukke opp!

Og da kommer jeg til poenget: Det er nettopp det du IKKE skal gjøre!

Prøv en stund fremover å legge planer for de helgene hvor barnet skulle vært hos ham. Planer som evt. INKLUDERER barnet hvis det ikke blir hentet.

Si så klart ifra til din ex at da og da skal du reise på hyttetur/ besøke noen /på kino -whatever... og hvis han ikke har hentet barnet til avtalt tid, tar du rett og slett barnet med deg og er ikke hjemme når han finner det for godt å dukke opp!

Så hvis han ikke henter barnet på en fredag som avtalt, sier du f.eks;

"Nei sorry, siden du ikke kom har vi nå tatt med oss xxxx på hytteturen, og kommer ikke hjem før søndag.

"Nei, du var jo ikke her til kl 18. Så da dro vi heller på kino eller besøk."

"Siden du ikke visste om du kunne hente xxxx før på lørdag, så lot vi heller xxxx overnatte hos en venn fra fredag."

Hvis han går glipp av noen samværs helger pga dette, kan det jo hende han tenker

seg litt bedre om.

Poenget er å få ham til å føle at HAN er den som taper på å ikke følge opp,

og at han IKKE oppnår å ødelegge noe for deg!

Så selvom du både ønsker og trenger barnefri, så er det jo nettopp dette han spiller på ved å sabotere samværsordningen!

Du må derfor prøve å unngå å vise ham skuffelse og frustrasjon over at du får

ødelagt egne planer pga ham. Tvert imot bør du vise at du du gjennomfører det du har planlagt uansett, og gjerne MED barnet hvis han ikke henter det!

Snakk med din samboer, og avtal en skikkelig "hestekur" hvor dere en tid fremover legger planer som kan gjennomføres MED barnet de helgene faren skulle hatt samvær.

Prinsippet bør være: Er ikke HAN der for barnet til rett tid, så er heller ikke barnet der for ham når han omsider finner tid til det.

.

[Liliaceae]

Stakkars barn, tenker jeg! Det kan ikke være særlig morsomt å føle

at faren tar så lett på samværet, og det er jo rart at han ikke forstår selv

at dette til syvende og sist går mest utover barnet - og faktisk også ham selv!

Barnet vil jo erfare at faren ikke er til å stole på, og at h*n ikke kan forholde seg til

at han holder avtaler.

Dette vil jo falle tilbake på ham, når barnet om få år er istand til å velge selv hvor

mye kontakt h*n vil ha med sin far.

Jeg vet sannelig ikke om det er noen hjelp å få fra det offentlige i slike tilfeller.

Domstolene kan jo fastsette samværsavtaler på papiret, men har vel liten mulighet til å sørge for at de blir fulgt opp i praksis. Så hvis din ex ikke henter/leverer barnet til avtalte tider, er det nok ingen som kan "tvinge" ham til det.

Du derimot, kan bruke dette imot ham for å evt. få fradømt ham delt foreldreansvar,

eller å få dette begrenset ytterligere på grunnlag av at han er upålitelig og ikke holder seg til avtalene.

Du må da føre "dagbok" over hendelser hvor han ikke stiller opp som avtalt, og dette kan evt brukes mot ham i en sak for å få samværordningen / foreldre ansvaret omprøvd.

Det skal nok svært mye til at en domstol fradømmer den ene foreldreansvaret totalt,

men du kan oppnå begrenset samvær, eller samvær under tilsyn/bistand.

Forøvrig virker det ikke som det er denne løsningen du ønsker.

Du ønsker antagelig at faren skal være mest mulig sammen med barnet, men at du

skal kunne stole på at han dukker opp til avtalte tider, så du kan legge

planer og vite hva du skal forholde deg til.

Du kan nok ikke forandre din ex til å endre innstilling og adferd. Men du kan forandre

hvilken respons DU gir ham, og hvilken konsekvenser adferden hans får!

Det første som slår meg, er at du kanskje bør prøve å sabotere litt tilbake,

slik at det slår tilbake på ham selv, hvis han ikke kommer når han skal.

For sålenge han vet at han ødelegger dine planer og gjør det vanskelig for deg ved å være upålitelig, så fungerer jo metoden hans helt utmerket!

Og han kan "kose seg" med at du sitter hjemme og tripper, og lurer på når han skal dukke opp!

Og da kommer jeg til poenget: Det er nettopp det du IKKE skal gjøre!

