Den utopiske rettferdighet og likhet.

[jubalong70]

Jeg synes at det er bare positivt at kvaliteten på SFO gjøres bedre og at det gis god leksehjelp i løpet av denne tiden. Jeg ønsker bare at man skal stoppe å tenke før man har totalt diskvalifisert hjemmet for disse oppgavene. Og så kan man jo også stoppe å spørre seg om det som nå er det eneste, helligste PK, begge foreldre i fullt arbeid og barna leaset ut, virkelig er det samfunnet vi ønsker å leve i.

"Utviklingen" er ikke et naturfenomen. Den er et resultat av store og små, bevisste og bevisstløse valg vi alle er mer eller mindre delaktige i.

mvh

Her er jeg helt enig med deg

Jeg synes også det er synd at barna - som du sier - ble leaset ut mesteparten av den våkne tiden vår.

Det er synd at samfunnet har blitt slik at vi må ha alt - med en gang.

Ja, det koster mye å eie hus, men må vi samtidig eie nye møbler i alle rom, ny bil, hytte og båt? Og må dette skje akkurat nå?

De "gamle" snakker om at når de flyttet inn i sitt nye hus, så hadde de melkekasser til stoler og arvet bord. De spinket og sparte for å få mulighet til å kjøpe seg en og en ting.

Da var det også som regel bare en av foreldrene som arbeidet, i alle fall mens barna var små.

Nå skal alt være "på stas" med en gang man flytter ut fra barndomshjemmet.

Kanskje er det ikke helt nødvendig? Kanskje kan vi også klare oss med litt mindre penger?

Hver gang jeg sier dette får jeg mye pepper fordi mannen min tjener godt, men han har jo ikke alltid gjort det Da vi kjøpte huset vårt hadde vi stort sett møbler som vi har arvet.

Den dagen vi fikk råd til å kjøpe en ny salong - det var en stor dag

Vel, dette ble litt digresjon, men jeg er helt enig med deg. Jeg tror samfunnet er litt ute å kjøre når vi ikke kan ta vare på barna våre selv.

[PieLill]

Jeg er overrasket over ditt negative syn på hva som faktisk foregår i skolen for tiden. De barna jeg kjenner har godt læringsutbytte (med mulig unntak av han som stort sett bare skal skrive løkkeskrift virker det som...*s*). Har diskutert dette en del med brødrene mine, og de mener bestemt at deres barn lærer vesentlig mer på skolen enn vi gjorde.

Nå varierer det jo hvor langt prosjektmodellen dras, hvordan prosjektene legges opp og hvor absurde lærebøker som velges.

Kateterundervisningen gav alle bortsett, fra de som sovnet, en mulighet til å få med seg et minstemål av kunnskap. Lærebøkene gav også muligheten til å få med seg et minstemål, om man brukte dem. Skolen jeg en gang gikk på passe godt for de audielle barna.

Prosjektskolen hekter av langt flere og øker forskjellene mellom dem som har et hjem som hjelper mye, lite eller ingen ting. Det e i hvert fall hva jeg har sett fagfolk hevde i media i en del år nå.

For elever med svakt lesetempo (f.eks. pga dysleksi), si 1/10 av 'normalt', blir det en katastrofe å måtte les mye uvesentlig, før de finner fram til det vesentlige. Disse elevene _kan_ikke_ skumlese og vil aldri kunne lære det. De er bundtet til sin ene sene måte å lese på, og kan kun oppnå små forbedringer ved trening.

Skolen slik den er i dag passer best for de visuelt sterke og selvgående elevene og/eller de som har god støtte hjemmefra.

Lærebøkene er et kapittel for seg. Jeg har vært gjennom en del lærebøker som vi rett og slett koser oss med, vi ser at ungene er begeistret og lærer. Bøkene tas gjerne hjem i helgen så vi kan bla litt i den og lese litt ekstra.

