Gå til innhold

Ett år siden


Anbefalte innlegg

Skrevet

I dag er det ett år siden du forsvant. Du ga opp kampen mot smertene og den groteske sykdommen og fikk endelig fred.

Det har vært en trist og rar dag, og jeg har tenkt mye på deg. Det var mye mer du burde fått ut av livet før du blei så syk. Du skulle fått flere turer i fjellet. Du skulle hatt flere varme sommernetter på verandaen din. Du skulle drukket ammis med meg. Du skulle kost deg med hunden din. Og mest av alt - du skulle fått mange, mange flere år sammen med din kjære.

Selv om du var så syk mot slutten med fryktelige smerter, var du alltid opptatt av andres ve og vel. Du var oppriktig opptatt av hvordan jeg hadde det og hvordan det gikk med barna mine da jeg stod midt i en kaotisk livssituasjon.

Jeg savner din syke galgenhumor og dine kloke refleksjoner. Du var en unik samtalepartner og en svært god menneskekjenner.

Sønnen min sa en gang at "Oldefar, som er død, sitter et sted og drikker kaffe sammen med katten" (som også var død samme år). I så fall håper jeg du er på samme sted. Med god, sterk kaffe og den beste sigaren.

Gjest Angel in trust
Skrevet

Varme tanker og en god klem fra meg! Nydelig skrevet!

Skrevet

Nydelig skrevet, Mariaflyfly!

Min farmor døde for snart 8 år siden, og jeg sørget mye over henne. På ettårsdagen for at hun døde, følte jeg at jeg fikk legge fra meg sorgen, og det var godt.

Nå er hun et godt varmt minne hos meg, og jeg forteller barna mine om henne, hvordan hun var og hva hun sa, og minnene etter henne lever videre hos mange.

*klem*

Skrevet

Selvfølgelig er han på det stedet med både kaffen og sigaren sin. Uff, slike merkedager er triste.

Skrevet

...

"Å miste noen man elsker er så smertefullt at det er merkelig at mennesker over hele verden overlever det." Husker du. Det er smertefullt, og det er egentlig ufattelig at man klarer seg videre, men man gjør det.... på et eller annet forunderlig vis...

Skrevet

"Å miste noen man elsker er så smertefullt at det er merkelig at mennesker over hele verden overlever det." Husker du. Det er smertefullt, og det er egentlig ufattelig at man klarer seg videre, men man gjør det.... på et eller annet forunderlig vis...

Og jeg står fortsatt for innholdet i det sitatet :-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...