Prøv en stund fremover å legge planer for de helgene hvor barnet skulle vært hos ham. Planer som evt. INKLUDERER barnet hvis det ikke blir hentet.

Si så klart ifra til din ex at da og da skal du reise på hyttetur/ besøke noen /på kino -whatever... og hvis han ikke har hentet barnet til avtalt tid, tar du rett og slett barnet med deg og er ikke hjemme når han finner det for godt å dukke opp!

Så hvis han ikke henter barnet på en fredag som avtalt, sier du f.eks;

"Nei sorry, siden du ikke kom har vi nå tatt med oss xxxx på hytteturen, og kommer ikke hjem før søndag.

"Nei, du var jo ikke her til kl 18. Så da dro vi heller på kino eller besøk."

"Siden du ikke visste om du kunne hente xxxx før på lørdag, så lot vi heller xxxx overnatte hos en venn fra fredag."

Hvis han går glipp av noen samværs helger pga dette, kan det jo hende han tenker

seg litt bedre om.

Poenget er å få ham til å føle at HAN er den som taper på å ikke følge opp,

og at han IKKE oppnår å ødelegge noe for deg!

Så selvom du både ønsker og trenger barnefri, så er det jo nettopp dette han spiller på ved å sabotere samværsordningen!

Du må derfor prøve å unngå å vise ham skuffelse og frustrasjon over at du får

ødelagt egne planer pga ham. Tvert imot bør du vise at du du gjennomfører det du har planlagt uansett, og gjerne MED barnet hvis han ikke henter det!

Snakk med din samboer, og avtal en skikkelig "hestekur" hvor dere en tid fremover legger planer som kan gjennomføres MED barnet de helgene faren skulle hatt samvær.

Prinsippet bør være: Er ikke HAN der for barnet til rett tid, så er heller ikke barnet der for ham når han omsider finner tid til det.

.

*applauderer*

dette synes jeg var et smart mottrekk.

[org]

Stakkars barn, tenker jeg! Det kan ikke være særlig morsomt å føle

at faren tar så lett på samværet, og det er jo rart at han ikke forstår selv

at dette til syvende og sist går mest utover barnet - og faktisk også ham selv!

Barnet vil jo erfare at faren ikke er til å stole på, og at h*n ikke kan forholde seg til

at han holder avtaler.

Dette vil jo falle tilbake på ham, når barnet om få år er istand til å velge selv hvor

mye kontakt h*n vil ha med sin far.

Jeg vet sannelig ikke om det er noen hjelp å få fra det offentlige i slike tilfeller.

Domstolene kan jo fastsette samværsavtaler på papiret, men har vel liten mulighet til å sørge for at de blir fulgt opp i praksis. Så hvis din ex ikke henter/leverer barnet til avtalte tider, er det nok ingen som kan "tvinge" ham til det.

Du derimot, kan bruke dette imot ham for å evt. få fradømt ham delt foreldreansvar,

eller å få dette begrenset ytterligere på grunnlag av at han er upålitelig og ikke holder seg til avtalene.

Du må da føre "dagbok" over hendelser hvor han ikke stiller opp som avtalt, og dette kan evt brukes mot ham i en sak for å få samværordningen / foreldre ansvaret omprøvd.

Det skal nok svært mye til at en domstol fradømmer den ene foreldreansvaret totalt,

men du kan oppnå begrenset samvær, eller samvær under tilsyn/bistand.

Forøvrig virker det ikke som det er denne løsningen du ønsker.

Du ønsker antagelig at faren skal være mest mulig sammen med barnet, men at du

skal kunne stole på at han dukker opp til avtalte tider, så du kan legge

planer og vite hva du skal forholde deg til.

Du kan nok ikke forandre din ex til å endre innstilling og adferd. Men du kan forandre

hvilken respons DU gir ham, og hvilken konsekvenser adferden hans får!

Det første som slår meg, er at du kanskje bør prøve å sabotere litt tilbake,

slik at det slår tilbake på ham selv, hvis han ikke kommer når han skal.

For sålenge han vet at han ødelegger dine planer og gjør det vanskelig for deg ved å være upålitelig, så fungerer jo metoden hans helt utmerket!

Og han kan "kose seg" med at du sitter hjemme og tripper, og lurer på når han skal dukke opp!

Og da kommer jeg til poenget: Det er nettopp det du IKKE skal gjøre!

Prøv en stund fremover å legge planer for de helgene hvor barnet skulle vært hos ham. Planer som evt. INKLUDERER barnet hvis det ikke blir hentet.

