Hvordan holde kontakten.

[Gjest Mamma 41]

Har en sønn og en datter som akkurat har flyttet på hybel for første gang,17 og 19 år.Ingen av dem er særlig glade i å snakke i tlf. Hvor ofte ringer dere barna deres?Vil ikke være masete,men samtidig vise at jeg bryr meg.De bor ca 50 mil hjemmenfra.Og jeg vil jo gjerne beholde litt kontakt pr tlf da de sjelden har anledning til å komme hjem.Noen tips?

[Gjest prust]

Mannen min snakker med sin mor flere ganger i uka - men han er glad i å snakke i telefon. Var nok litt sjeldnere for noen år siden.

Jeg synes du kan ringe dem en gang i uka - f,eks, søndag kveld og høre hvordan de har det og hva de skal gjøre kommende uke.

Da jeg flyttet hjemmefra tror jeg mine foreldre ringte meg omtrent en gang i uka.

Nå når mobilen er vlitt vanlig å bruke, kan du jo sende en sms i ny og ne i tillegg? Sikkert godt for dem å kjenne at du er glad i dem (selv om de ikke alltid vil innrømme det....)

[Atene]

Jeg bruker msn. Da kan jeg sende noen ord når jeg ser at han er logget på, og han behøver ikke slippe alt han har i hendene for å ta en prat med meg.

[Mirabell]

Jeg syns det var et godt forslag fra Prust, ring hver søndag kveld. Ikke oftere i hvert fall, hvis de ikke liker å snakke i telefonen. Jeg flyttet på hybel da jeg var 18, og jeg tror ikke jeg snakket med mamma mer en maks et par ganger i måneden.

[Glimtipper]

Jeg snakker med mamma flere ganger i uka, men jeg er eldre og har et barnebarn som hun gjerne vil høre om.

Min erfaring er at jeg blir litt defensiv hvis hun ringer bare for å spørre hvordan jeg har det og hva jeg driver med, da blir det gjerne vanskelig å få samtalen på gli. Hun ringer heller når hun har noe å fortelle, så forteller jeg på naturlig vis om hva som skjer i mitt liv.

Jeg føler også at jeg alltid kan ringe henne om jeg trenger råd om noe, uten at hun er formanende. Det tror jeg er svært viktig.

[fuji1365380447]

Du kan jo bruke msn og/eller facebook dersom de bruker slike netttjenester.

Mens jeg var student så var det fast at jeg snakket med mamma hver søndag. Slik var det i mange år.

Nå snakker vi flere ganger i uka. Nesten hver dag. Men så har jeg jo også blitt 34 år og har barn selv...

[Mrs. Wallace]

Da jeg flyttet hjemmefra (i en alder av 18 år, flyttet veldig langt), snakket jeg med mamma & pappa omtrent en gang i uken, kanskje litt sjeldnere. Dessuten sendte vi hverandre brev eller kort, dette var jo før internett. ;o)

Nå ville det vel vært naturlig å sende en mail/sms eller lignende i ny og ne i stedet.

Men ca en gang i uken er ikke verken for ofte eller for sjelden, synes jeg.

Nå som jeg er voksen og har barn selv, snakker jeg med mamma et par ganger i uken, i tillegg til at vi tekster hverandre .

[mrxx]

Barna i denne alderen her er ikke så veldig interessert å i holde kontakt jevnlig med sine foreldre. Er alt i orden så tar de ikke kontakt, og det er jo en trøst:-)

Men send dem sms mld, da bruker du den kommunikasjonsmetoden og deres premmisser for kontakt som brukes i dag og de vil lettere svare.

[fresja]

Nå ringer jeg mamma ca en gang i uken, om det ikke er noe spesielt. Jeg ringer til min datter litt sjeldnere (men henne ser jeg oftere).

Ringte sjelden hjem de første årene jeg bodde på hybel. Det var dyrt da!

Ungdommen nå pleier reise hjem oftere enn vi gjorde (hadde verken råd eller fri før).

[Gjest @ppel]

Jeg sender mail! Da kan de svare hvis de vil. Jeg forteller hva som skjer her og spør litt om deres liv. Ikke alltid de svarer da. Ringer bare hvis jeg har noe å prate om, eller går av erfaring samtalen trått. Dessverre. Er ingen small-talk-prater i telefon jeg heller. Og begynner jeg utspørring hører jeg at de får piggene ut.