Så har jeg opplevd bøker som jeg med min beste vilje ikke kan se hvordan det mest grunnleggende i faget kan skli inn. Noen bøker har så difuse oppgaver at man uten å kunne krabbe inn i hodet til forfatteren ikke har noen anelse om hva man egentlig skal gjøre for å komme nærmere de faglige målene. Og jeg har opplevd at skolen har måttet legge vekk flonkende nye påkostede bøker med de siste nye fagplanene innbakt for å finne eldre og bedre læreverk.

Språkfag, både norsk og fremmedspråk, har tapt seg uttolig mye på at systematikk og god gammeldags mursteinslæring i stor grad er forkastet. I matte kan man finne levninger etter den moderne matematikken, men også svært gode læreverk.

Jeg blir betenkt når jeg møter unge, dyktige og skoleflinke mennesker som må telle til tolv for å finne ut hvor mange frimerker det er på et ark med 3x4. Ikke over ungdommen, men over matteundervisningen de har hatt.

Det er ikke de nye elementene i seg selv, men proposjonene det har fått. Og at så mange av de gamle og velprøvde undervisningsmetodene er forkastet. Når man hyler om at elevene kan for lite, at 'gymnas'lærere pynter på og oppjusterer karakterene for at det ikke skal se for ille ut, burde det være betimelig å se på lærebøker og læringsmetoder og ikke bare gå ut fra at lærene er dårlige, elevene umotiverte og foreldrene passive.

Hvis elevene generelt var dyktigere i et fag tidligere, burde man kanskje tenke nøye over hvordan faget ble undervist tidligere.

Alle merker fort forskjell på en god og dårlig lærer. De fleste har vel også forelesningsmetoder som passer dem bedre enn andre. Merkelig at det er så taust om lærebøkene, og såpass lite debatt om læringsmetodene.

mvh

[Sofline]

Skolen har aldri krevd så mye av foreldre som den gjør nå. De fleste foreldre jobber ikke bare fordi de har lyst og behov for det, men fordi de må. Det er et paradoks at da jeg vokste opp så var de fleste mødre hjemme. De fleste kunne klare seg på en inntekt, selv om levestandaren jevnt over kanskje var mer nøktern enn nå. Men hjelp til leser fikk jeg aldri. Det var en sak mellom meg og læreren min. Barna fløy masse ute og hadde omtrent ikke tilsyn. Slik var det der jeg bodde og det var vanlig. Muligens var det flere ulykker også.

Foreldre skal selvsagt ta vare på barna sine på en ansvarlig måte og jeg skal heller ikke lage et innlegg om hjelp til lekser eller ikke. Men jeg syns faktisk ikke at dine påstander stemmer.

Foreldre av denne generasjonen er veldig ansvarlige og opptatt av både sikkerhet og tilsyn og sunne matvaner og barneoppdragelse. Vi proppes ørene fulle med det. Så jeg forstår ikke denne argumetasjonen.

''Foreldre av denne generasjonen er veldig ansvarlige og opptatt av både sikkerhet og tilsyn og sunne matvaner og barneoppdragelse. Vi proppes ørene fulle med det. Så jeg forstår ikke denne argumetasjonen.''

Forskjellen på den nåværende og tidligere foreldregenerasjoner er at den nårværende (eller er det bare politikerne?) ser ut til å ha en tendens til å mene at dette er samfunnets ansvar.

[Sofline]

Jeg gjorde så og si aldri lekser (bare det absolutt nødvendigste) da jeg var liten fordi jeg var så lettlært og langt framme i alle fag. Jeg så helst på lekser som straff fordi det bare var kjedelig repetering. Jeg fulgte godt med i timene når vi lærte noe nytt - og så kunne jeg det. Jeg husker pappa ofte lærte meg ting som ikke var pensum før flere år senere - det var ikke akkurat leksehjelp men han lærte meg mye.