Si så klart ifra til din ex at da og da skal du reise på hyttetur/ besøke noen /på kino -whatever... og hvis han ikke har hentet barnet til avtalt tid, tar du rett og slett barnet med deg og er ikke hjemme når han finner det for godt å dukke opp!

Så hvis han ikke henter barnet på en fredag som avtalt, sier du f.eks;

"Nei sorry, siden du ikke kom har vi nå tatt med oss xxxx på hytteturen, og kommer ikke hjem før søndag.

"Nei, du var jo ikke her til kl 18. Så da dro vi heller på kino eller besøk."

"Siden du ikke visste om du kunne hente xxxx før på lørdag, så lot vi heller xxxx overnatte hos en venn fra fredag."

Hvis han går glipp av noen samværs helger pga dette, kan det jo hende han tenker

seg litt bedre om.

Poenget er å få ham til å føle at HAN er den som taper på å ikke følge opp,

og at han IKKE oppnår å ødelegge noe for deg!

Så selvom du både ønsker og trenger barnefri, så er det jo nettopp dette han spiller på ved å sabotere samværsordningen!

Du må derfor prøve å unngå å vise ham skuffelse og frustrasjon over at du får

ødelagt egne planer pga ham. Tvert imot bør du vise at du du gjennomfører det du har planlagt uansett, og gjerne MED barnet hvis han ikke henter det!

Snakk med din samboer, og avtal en skikkelig "hestekur" hvor dere en tid fremover legger planer som kan gjennomføres MED barnet de helgene faren skulle hatt samvær.

Prinsippet bør være: Er ikke HAN der for barnet til rett tid, så er heller ikke barnet der for ham når han omsider finner tid til det.

.

Jeg ble skeptisk når du begynte å skrive om å sabortere tilbake...

Men forslaget er jo flott, og det skal sannelig ikke forundre meg om dette hjelper! *glise*

[Gjest Plaget X]

Stakkars barn, tenker jeg! Det kan ikke være særlig morsomt å føle

at faren tar så lett på samværet, og det er jo rart at han ikke forstår selv

at dette til syvende og sist går mest utover barnet - og faktisk også ham selv!

Barnet vil jo erfare at faren ikke er til å stole på, og at h*n ikke kan forholde seg til

at han holder avtaler.

Dette vil jo falle tilbake på ham, når barnet om få år er istand til å velge selv hvor

mye kontakt h*n vil ha med sin far.

Jeg vet sannelig ikke om det er noen hjelp å få fra det offentlige i slike tilfeller.

Domstolene kan jo fastsette samværsavtaler på papiret, men har vel liten mulighet til å sørge for at de blir fulgt opp i praksis. Så hvis din ex ikke henter/leverer barnet til avtalte tider, er det nok ingen som kan "tvinge" ham til det.

Du derimot, kan bruke dette imot ham for å evt. få fradømt ham delt foreldreansvar,

eller å få dette begrenset ytterligere på grunnlag av at han er upålitelig og ikke holder seg til avtalene.

Du må da føre "dagbok" over hendelser hvor han ikke stiller opp som avtalt, og dette kan evt brukes mot ham i en sak for å få samværordningen / foreldre ansvaret omprøvd.

Det skal nok svært mye til at en domstol fradømmer den ene foreldreansvaret totalt,

men du kan oppnå begrenset samvær, eller samvær under tilsyn/bistand.

Forøvrig virker det ikke som det er denne løsningen du ønsker.

Du ønsker antagelig at faren skal være mest mulig sammen med barnet, men at du

skal kunne stole på at han dukker opp til avtalte tider, så du kan legge

planer og vite hva du skal forholde deg til.

Du kan nok ikke forandre din ex til å endre innstilling og adferd. Men du kan forandre

hvilken respons DU gir ham, og hvilken konsekvenser adferden hans får!

Det første som slår meg, er at du kanskje bør prøve å sabotere litt tilbake,

slik at det slår tilbake på ham selv, hvis han ikke kommer når han skal.

For sålenge han vet at han ødelegger dine planer og gjør det vanskelig for deg ved å være upålitelig, så fungerer jo metoden hans helt utmerket!

Og han kan "kose seg" med at du sitter hjemme og tripper, og lurer på når han skal dukke opp!

Og da kommer jeg til poenget: Det er nettopp det du IKKE skal gjøre!

Prøv en stund fremover å legge planer for de helgene hvor barnet skulle vært hos ham. Planer som evt. INKLUDERER barnet hvis det ikke blir hentet.

