Hva synes dere om dette opplegget?

[Gjest Wita]

HMS-arbeid er selvsagt viktig, men blir ikke dette litt for dumt?

Nå har vi fått utdelt et skjema hvor vi skal si 3 hyggelige ting om våre kollegaer. Men hallooo, tenker jeg. Jeg er voksen og er på jobb for å jobbe og ikke bruke tiden på slikt tøys. Ikke det at det blir noe vanskelig og ramse opp noen postive ting. Her er et supert miljø og bare hyggelige kollegaer.

Men dette blir da litt for barneskole-aktig eller?.

Jeg kan ikke annet enn le av hele greia. Gjør dere slikt på jobben deres?

[Gjest prust]

Vi har HMS-gjennomgang en eller to ganger i året, der vi tar for oss fysiske og psykososiale ting på arbeidsplassen. Vi er en såpass liten bedrift at vi tar dette åpent opp på kontormøter + tar opp eventuelle ømfintlige ting med daglig leder på medarbeidersamtale to ganger iåret.

Det opplegget ditt hørtes litt "barnslig" ut ja, hvis det er det eneste dere gjør i denne sammenhengen. Hvis det derimot er en del av et større opplegg - der dere skal ha teamwork eller hva det nå heter, seinere, og dette inngår i det - så kan det kanskje ha noe for seg?

[kaffepiken]

Vi har vært på inspirasjonskurs ved en anledning. Det var bra syns jeg. En påminnelse om å "se" og bekrefte hverandre i det daglige. Men å iscenesettes til å si noe hyggelig til hverandre, det syns jeg også blir påtvunget og merkelig.

Husker det ble oppfordret til det en gang på jobb, at alle skulle si en hyggelig ting til den som satt til høyre for seg, i løpet av dagen. Da jeg skulle si min hyggelige ting, hørte jeg selv at det hørtes ironisk ut, og alle begynte å le.. Det ble bare tøys. Heldigvis har vi også et hyggelig og åpent arbeidsmiljø og jeg har mye mer tro på å la sånne ting falle seg naturlig enn å tvinge komplementene ut av folk.

[Gjest Wita]

Vi har vært på inspirasjonskurs ved en anledning. Det var bra syns jeg. En påminnelse om å "se" og bekrefte hverandre i det daglige. Men å iscenesettes til å si noe hyggelig til hverandre, det syns jeg også blir påtvunget og merkelig.

Husker det ble oppfordret til det en gang på jobb, at alle skulle si en hyggelig ting til den som satt til høyre for seg, i løpet av dagen. Da jeg skulle si min hyggelige ting, hørte jeg selv at det hørtes ironisk ut, og alle begynte å le.. Det ble bare tøys. Heldigvis har vi også et hyggelig og åpent arbeidsmiljø og jeg har mye mer tro på å la sånne ting falle seg naturlig enn å tvinge komplementene ut av folk.

Jeg synes også det blir litt merkelig at folk skal tvinges til å si noe positivt om meg.

Vi har vært på HMS-konferanse og det meste var greit, bortsett da vi skulle deles opp i grupper for å for å skrive ned stikkord på hva som skulle til for å få et godt arbeidsmiljø. Det ble satt av 2 timer til å ramse opp selvfølgeligheter. Alle gruppene svarte stor sett det samme.

Ja ja, man får bare late som man synes det er positivt, men jeg synes ærlig talt det blir litt for dumt.På barneskolen kan slikt ha noe for seg.

[kaffepiken]

Jeg synes også det blir litt merkelig at folk skal tvinges til å si noe positivt om meg.

Vi har vært på HMS-konferanse og det meste var greit, bortsett da vi skulle deles opp i grupper for å for å skrive ned stikkord på hva som skulle til for å få et godt arbeidsmiljø. Det ble satt av 2 timer til å ramse opp selvfølgeligheter. Alle gruppene svarte stor sett det samme.

Ja ja, man får bare late som man synes det er positivt, men jeg synes ærlig talt det blir litt for dumt.På barneskolen kan slikt ha noe for seg.

Jeg er heller ikke særlig glad i "gruppearbeid", jeg syns jeg får lite utbytte av det. Gruppearbeid er visst veldig "riktig" akkurat nå, av en eller annen grunn.