Ja jeg lærte dårlige arbeidsvaner det er sikkert. Det var sjelden eller aldri noen spørsmål hjemmefra om jeg hadde gjort lekser og ingen sjekket. Skulle vi ha lekse prøve så fikk jeg alltid skummet over pensumet på et minutt og gjorde det bra selv om jeg altså ikke hadde gjort leksen hjemme.

På ungdomskolen hadde vi "studietime" - kanskje var det et valgfag. DER gjorde jeg lekser. Jeg gikk ut med godt over M i snitt fra ungdomskolen selv om jeg feks ikke hadde gjort EN mattelekse. Klart jeg måtte skrive stiler og innleveriner - men de ble som regel gjort på skolen.

Så slike "studietimer" syns ihvertfall JEG var glimrende - vet ikke om det finnes i dag. Jeg lærte utrolig bra av at læreren stod framme ved kateteret og forklarte. Mulig jeg ikke hadde lært så bra i dagens skole?

Virker som om mange mener at når man får barn skal man ikke jobbe fullt. Hva er poenget med at vi jenter er flinke på skolen, får gode karakterer mm? Skal vi ikke bruke evnene våre og få en bra jobb?

Men et kompromiss kan ihvertfall være å legge inn noen fritidsaktiviteter inn i skolen? Så slipper man DET kjøret på ettermiddagen?

Joda, studietimer har man også på ungdomsskolen i dag. Man har også fleksitid og avspasering...

Hvordan mener du forresten man skal legge fritidsaktiviteter inn i skoledagen, så blir det vel ikke så mye valgfrihet?

[Sofline]

Jeg synes det er glimrende å gi elevene mulighet til å benytte skolen som studie/leksested etter skoletid. Og gjerne at man sørger for kompetent leksehjelp. Det jeg ikke skjønner vitsen med er å gjøre dette tilbudet til en obligatorisk heldagsskole.

I dette og mange av de andre ropene etter at det offentlige skal overta ansvaret for våre barn ligger det en passifisering og uansvarliggjøring som jeg synes fortjener en prinsippiel debatt.

Det sies ofte og ofte med rette at vi er en nasjon av sytepaver. Hva kommer denne sytingen av? Sikkert flere ting, men en viktig komponent er at vi blir stadig mindre trent i å løse våre problemer selv. Vi trenger et offentlig hjelpeapparat til å passe å oppdra småbarna våre. Vi setter stadig større ikkefaglige krav til grunnskolen og videregående skole.

Jeg vet at for noen er det å komme seg gjennom leksene en nesten uorverkommelig oppgave. Men for de fleste foreldre er det ikke så grusomt. Det massive skriket etter at nå må store herr stat komme å berge alle oss stakkars, hjelpeløse, overarbeidede foreldre slik at vi slipper å bruke en halv time hver dag på ungenes skolearbeid, grenser mot patetisk. Er vi virkelig så hjelpesløse.

Det er de som er avhengige av andre som syter og klager. De som ikke selv føler seg i stand til å påvirke sin situasjon. Handlekraftige mennesker bruker tid og oppmerksomhet på å selv skapen den veien i vellinga de må ha.

For meg er ikke hovedpoenget at mor eller far jobber mindre en periode. Selv om det i mange hjem kanskje er den gunstigste løsningen. For meg er hovedpoenget at mor og far har satt barn til verden og det får vi dundre meg _ta_ansvar_for_. Og det ansvaret tas ikke ved å hyle å klage på alle andre man mener burde ta ansvaret.

Jeg er glad for alle gode krefter som bidrar positivt i mine barns liv. Jeg er lykkelig hver gang jeg finner noen som kan formidle noe til mine barn bedre enn jeg selv kan gjøre det.