Si så klart ifra til din ex at da og da skal du reise på hyttetur/ besøke noen /på kino -whatever... og hvis han ikke har hentet barnet til avtalt tid, tar du rett og slett barnet med deg og er ikke hjemme når han finner det for godt å dukke opp!

Så hvis han ikke henter barnet på en fredag som avtalt, sier du f.eks;

"Nei sorry, siden du ikke kom har vi nå tatt med oss xxxx på hytteturen, og kommer ikke hjem før søndag.

"Nei, du var jo ikke her til kl 18. Så da dro vi heller på kino eller besøk."

"Siden du ikke visste om du kunne hente xxxx før på lørdag, så lot vi heller xxxx overnatte hos en venn fra fredag."

Hvis han går glipp av noen samværs helger pga dette, kan det jo hende han tenker

seg litt bedre om.

Poenget er å få ham til å føle at HAN er den som taper på å ikke følge opp,

og at han IKKE oppnår å ødelegge noe for deg!

Så selvom du både ønsker og trenger barnefri, så er det jo nettopp dette han spiller på ved å sabotere samværsordningen!

Du må derfor prøve å unngå å vise ham skuffelse og frustrasjon over at du får

ødelagt egne planer pga ham. Tvert imot bør du vise at du du gjennomfører det du har planlagt uansett, og gjerne MED barnet hvis han ikke henter det!

Snakk med din samboer, og avtal en skikkelig "hestekur" hvor dere en tid fremover legger planer som kan gjennomføres MED barnet de helgene faren skulle hatt samvær.

Prinsippet bør være: Er ikke HAN der for barnet til rett tid, så er heller ikke barnet der for ham når han omsider finner tid til det.

.

Takk for mange gode råd. Jeg har prøvd det meste, men dette er en person som har plaget meg over flere år. Han kjenner meg og vet akkurat hvordan han skal plage og gjøre livet surt for oss.

Barnet har det bra her hos oss og har blomstret opp etter at vi flyttet fra faren. Jeg får gode tilbakemeldinger fra skolen, og hun er en ressurssterk person.

Det med å gi beskjed om at vi skal reise bort har funket på den måten at da kommer han i alle fall ikke. Det virker som han tror at barnet er i veien for sambo og meg. Fakta er at barnet og sambo har et alle tiders godt forhold, og han er som en far for henne.( Bedre faktisk).

Barnet vegrer seg for å være hos sin far og er tydelig lykkelig når hun endelig er tilbake hos oss etter en helg med ham. Hvorfor? Fordi faren ikke gjør noe som er på hennes premisser. Han bare overlater henne til seg selv eller farmoren og stikker ut selv.

Prøver jeg å ringe han unnlater han å ta telefonen eller tar telefonen for å legge den fra seg å gå. Da vi var i retten satt han og presset frem tårer og fikk stor sympati fra dommer fordi barnet var sååå lite hos ham. Samme dag skrek han til meg, i telefonen, at han skulle ha ungen minst mulig av det han betaler bidrag for.

Jeg jobber i helsesektoren og har lenge skjønnt at han er psykisk syk, men dette ser han ikke selv. Det virker som vi står alene med dette og at det er ingen som kan hjelpe oss.

Regner med at dette vil vedvare til barnet er 18 år og han ikke betaler bidrag for henne lenger.

[løvinne71]

Takk for mange gode råd. Jeg har prøvd det meste, men dette er en person som har plaget meg over flere år. Han kjenner meg og vet akkurat hvordan han skal plage og gjøre livet surt for oss.

Barnet har det bra her hos oss og har blomstret opp etter at vi flyttet fra faren. Jeg får gode tilbakemeldinger fra skolen, og hun er en ressurssterk person.

Det med å gi beskjed om at vi skal reise bort har funket på den måten at da kommer han i alle fall ikke. Det virker som han tror at barnet er i veien for sambo og meg. Fakta er at barnet og sambo har et alle tiders godt forhold, og han er som en far for henne.( Bedre faktisk).

Barnet vegrer seg for å være hos sin far og er tydelig lykkelig når hun endelig er tilbake hos oss etter en helg med ham. Hvorfor? Fordi faren ikke gjør noe som er på hennes premisser. Han bare overlater henne til seg selv eller farmoren og stikker ut selv.

