Er jeg sjalu eller har jeg personlighetsforstyrrelse?

[Mutti81]

Hei! Jeg får prøve så godt jeg kan å gjøre denne historien så kort som mulig. Jeg var 16 år da jeg flyttet hjemmefra, pga skole. Jeg fikk meg kjærest å alt var bare tipp topp!! Han var flere ganger utro mot meg, jeg tok han på senga flere ganger. Fikk meg så en ny type etter et par år. Da ble jeg litt sjalu innimellom pga tidligere sviktelser.Men det gikk over ganske fort. Etter at dattra vår kom til verden ble HAN sjalu. Jeg fikk ikke møte venninner, ikke dra på kurs gjennom jobben (frisør) å det var det ganske mye av. Da jeg dro på kurs så fulgte han etter, leide seg inn på et hotell i nærheten etc. Han gjemte regninger (heldigvis ikke i mitt navn), fant de i skuffer og skap.. Han sa de var betalt... Han sa han ble permitert på jobber, selv om han egentlig fikk sparken. Han lata som han dro på jobb alikevel. I løpet av vårt forhold hadde han 12 jobber på 7 år!! Å han gikk mere hjemme enn på jobb, så da sier det seg selv hvor lenge han greide å holde på jobbene. Siden han gikk hjemme mye, så var det han som dro i banken å betalte regningene. Da det ble slutt mellom oss fant jeg blant annet ut at han ikke hadde betalt barnehage regningene, å da satt jeg der med en regning på 28.000 og et barn som ikke fikk gå i barnehagen. Han hadde også vært i banken å tatt ut ALLE pengene til datra vår (utskriftene fra baneken så jeg at utakene skjedde da vi var sammen) en nette sum av 11.000 som jeg hadde spart til hennes skolegang i fremtiden. Han svikta meg og løy uttalige ganger. Han sa jeg var utro, noe som jeg aldri i mitt liv har vært og ikke anledning til for den saks skyld, siden jeg kun fikk gå på tur med hunden vår å på jobb. Hunden og dattra vår er vel grunnen til at jeg klarte alt dette i 7 år pluss å fullføre utdanningen min. Dagene gikk i 1. Jeg stelte dattra vår, kjørte henne i barnahagen, dro på jobb, kom hjem laga middag (noe som han ALDRI har gjort) holdt på med ho lille, stelte ho å fikk ho til sengs. Så gikk jeg ca 1.30 time på tur med hunden. Det var den turen der jeg så virkelig frem til!! Bare jeg og hunden langt inni skogen for oss selv. Deilig! Men da det ble slutt mellom oss så gjorde han krav på hunden, selv om han aldri har gått en eneste tur med den. Han gjorde det for å såre meg! Etter 3 år sitter jeg her med tårer i øynene enda når jeg tenker på den hunden.Det var hunden som holdt meg oppe! Den var ALLTID glad for å se meg, om jeg var sliten etter jobb, lite sminke, ondt i hodet etc så var den alltid glad!! Jeg har såå mange dårlige minner etter de årene. Jeg levde ikke, bare eksisterte! Etter det ble slutt så sa jeg til meg selv " ALDRI mer, tenk på deg selv!" Jeg ble kjent med en barndomskompis, som jeg hadde kjent i mange år. Vi fant tonen og ble sammen. Nå viser det seg at jeg har blitt sjalu selv! Eller er det at alle de svikene har gjort at jeg ikke klarer å stole på noen? Eller gjorde han feil? Han hadde også et tungt forhold bak seg, der han ikke fikk ha jentevenner. Han hadde ei frøken til venninne, som han hadde vært forelsket i før, men de ble bare venner. Han snakket om henne hver dag, om alt mulig! Å jeg synes det ble for mye. Jeg var inne på mobilen hans en gang pga informasjon jeg måtte ha. Å