Men det øyeblikket noe uteblir, at jeg mangler noen av de grunnleggene gode kreftene som jeg trenger å ha rundt barna, hjelper det ikke ungene om jeg står der å skriker og hyler og klager. Jeg må enten klare å finne en ekstern erstatning for det som gikk i stå, eller så får jeg gjøre jobben selv etter beste evne. Og skulle det koste meg en av gullmedaljene i min egen karriære så får det så være. Hvilken glede har vel jeg av å bruke min utdanning til fulle om det samtidig koster meg mine barns utdanning.

For øvrig er det få plasser som jeg har så desperat bruk for borte imot all kunnskap og alle ferdigheter jeg noen gang har tilegnet meg som hjemme hos min egen familie. Om jeg aldri fikk brukt min utdanning i yrkeslivet, ville den likevel ikke vært bortkastet.

De få årene barna trenger meg, har jeg det ikke godt om jeg ikke får sette dem først. Det er ikke selvoppofrelse. Det er bare å få lov å gjøre det jeg aller helst vil.

mvh

''Jeg synes det er glimrende å gi elevene mulighet til å benytte skolen som studie/leksested etter skoletid. Og gjerne at man sørger for kompetent leksehjelp. Det jeg ikke skjønner vitsen med er å gjøre dette tilbudet til en obligatorisk heldagsskole.''

Jeg vet om en ungdommskoleskole som har innført dette, men hvor vanlig det er vet jeg ikke. De har lekse/selvstudietimer som er frivillige, og når de har vært med i et visst antall av disse, kan de avspasere noen vanlige skoletimer (!?).

Det fungerer ikke noe særlig godt for broren min som er grunnen til at jeg kjenner til denne ordningen. Han er flink boklig, men synes ikke det er noe morsomt, så han raser gjennom leksene og lærer ikke særlig mye. Er det noe han ikke vet, tviler jeg sterkt på at han spør læreren, for da tar det jo lenger tid... Det han derimot lærer av er tradisjonell undervisning og lekser når noen står over ham og følger med på at han gjør det skikkelig.

Utfra hvordan jeg selv husker spesielt gutter var og hva jeg hører fra andre, er han typisk gutt, og jeg tviler på at mamma er den eneste som irriterer seg over denne ordningen.

[Sofline]

Jeg veit ikke hva alle andres foreldre gjorde, men mine foreldre var svært engasjert skolehverdagen vår. Begge foreldrene mine var utearbeidende, men de var veldig engasjerte når det gjaldt skolegang. Og fritid ( de satt vel i det som var av styrer og råd som hadde med barn og uinge å gjøre også da...)

Jeg gikk i en klasse med mange problemer på barneskolen, de aller fleste foreldrene engasjerte seg voldsomt og det endte med endring av opplegg og etterhvert også lærer.

trolig er det blitt flere som mine foreldre, og kravene til skolen har økt. Og det er flott, problemet er vel de foreldrene som bare krever på vegne av sine barn og ikke stiller krav til seg selv og barna.

Foreldrene mine (eller dvs. moren min, som jeg bodde sammen med) engasjerte seg også svært i min skolegang, og det samme gjorde hennes foreldre i sin tid.

[PieLill]

''Jeg synes det er glimrende å gi elevene mulighet til å benytte skolen som studie/leksested etter skoletid. Og gjerne at man sørger for kompetent leksehjelp. Det jeg ikke skjønner vitsen med er å gjøre dette tilbudet til en obligatorisk heldagsskole.''

Jeg vet om en ungdommskoleskole som har innført dette, men hvor vanlig det er vet jeg ikke. De har lekse/selvstudietimer som er frivillige, og når de har vært med i et visst antall av disse, kan de avspasere noen vanlige skoletimer (!?).

Det fungerer ikke noe særlig godt for broren min som er grunnen til at jeg kjenner til denne ordningen. Han er flink boklig, men synes ikke det er noe morsomt, så han raser gjennom leksene og lærer ikke særlig mye. Er det noe han ikke vet, tviler jeg sterkt på at han spør læreren, for da tar det jo lenger tid... Det han derimot lærer av er tradisjonell undervisning og lekser når noen står over ham og følger med på at han gjør det skikkelig.