Prøver jeg å ringe han unnlater han å ta telefonen eller tar telefonen for å legge den fra seg å gå. Da vi var i retten satt han og presset frem tårer og fikk stor sympati fra dommer fordi barnet var sååå lite hos ham. Samme dag skrek han til meg, i telefonen, at han skulle ha ungen minst mulig av det han betaler bidrag for.

Jeg jobber i helsesektoren og har lenge skjønnt at han er psykisk syk, men dette ser han ikke selv. Det virker som vi står alene med dette og at det er ingen som kan hjelpe oss.

Regner med at dette vil vedvare til barnet er 18 år og han ikke betaler bidrag for henne lenger.

Hvis det er slik at faren ikke ønsker å være sammen med barnet sitt, så stiller jo saken seg temmelig annerledes!

Da kan det jo virke som at dette er en vel så stor årsak til at han sluntrer unna, som at han gjør det for ødelegge for deg.

Hvis han i tillegg er psykisk syk, så kan man jo heller ikke regne med at han ressonerer og tenker som en "normal" person ville gjort.

I et slikt tilfelle har du nok ikke så mye å stille opp med. Du vil vel heller ikke tvinge igjennom samvær når din datter kke trives med å være hos sin far.

Sånn sett er det kanskje like greit at han ikke stiller opp, så hun slipper å være sammen med ham mot sin vilje.

Barnets beste, må jo være det vesentligste her, og hvis hun føler seg tryggest og trivest best hos dere, ser jeg ingen grunn til å kjempe så hardt for et samvær med en far som heller ikke ønsker å stille opp for henne.

Slik jeg ser det nå, bør du enten, unnskyld uttrykket, drite i det, og slå deg til ro med situasjonen slik den er, og at din ex neppe vil vise noen forbedringer på dette feltet.

Evt kan du ta dette opp i retten igjen for å omprøve samværsordningen, men det er vel lite trolig at det kommer noen mere positivt ut av det.

En mager trøst er at datteren din allerede er 11 år. Så det er svært få år igjen til hun selv kan ta stilling til hva hun ønsker, og evt selv er istand til å reise til og fra ham på egenhånd. Da får hun jo selv finne ut av hvaslags forhold hun ønsker å ha til sin far, og om han er verdt en plass i livet hennes.

[Icora Panter]

herregud! Lar han være å hente barnet for å straffe deg??? Da er han syk etter min mening! Kanskje du heller burde finne en barnevakt? Hva synes han selv om å straffe barna fordi han er bitter på deg??

[Gjest Plaget X]

herregud! Lar han være å hente barnet for å straffe deg??? Da er han syk etter min mening! Kanskje du heller burde finne en barnevakt? Hva synes han selv om å straffe barna fordi han er bitter på deg??

Ja det er det han gjør og han gir seg ikke. Det jeg reagerer på er at mannfolk kan gjøre hva de vil uten at det skal få konsekvenser.

Den sakkyndige vi hadde i retten forstod hvordan det var hjemme hos far, men det fikk ingen konsekvenser.

Jeg kjemper for at barnet skal få et skikkelig samvær med far, men har nå forstått at han ikke evner å ta seg av henne slik han skal.

Det går i den retningen at barnet er iferd med å gi opp.

[Gjest Også skilt med vanskelig barnefar.]

Det du iallefall kan gjøre, er å begynne å dokumentere når barnet ikke er på samvær, men skulle ha vært det. Etter en stund går du til trygdekontoret og ber dem fastsette bidraget. Uten fradrag for samvær... Dermed får han iallefall en økonomisk smekk på labben fordi han ikke bryr seg om ungen sin. Pengene kan du sette av som en erstatning til datteren din.

Ellers synes jeg du skal slutte å planlegge med at hun skal til faren i forhold til henne. Planlegg heller slik: "Til helgen er det pappahelg, men hvis det ikke blir noe av så skal vi gjøre sånn og slik". Slik lærer hun at hun er høyt ønsket hjemme. Dessuten er hun stor nok nå til at hun vel kan begynne å velge litt selv også om hun vil bli hjemme eller dra til faren?

Skal du og samboer avgårde på noe, så planlegg at hun er hos barnevakt og ikke hos faren. Det blir stressende for henne når dere må avlyse planer for hennes skyld.

[Gjest Plaget X]

Det du iallefall kan gjøre, er å begynne å dokumentere når barnet ikke er på samvær, men skulle ha vært det. Etter en stund går du til trygdekontoret og ber dem fastsette bidraget. Uten fradrag for samvær... Dermed får han iallefall en økonomisk smekk på labben fordi han ikke bryr seg om ungen sin. Pengene kan du sette av som en erstatning til datteren din.