[Babette]

Jeg synes det er et flott initiativ. Rett nok kan det isolert sett virke litt påtatt, men du må se intensjonene og helheten i dette. Vi er generelt ikke flinke nok til å rose og backe opp hverandre, og det å tenke positivt er ofte bare en tom floskel. Det er viktig å sette pris på hverandre, si noe oppmuntrende.

[Gjest Wita]

Jeg synes det er et flott initiativ. Rett nok kan det isolert sett virke litt påtatt, men du må se intensjonene og helheten i dette. Vi er generelt ikke flinke nok til å rose og backe opp hverandre, og det å tenke positivt er ofte bare en tom floskel. Det er viktig å sette pris på hverandre, si noe oppmuntrende.

Vi setter pris på hverandre her og vi har en hyggelig tone. Vi ler av dette alle sammen (på vårt kontor)og noen har visst tenkt å ikke levere arket. Vi skal skrive noe hyggelig om personer på andre avdelinger som vi bare sier hei til i gangene. Jeg skal vel alltids greie å si noe, men kan ikke la være å synes at det er tullete.

[Babette]

Vi setter pris på hverandre her og vi har en hyggelig tone. Vi ler av dette alle sammen (på vårt kontor)og noen har visst tenkt å ikke levere arket. Vi skal skrive noe hyggelig om personer på andre avdelinger som vi bare sier hei til i gangene. Jeg skal vel alltids greie å si noe, men kan ikke la være å synes at det er tullete.

Som sagt: Jeg vil tro det er tanken bak som er hovedpoenget her, ikke selve spørreskjemaet. Kanskje du hadde funnet mer mening i det hvis du hadde hatt en kollega skikkelig i vrangstrupen og ble tvunget til å fokusere på hennes positive sider. Som alle har.

[Gjest Wita]

Som sagt: Jeg vil tro det er tanken bak som er hovedpoenget her, ikke selve spørreskjemaet. Kanskje du hadde funnet mer mening i det hvis du hadde hatt en kollega skikkelig i vrangstrupen og ble tvunget til å fokusere på hennes positive sider. Som alle har.

For å snu litt på det. Jeg ønsker ikke at noen som har meg skikkelig i vrangstrupen skal tvinges til å si noe positivt om meg:) Det må i så fall komme uoppfordret og rett fra hjertet.

Det er visst stemning for boikott her ser det ut til.

[Babette]

For å snu litt på det. Jeg ønsker ikke at noen som har meg skikkelig i vrangstrupen skal tvinges til å si noe positivt om meg:) Det må i så fall komme uoppfordret og rett fra hjertet.

Det er visst stemning for boikott her ser det ut til.

Det er alltid mulig å finne noe positivt ved en person. Og det er ingen tvil om at det styrker arbeidsmiljøet hvis alle fokuserer mer på det enn på å irritere seg over hverandre. Det er ikke alle kolleger jeg elsker like høyt, men det er ikke noe problem å finne noe posiitvt å bemerke om alle.

Og jeg ser poenget ved å gjøre det.

[Gjest Wita]

Det er alltid mulig å finne noe positivt ved en person. Og det er ingen tvil om at det styrker arbeidsmiljøet hvis alle fokuserer mer på det enn på å irritere seg over hverandre. Det er ikke alle kolleger jeg elsker like høyt, men det er ikke noe problem å finne noe posiitvt å bemerke om alle.

Og jeg ser poenget ved å gjøre det.

Jeg liker alle de nærmeste kollegaene mine og det vet de allerede godt:)

[pampen]

Det er nok ikke skjemaet som er greia her, mer det at du faktisk blir nødt til å reflektere over forholdet til de kollegaene som ikke står deg nærmest.

[Gjest kunstig]

Jeg husker jeg var på en helgetur med en organisasjon en gang (altså fritid, ikke jobb). Da hadde de en sånn lek. Husker jeg tenkte, når jeg fikk mitt ark med tilbakemeldinger fra andre, som knapt kjente meg, at dette virket kunstig. Hvordan i all verden skulle jeg ta til meg noe som jeg ikke engang følte var oppriktig ment? Nei da syns jeg mer om å oppmuntre hverandre til å være mer rosende i hverdagen.