Utfra hvordan jeg selv husker spesielt gutter var og hva jeg hører fra andre, er han typisk gutt, og jeg tviler på at mamma er den eneste som irriterer seg over denne ordningen.

Skolen slik den er i dag favoriserer i høy grad de selvgående barna og de som lett tilegner seg skriftlig materiale.

Jeg er ikke helt overbevist om at det er den beste måten å skaffe flest mulig dyktige arbeidstagere og ansvarsbevisste samfunnsborgere på.

Noen arbeider best under press. Noen arbeider _bare_ under press. Og noen oppsøker bevisst press for at de skal få gjort noe.

mvh

[Sofline]

Skolen slik den er i dag favoriserer i høy grad de selvgående barna og de som lett tilegner seg skriftlig materiale.

Jeg er ikke helt overbevist om at det er den beste måten å skaffe flest mulig dyktige arbeidstagere og ansvarsbevisste samfunnsborgere på.

Noen arbeider best under press. Noen arbeider _bare_ under press. Og noen oppsøker bevisst press for at de skal få gjort noe.

mvh

Jeg tviler på at jeg hadde fått like gode karakterer på skolen hvis jeg hadde gått på grunnskolen i dag. Jeg var det første kullet på ungdomsskolen etter reform-97, hvor vi skulle ha 20% prosjektarbeide, men så vidt jeg forstår er det langt fra like "ille" som det er i dag.

Jeg lærte best ved å høre på læreren og ved lekser som det ble sjekket at vi hadde gjort. Jeg var ikke disiplinert nok, og i de færreste emner innenfor fagene interessert nok, til å selv oppsøke kunnskapen.

Tanta mi, som i lang tid var lærer på ungdomsskolen, men på den tiden drev med andre ting i skoleverket, hjalp meg en del med matte. Hun sukket og stønnet allerede den gangen over de fæle lærebøkene, og sa det var jo ikke rart elevene ble dårligere og dårligere i matte. Jeg var heldig som hadde en mattelærer som var godt til å forklare. I forhold til dagens lærebøker, var de jeg hadde fantastiske når det gjaldt å forklare ting på en enkel måte. Ønsket man å gjøre mer ut av det, stod det forslag i margen osv. til hvor man kunne søke mer informasjon, eller forslag til prosjektarbeide.

[Sofline]

Skolen slik den er i dag favoriserer i høy grad de selvgående barna og de som lett tilegner seg skriftlig materiale.

Jeg er ikke helt overbevist om at det er den beste måten å skaffe flest mulig dyktige arbeidstagere og ansvarsbevisste samfunnsborgere på.

Noen arbeider best under press. Noen arbeider _bare_ under press. Og noen oppsøker bevisst press for at de skal få gjort noe.

mvh

Jeg er forøvrig svært enig i deg med det du skriver i denne tråden.

Jeg er gravid med mitt første barn og er ved å innse at min gamle drøm om å ikke jobbe fulltid og med masser av unger å leke med i nabolaget ikke holder... Det hender jeg under meg over hvor alle folk er, både voksne og barn, når jeg er utenfor på typiske fridager osv. Sitter alle foran datamaskinen? :-)

[PieLill]

Skolen har aldri krevd så mye av foreldre som den gjør nå. De fleste foreldre jobber ikke bare fordi de har lyst og behov for det, men fordi de må. Det er et paradoks at da jeg vokste opp så var de fleste mødre hjemme. De fleste kunne klare seg på en inntekt, selv om levestandaren jevnt over kanskje var mer nøktern enn nå. Men hjelp til leser fikk jeg aldri. Det var en sak mellom meg og læreren min. Barna fløy masse ute og hadde omtrent ikke tilsyn. Slik var det der jeg bodde og det var vanlig. Muligens var det flere ulykker også.