der var det MANGE sms fra henne.Innboksen var full! Det stod blant annet fra henne " savner deg mye honey! Håper du ikke fordufter helt for meg" Han hadde svart " ute av syne, men ikke ute av sinn min kjære pricess!" Jeg gråt og gråt, jeg klarte ikke å tenke klart. Han forklarte at de hadde en tullete tone og alt var bare vas. Jeg trodde han ikke. Klarte ikke. Sms fløt inn..han fikk sms om natten, der det stod at han måtte se på den vakre himmelen som var full av stjerner. Skjønner ikke at sånne ting kunne såre meg. Jeg tiet, sa ingenting. Til slutt så sluttet meldingene å strømme inn. Fikk høre av en kamerat at de hadde avtalt at de skulle bare sende sms når han var på jobb.. Han hadde en mengde bilder av henne på datan, som han la i skjulte mapper. Der hun poserte i senga hans, med klærne på ja. Bildene var fra den tiden vi ikke hadde flyttet sammen enda. Han sa han hadde sletta de (uten at jeg gjorde noe krav på det) da løy han...han hadde bare gjemt de. Før vi flyttet sammen så skulle jeg og ei venninne på fest til en kompis. Han ville ikke komme. Men så fikk jeg høre at han satt i sin leilighet å drakk sammen med henne. De kom på denne festen sammen, han så ikke på meg, snakket ikke til meg. overså meg helt. Etter en prat så ble jeg med han hjem. Den natten ble det sex, da så jeg på magen hans at hun hadde skrevet navnet sitt ganske langt nede på magen, med hjerter i rundt. Har ikke turt å reagere på dette før i senere tid, bare jeg tenker på det blir jeg sint, forbanna,trist, lei, får lyst til å hyle!! Da vi kjøpte oss hus var det nesten jul, han fikk julekort fra henne, han gjemte det. Fant det tilfeldig 6 mnd senere. Der hun ønsket kun han god jul, og hun hadde lagt ved noen isbitposer. Jeg fikk forklaring senere på at det var etter en sene der de hadde "lekt" seg med isbiter, han hadde puttet isbiter her og der på henne. Å herreguuuud ka det sårer å tenke på det!! Blir kvalm!! Mye han holdt skjult for meg og løy. Det var ikke før den dagen jeg fikk høre at hun baksnakket meg noe forferdelig at han sa han kuttet henne ut. Men jeg tror ikke noe på det. Det har vært for mye løgner og en eller annen slags utroskap. Han sier at det er jeg som er hysterisk. Nå har vi kjøpt oss enebolig og fått en nydelig sønn. Men dette plager meg enda. Tanken på den historien han fortalte at hun laget en deilig middag med biff til han gjør meg kvalm.Tanken på at hun har skrevet på magen hans, at han har tatt på henne gjør at jeg får en avsmak. Jeg klarer ikke at han tar på meg når jeg tenker på sånt. Han har aldri havnet til sengs med henne, sier han, men jeg tror han ikke. Men en del av meg sier at han snakker sant. Å hun slutter aldri å prøve å ødelegge for oss, hun har vært her å lagt noe postkassa vår som et tegn på deres tid. Hun lar oss ikke være i fred!! HATER HENNE!!! Hun har type og er gravid, hun har alltid hatt type...men vært utro flere ganger.. Jeg sliter sånn...Jeg tenker på dette ofte. Det er mye mere jeg skulle ha fortalt, men da blir dette innlegger meget langt!! Håper på svar snarest. Jeg takler ikke dette, jeg kommer til å gjøre det slutt snart. Jeg klarer ikke dette mere!! Det værker i hele kroppen, selvpining. Det høres ut som om vi er meget unge, men jeg er 26 og han 32 år...