[morsan]

For å snu litt på det. Jeg ønsker ikke at noen som har meg skikkelig i vrangstrupen skal tvinges til å si noe positivt om meg:) Det må i så fall komme uoppfordret og rett fra hjertet.

Det er visst stemning for boikott her ser det ut til.

Dette med å tvinges til å si noe positivt om noen minner meg på en gammel stripe i Billy:

Sjanten sier at Billy er bare negativ om alt og alle, og at han skal vedde på at Billy ikke engang klarer å si noe positivt om seg selv engang.

Billy går etter dette leeeenge rundt og tenker seg om, før han pusser tennene grundig. Så går han tilbake til sjanten og sier: "Jeg har ikke dårlig ånde!" ;-)

Forhåpentligvis har dine kollegere adskillig lettere for å finne noe godt å si om deg enn som så;-)

[Gjest Wita]

Det er nok ikke skjemaet som er greia her, mer det at du faktisk blir nødt til å reflektere over forholdet til de kollegaene som ikke står deg nærmest.

Nei, overhodet ikke.

Vi har fått utdelt en liste med navn.

Jeg skal si noe postivt om alle på 3 avdelinger. På "mitt" kontor er det 4 stykker. Alle disse er det veldig enkelt å si mange postive ting om.

Så har vi de andre avdelingene, hvor jeg snakker med en del av dem og det skal ikke bli vanskelig å si noe postivt til om dem heller, fordi jeg liker dem.

Så har vi de jeg smiler og sier hei til i gangene og jeg kan jo si noe sånt som: Hun er smilende, blid og koselig. Da har jeg 3 stikkord.

Så har jeg faktisk noen på lista jeg ikke en gang aner hvem er og de må jeg da hoppe over, eventuelt dikte opp noe.Det kan jeg alltdis klare å gjøre. Ikke vanskelig det.

Slik har de andre på mitt kontor det også. Og jeg vet at andre på andre avdelinger blir nødt til å dikte opp noe om meg:)

Så problemet er ikke at det er vanskelig å finne på noe. Det er vel heller det at jeg synes det er megateit;o)

Jeg skal alltids levere det. Det tar ikke mer enn noen få minutter.

[Gjest Wita]

Jeg husker jeg var på en helgetur med en organisasjon en gang (altså fritid, ikke jobb). Da hadde de en sånn lek. Husker jeg tenkte, når jeg fikk mitt ark med tilbakemeldinger fra andre, som knapt kjente meg, at dette virket kunstig. Hvordan i all verden skulle jeg ta til meg noe som jeg ikke engang følte var oppriktig ment? Nei da syns jeg mer om å oppmuntre hverandre til å være mer rosende i hverdagen.

Enig og det er vi veldig flinke til på kontoret vårt.

[fresja]

Vi svarer av og til anonymt på spørsmål om miljøet, stresset og andre ting, men det kommer ikke noe ut av det. Vi skriver aldri noe om navngitte personer.

I fjor ble sjefene pålagt å gi oss karakterer. Men vi fikk ikke gi sjefen karakter.

[Gjest Wita]

Vi svarer av og til anonymt på spørsmål om miljøet, stresset og andre ting, men det kommer ikke noe ut av det. Vi skriver aldri noe om navngitte personer.

I fjor ble sjefene pålagt å gi oss karakterer. Men vi fikk ikke gi sjefen karakter.

Tuller du? Vi fleipet litt med i dag og sa at det blir vel det neste:)

Vi har et veldig godt arbeidsmiljø på jobben min. Det har jeg alltid ment, men nå begynner det å gå litt over stokk og stein her. Vi er da ikke barnehageunger:)

[Babette]

Jeg liker alle de nærmeste kollegaene mine og det vet de allerede godt:)

Og det er flott. Men ting kan forandre seg.

I neste måned, når fru Hansen runder 62 og går av med avtalefestet pensjon for å være mere sammen med barnebarna og pleie den vonde ryggen sin, kan det dukke opp en uspiselig verdenmester som raskt innynder seg hos sjefen og som alle andre får i vrangstrupen. Da får arbeidsmiljøet seg en knekk, og du kan få nytte av å gå i tenkeboksen og prøve å fokusere på hennes positive sider.

[Widder]

Hvor sjarmerende er det å ta imot ros fra folk som er blitt "beordra" til det... Skjønner godt at du ler av det!