Foreldre skal selvsagt ta vare på barna sine på en ansvarlig måte og jeg skal heller ikke lage et innlegg om hjelp til lekser eller ikke. Men jeg syns faktisk ikke at dine påstander stemmer.

Foreldre av denne generasjonen er veldig ansvarlige og opptatt av både sikkerhet og tilsyn og sunne matvaner og barneoppdragelse. Vi proppes ørene fulle med det. Så jeg forstår ikke denne argumetasjonen.

''Foreldre av denne generasjonen er veldig ansvarlige og opptatt av både sikkerhet og tilsyn og sunne matvaner og barneoppdragelse. Vi proppes ørene fulle med det. Så jeg forstår ikke denne argumetasjonen.''

Den største forskjellen er vel at mens vi _snakker_ som mange fossefall om disse tingene, brukte våre foreldre, ikke minst mødrene, langt mer tid på å _gjøre_ det enn oss.

;-)

Det var ikke et evig kjadder om sunn mat, skikk på ungene og lekser. Man bare sørget for det.

mvh

[Gjest anonym i akkurat dette]

''Foreldre av denne generasjonen er veldig ansvarlige og opptatt av både sikkerhet og tilsyn og sunne matvaner og barneoppdragelse. Vi proppes ørene fulle med det. Så jeg forstår ikke denne argumetasjonen.''

Forskjellen på den nåværende og tidligere foreldregenerasjoner er at den nårværende (eller er det bare politikerne?) ser ut til å ha en tendens til å mene at dette er samfunnets ansvar.

Samfunnet er organisert på en annen måte. Begge foreldrene jobber. Om vi ønsker et slikt samfunn der kjønnene er mer likestilt så må vi ha felles løsninger på barna.

Det betyr ikke at foreldre ikke har ansvar lenger. Jeg opplever slett ikke at samfunnet har tatt over ansvaret for mine tre barn.

Jeg opplever foreldre der jeg bor som engasjerte. Vi har klasse klubber og jobber for å styrke nettverket mellom foreldrene.

Vi gjør lekser og følger barna op tett på hjemmefronten.

Jeg opplever at kravene til tilsyn og oppfølging er støre nå enn tidligere. Jeg slapp f.eks ikke mine barn ut av hagen før de var 7 år. Jeg selv gikk hvor jeg ville fra jeg var 4. Jeg la endog på femøringer på jernbanen i den alderen. Jeg hadde selvsagt ikke lov.....men ingen passet på.

Skolen er blitt slappere og lærerne mindre strenge. Jeg syns det er bra at skolen vil utvikle seg, men synd at utviklingen resulterer i slapp kontroll fra lærerene. Også skylder man på foreldrene.

Den klassen min sønn går i nå er i tre år blitt betraktet som en problemklasse. etter to uker med ny lærer sier hun at dette er det slutt på nå. Hun kan ikke fatte at denne klassen er blitt betraktet som å være så vanskelig.

[Sofline]

Samfunnet er organisert på en annen måte. Begge foreldrene jobber. Om vi ønsker et slikt samfunn der kjønnene er mer likestilt så må vi ha felles løsninger på barna.

Det betyr ikke at foreldre ikke har ansvar lenger. Jeg opplever slett ikke at samfunnet har tatt over ansvaret for mine tre barn.

Jeg opplever foreldre der jeg bor som engasjerte. Vi har klasse klubber og jobber for å styrke nettverket mellom foreldrene.

Vi gjør lekser og følger barna op tett på hjemmefronten.

Jeg opplever at kravene til tilsyn og oppfølging er støre nå enn tidligere. Jeg slapp f.eks ikke mine barn ut av hagen før de var 7 år. Jeg selv gikk hvor jeg ville fra jeg var 4. Jeg la endog på femøringer på jernbanen i den alderen. Jeg hadde selvsagt ikke lov.....men ingen passet på.