[mrxx]

Du har ikke evnen til å trekke deg ut tidlig i et forhold som ikke funker bra. I begge tilfellene du har nevnt i innlegget ditt, burde du har dratt for lenge siden. Disse er lite å samle på.

I tillegg ser det ut til at du tiltrekkes av feil menn. Prøv å finn ut hva slags menn du vil ha og let etter det og ikke finn deg slike tullinger som dette.

[Atene]

Du har fått et utmerket svar fra mrxx.

Jeg kan bare legge til at det ikke bare høres ut som du er meget ung - du er det også. 26 er faktisk ungt. Du har god tid til å finne "den rette", og kan med fordel vurdere å være alene en lang periode nå, for å finne deg selv først.

[Gjest oisann det var litt av hvert]

Vet du hva... jeg tror at hvis du hadde lest et lignende innlegg fra en annen person her inne hadde du anbefalt den personen å komme seg ut av det forholdet der.

Du hadde trengt å kunne se deg selv litt utenfra. Og det kan du kanskje litt ved hjelp av andre sine synspunkt her inne?

Men vet du ikke egentlig svaret selv? At du ikke kan stole på denne mannen. Min eks var en "light versjon" av din type. Og jeg er sjeleglad jeg kom meg unna eksen. Du kan aldri stole på denne personen vet du. Og du har hatt råtne opplevelser tidligere der du ikke har kunnet stole på mannfolk. Har du en liten følelse inne i deg at du ikke fortjener bedre? Eller har du en følelse av at du ikke greier deg alene og må ha en fyr sammen med deg?

Om jeg var din veninne ville jeg anbefalt deg å komme deg vekk fra denne mannen. Hvorfor skal du gå flere år og ha denne klumpen i magen som jeg vet du har. Eller den ekle følelsen når det knyter seg i halsen. Fordi du vet så godt at du ikke kan stole på han selv om du sikkert er glad i han.

Greier du å ta tak i dette? Kom deg vekk og skap et eget liv. Og sett krav til hva du skal ta til takke med. Lettere sagt enn gjort... men prøv. Du har bare et liv nede på denne jorden.

[diddami]

Du har ikke evnen til å trekke deg ut tidlig i et forhold som ikke funker bra. I begge tilfellene du har nevnt i innlegget ditt, burde du har dratt for lenge siden. Disse er lite å samle på.

I tillegg ser det ut til at du tiltrekkes av feil menn. Prøv å finn ut hva slags menn du vil ha og let etter det og ikke finn deg slike tullinger som dette.

Stakkars deg.... Kom deg bort umiddelbart.... Det at du har klart alt du klart mht utdannelse, barnehagehenting, middag m.m. tilsier at du har styrken i deg.

Hvorfor skal du finne deg i dette, og hva er du redd for å miste? Du orker ikke at han tar på deg.... Hva er det du vil savne... Klumpen i magen :-)

Det finnes mange bra mannfolk - ikke ta til takke med hva som helst.

Jeg tror du er der allerede - så ta skrittet ut - Lykke til, jeg vet du ikke vil angre på det og få det mye bedre...

[mrxx]

Stakkars deg.... Kom deg bort umiddelbart.... Det at du har klart alt du klart mht utdannelse, barnehagehenting, middag m.m. tilsier at du har styrken i deg.

Hvorfor skal du finne deg i dette, og hva er du redd for å miste? Du orker ikke at han tar på deg.... Hva er det du vil savne... Klumpen i magen :-)

Det finnes mange bra mannfolk - ikke ta til takke med hva som helst.

Jeg tror du er der allerede - så ta skrittet ut - Lykke til, jeg vet du ikke vil angre på det og få det mye bedre...

Psst, svar trådstarter:-)

[diddami]

Psst, svar trådstarter:-)

Sorry, hva mente du med denne setningen: Psst, svar trådstarter:-)

Jeg forstod det ikke.

[mrxx]

Sorry, hva mente du med denne setningen: Psst, svar trådstarter:-)

Jeg forstod det ikke.

Du svarte tydeligvis trådstarter, men innlegget var postet under mitt og dermed sto svaret ditt som svar til meg og ikke den som startet tråden.

Forsto du det nå?

[diddami]

Du svarte tydeligvis trådstarter, men innlegget var postet under mitt og dermed sto svaret ditt som svar til meg og ikke den som startet tråden.

Forsto du det nå?

Ok....

[Ares1365380229]

De gutta hørtes ikke noe ålreite ut. Du må kaste inn hånkle lenge før og ikke finn deg i alt og godta at menn høvler over deg med en dampvei vals. Det er ikke altid dutta som har rett.

Du burde søke hjelp hos psykiater og snakke med henne. Det gjorde jeg. Det jeg ønsket var at jeg skulle tiltrekke meg andre type mannfolk. Og fordi jeg var helt ned og var redd for min neste nedtur.

DU HAR RETT TIL Å FØLE DET DU FØLER.

Lykke til!!!