Hastetips mot sinne :(

[Gjest Jeg er siiiiiiint]

-Musikk

-slå ei pute

-jogging

Ellers om forholdet i praksis er over uansett, så slutt å bry deg! Drit i hele karen! Legg opp dagene "singelt". Skap kjempe distanse fra dere som par! Tar ei lita stund, men når det så når inn kunne du ikke brydd deg mindre om at fyren er en tufs, så lenge DU har det fint.

Du siere noe Piraye (den delen "om forholdet er over uansett") Jeg vet du har helt rett, ting går bedre når en distansierer seg mentalt, det har jeg også gjort.

Men jeg er veldig glad i ham tross alt, han finnes jo ikke slem eller stygg på noen måte, så det er virkelig vanskelig å avslutte greiene før jeg har kommer meg helt vekk føler jeg.

Jeg håper jo liksom på et lite mirakel da vet du

Men det er ikke lett. En del ting, som jeg ikke skal sette i gang og fortelle om her, gjør at jeg føler meg som tiger i bur de fleste av dagene, jeg føler meg rastløs, sint, irritert, urolig. Det er da jeg kunne hatt behov for noe hokus pokus greier for sinnet.

Klart det hadde hjulpet å stikke av, trene, ta en kaffe ute, være ute i det hele tatt det meste av efta for å få fokus over på noe annet men så var det denne kvinnelige dårlige samvittigheten da vet du, kan jo liksom ikke stikke fra ungene så mye føler jeg når jeg er borte hele lange dager på jobb.

[Piraye]

Du siere noe Piraye (den delen "om forholdet er over uansett") Jeg vet du har helt rett, ting går bedre når en distansierer seg mentalt, det har jeg også gjort.

Men jeg er veldig glad i ham tross alt, han finnes jo ikke slem eller stygg på noen måte, så det er virkelig vanskelig å avslutte greiene før jeg har kommer meg helt vekk føler jeg.

Jeg håper jo liksom på et lite mirakel da vet du

Men det er ikke lett. En del ting, som jeg ikke skal sette i gang og fortelle om her, gjør at jeg føler meg som tiger i bur de fleste av dagene, jeg føler meg rastløs, sint, irritert, urolig. Det er da jeg kunne hatt behov for noe hokus pokus greier for sinnet.

Klart det hadde hjulpet å stikke av, trene, ta en kaffe ute, være ute i det hele tatt det meste av efta for å få fokus over på noe annet men så var det denne kvinnelige dårlige samvittigheten da vet du, kan jo liksom ikke stikke fra ungene så mye føler jeg når jeg er borte hele lange dager på jobb.

Nå er jeg "ung" voksen og uten unger (og det gjorde jo min situasjon i praksis enklere), men har akkurat avsluttet et lignende forhold du har. Vært sammen og "samboere" en del år. Veldig snill og veldig glad i han. MEN: akkurat sånn som du sier det:"...En del ting, som jeg ikke skal sette i gang og fortelle om her, gjør at jeg føler meg som tiger i bur de fleste av dagene, jeg føler meg rastløs, sint, irritert, urolig...." Gikk rundt i år å ventet på et mirakel jeg også, tilslutt ble jeg lei av å være lei meg, skuffet, trist og sint. Ble kjempesliten av det. Bestemte meg for å "slå av" alle de følelsene, skape distanse, og rett og slett ta de første skrittene til å avslutte forholdet. Jeg gadd ikke bry meg mer og gadd ikke bruke energi på å være lei meg. Klart man klarer ikke skru av helt, men bare litt omså hjelper mye. Kan love deg du føler deg -litt- bedre av bare å slippe å -se- på uromomentet!

Opphold deg "alene" i huset, har du tvstue feks, gå inn dit. Eller "lås" ute verden med surfing på internett, eller ei bok. Når du holder på å eksplodere, kle på ungene og gå på tur i skogen! Eller på lekeplassen, kino, fjæra, sykkeltur eller noe sånn. Pakk ungene i bilen å dra til bestemor, ha på høy musikk i bilen så du og ungene synger til dere er hese. Og vet du hva, du er ingen dårlig mor om du stikker ut av huset et par timer på kvelden noen dager i uka! Hvertfall ikke om de får en litt mer komfortabel mor tilbake når hun kommer hjem! Huff, føler med deg. Det er en skikkelig klaustrofobisk situasjon. Håper du finner -dine- måter å gjøre det på.

[Gjest Jeg er siiiiiint]

Nå er jeg "ung" voksen og uten unger (og det gjorde jo min situasjon i praksis enklere), men har akkurat avsluttet et lignende forhold du har. Vært sammen og "samboere" en del år. Veldig snill og veldig glad i han. MEN: akkurat sånn som du sier det:"...En del ting, som jeg ikke skal sette i gang og fortelle om her, gjør at jeg føler meg som tiger i bur de fleste av dagene, jeg føler meg rastløs, sint, irritert, urolig...." Gikk rundt i år å ventet på et mirakel jeg også, tilslutt ble jeg lei av å være lei meg, skuffet, trist og sint. Ble kjempesliten av det. Bestemte meg for å "slå av" alle de følelsene, skape distanse, og rett og slett ta de første skrittene til å avslutte forholdet. Jeg gadd ikke bry meg mer og gadd ikke bruke energi på å være lei meg. Klart man klarer ikke skru av helt, men bare litt omså hjelper mye. Kan love deg du føler deg -litt- bedre av bare å slippe å -se- på uromomentet!

Opphold deg "alene" i huset, har du tvstue feks, gå inn dit. Eller "lås" ute verden med surfing på internett, eller ei bok. Når du holder på å eksplodere, kle på ungene og gå på tur i skogen! Eller på lekeplassen, kino, fjæra, sykkeltur eller noe sånn. Pakk ungene i bilen å dra til bestemor, ha på høy musikk i bilen så du og ungene synger til dere er hese. Og vet du hva, du er ingen dårlig mor om du stikker ut av huset et par timer på kvelden noen dager i uka! Hvertfall ikke om de får en litt mer komfortabel mor tilbake når hun kommer hjem! Huff, føler med deg. Det er en skikkelig klaustrofobisk situasjon. Håper du finner -dine- måter å gjøre det på.

Har ikke tid til å skrive mye nå, ville bare takke så mye for empatien din.

I dag har jeg klart å få en liten eksplosjon på jobben også, første noen gang.

Denne situasjonen tar virkelig alle mine krefter. Føler meg sint hele tiden, kun ungene som klarer å myke meg opp.

Takk igjen Piraye

[vanilje]

Hogge ved liker jeg faktisk litt, det er godt å bruke kroppen til det. Men nå henger jeg litt etter i forhold til vanlig. Så derfor blir det til at jeg må holde på med dette hver dag fremover. Men det begynner å nærme seg slutten

Men jeg har vurdert å hogge et tilhengerlass til kona til en kamerat av meg som dessverre døde nå ved juletider. Så derfor ha jeg igjen litt jobb, hvis jeg skal gjøre det, må bare undersøke om hun trenger ved eller ikke først.

Så vedhogging er litt terapi også det skjønner jeg:-)

mye terapi om man ser for seg hodet til noen man ikke liker ligge der på hoggestabben...