Skolen er blitt slappere og lærerne mindre strenge. Jeg syns det er bra at skolen vil utvikle seg, men synd at utviklingen resulterer i slapp kontroll fra lærerene. Også skylder man på foreldrene.

Den klassen min sønn går i nå er i tre år blitt betraktet som en problemklasse. etter to uker med ny lærer sier hun at dette er det slutt på nå. Hun kan ikke fatte at denne klassen er blitt betraktet som å være så vanskelig.

Har du tenkt over at grunnen til at skolen oppfattes slappere i dag enn for 20-40 år siden er at man i dag forventer at barna lærer på andre måter? Pugg er et fy-ord, og man skal lære gjennom lek. Det forventes mer av lærerne, men de får ikke flere ressurser til det.

Når jeg sier at folk mener "alt" er samfunnets ansvar, så er det fordi det skyldes på alle andre enn foreldrene når noe går galt. Er et barn umulig på skolen, er det lærerens feil, og ender en 14-åring opp med å stjele en bil er det fordi "samfunnet" ikke har tatt tak i ham i tide. Ville synderne vært de samme for 30 år siden....?

Jeg mener absolutt ikke foreldre er mindre engasjert i barna sine i dag enn de var før. Av og til synes jeg det kan bli litt for mye av det gode. Jeg synes ikke mamma var uansvarlig fordi jeg fikk lov til å være alene hjemme da jeg var 7-8 år eller fikk være alene ute da jeg var 4.

[Gjest EvyM]

Joda, studietimer har man også på ungdomsskolen i dag. Man har også fleksitid og avspasering...

Hvordan mener du forresten man skal legge fritidsaktiviteter inn i skoledagen, så blir det vel ikke så mye valgfrihet?

Nei da ser jeg for meg at det er litt som valgfag? Feks fotball/håndball trening, turn, kulturskole/kor etc. Alt det som vi stresser rundt for å rekke på kveldstid...

Men jeg vet IKKE hvordan det skulle bli gjennomført altså. Jeg har ikke satt meg inn i det i det hele tatt.

Det er jo mange foreldre som er med som hjelpere og de er vel på jobb på dagtid? (Eller forresten man SKAL jo ikke jobbe fullt nei... så da har man kanskje tid på dagtid likevel)

[Sofline]

Nei da ser jeg for meg at det er litt som valgfag? Feks fotball/håndball trening, turn, kulturskole/kor etc. Alt det som vi stresser rundt for å rekke på kveldstid...

Men jeg vet IKKE hvordan det skulle bli gjennomført altså. Jeg har ikke satt meg inn i det i det hele tatt.

Det er jo mange foreldre som er med som hjelpere og de er vel på jobb på dagtid? (Eller forresten man SKAL jo ikke jobbe fullt nei... så da har man kanskje tid på dagtid likevel)

Som valgfag synes jeg det er en god idé. Ikke alle barn liker fotball, og ikke alle vil spille piano. Jeg er mest for en frivillig heldagsskole, hvor barna kan drive med fritidsaktiviteter eller få kvalifisert leksehjelp, eller velge å gå hjem.

[Gjest GA]

Nei da ser jeg for meg at det er litt som valgfag? Feks fotball/håndball trening, turn, kulturskole/kor etc. Alt det som vi stresser rundt for å rekke på kveldstid...

Men jeg vet IKKE hvordan det skulle bli gjennomført altså. Jeg har ikke satt meg inn i det i det hele tatt.

Det er jo mange foreldre som er med som hjelpere og de er vel på jobb på dagtid? (Eller forresten man SKAL jo ikke jobbe fullt nei... så da har man kanskje tid på dagtid likevel)

For ikke å snakke om oss kulturskolelærere som ikke rekker å undervise alle timene våre mellom kl 17 og 20 hvis skolen utvides til heldagsskole....

Nå er det heldigvis noen unger som slutter kl 13 så vi kan ha litt undervisning på dagtid.