Ellers synes jeg du skal slutte å planlegge med at hun skal til faren i forhold til henne. Planlegg heller slik: "Til helgen er det pappahelg, men hvis det ikke blir noe av så skal vi gjøre sånn og slik". Slik lærer hun at hun er høyt ønsket hjemme. Dessuten er hun stor nok nå til at hun vel kan begynne å velge litt selv også om hun vil bli hjemme eller dra til faren?

Skal du og samboer avgårde på noe, så planlegg at hun er hos barnevakt og ikke hos faren. Det blir stressende for henne når dere må avlyse planer for hennes skyld.

Takk for svar. Jeg har notert opp alle dagene far ikke har hatt samvær etter planen og skal gi beskjed til NAV om dette.Etter ferien er det faktisk 11 dager i minus, da han ikke hentet henne før en uke etter det planen sier. Er litt usikker på om de godtar en kalender med minus-dager og samværsplanen.

Til nå har barnet bare vært hos far tre netter på.mnd så det er ganske mye penger i bidrag han skylder.

På fredag var det så vidt at barnet gikk da han kom for å hente henne.

[songbirdy]

Takk for svar. Jeg har notert opp alle dagene far ikke har hatt samvær etter planen og skal gi beskjed til NAV om dette.Etter ferien er det faktisk 11 dager i minus, da han ikke hentet henne før en uke etter det planen sier. Er litt usikker på om de godtar en kalender med minus-dager og samværsplanen.

Til nå har barnet bare vært hos far tre netter på.mnd så det er ganske mye penger i bidrag han skylder.

På fredag var det så vidt at barnet gikk da han kom for å hente henne.

Min erfaring er at bidrag ikke regnes "bakover". Altså - det bidraget far SKULLE ha betalt, fordi han har hatt barnet mindre enn avtalt, eller har hatt mer inntekt i en periode - det "refunderes" ikke i etterkant!

I motsatt fall - dersom han skulle hatt redusert bidrag i en periode - så REFUNDERES DET!

Veldig urettferdig!! Det går ut over barnet på alle måter, men det er slabbedasken av en far som beskyttes på alle bauger og kanter. Grrr...

Har vært oppi en lignende situasjon som deg, men hos oss har det aldri vært rettslig innblanding. For tiden betaler han bidrag på ca 300 i mnd og har 0 kontakt med barnet sitt, ut over det JEG tar initiativet til. Han har flyttet fra landet en periode uten å gi oss beskjed (han er norsk), og for tiden vet jeg ikke hvor han bor eller har nr. å ringe...

For meg er det bare en lettelse, for selv om det er sårende for barnet at han ikke har kontakt, så er det mer ro i tilværelsen enn den vinglinga som var mens far gjorde et forsøk på å ha samvær.. Men hver gang far kommer og vil ha samvær, blomstrer h*n opp og drar lykkelig avgårde. Så det er klart at h*n lider under det lange fraværet av far....

Håper du har nær kontakt med barnet ditt, snakk åpent med han/henne, og vær lydhør for det h*n kommer med. Ikke vær redd for å ta opp temaet i tilfelle h*n er lei seg for det, men husk at det kan være vanskelig å snakke med mamma om slike ting, for h*n kommer i klemme mellom mor og far...

[Gjest Også skilt med vanskelig barnefar.]

Takk for svar. Jeg har notert opp alle dagene far ikke har hatt samvær etter planen og skal gi beskjed til NAV om dette.Etter ferien er det faktisk 11 dager i minus, da han ikke hentet henne før en uke etter det planen sier. Er litt usikker på om de godtar en kalender med minus-dager og samværsplanen.

Til nå har barnet bare vært hos far tre netter på.mnd så det er ganske mye penger i bidrag han skylder.

På fredag var det så vidt at barnet gikk da han kom for å hente henne.

Nei, ddet blir ikke riktig. Du får ikke penger tilbake i etterkant. Det du må gjøre er å dokumentere at han ikke oppfyller samværet han skal ha med barnet, og ber de beregne et nytt bidrag for tiden fremover. Dette nye bidraget beregnes ikke for fortiden, men for fremtiden. Du får dermed ikke tilbake penger for det som har vært. Dessuten må han være så dårlig med å oppfylle samværet at han på årsbasis kommer ned i en annen samværsklasse. Du finner hvor mange dager i hver samværsklasse i bidragsveilederen på nav. Lykke til :-)