Holdninger til Barnevernet

[Gjest xanonymx]

Jeg er alene med tre barn, og har store problemer med å sette grenser for dem. Dette har mange årsaker, bl.a. min egen oppvekst og psykiske problemer som jeg sliter med. For en stund siden tok jeg etter eget initiativ kontakt med Barnevernet for å få hjelp. Jeg har fått besøkshjem, noe som er bra både for meg og barna mine. Jeg er 100% ærlig mot Barnevernet om hvordan vi har det hjemme. På bakgrunn av dette har Barnevernet blitt bekymret, og vil sette inn hjelpetiltak i hjemmet. Det er snakk om at en miljøarbeider skal komme tre ettermiddager/ kvelder i uka for observering og rådgivning.

Dette har jeg fortalt mine nærmeste venner. Alle reagerer negativt. "Det er vel ikke så ille at Barnevernet må inn?" "Da må du virkelig være syk." " Hva vil naboene si?" o.s.v.... Jeg som trodde det var positivt og en styrke av meg å innse at jeg ikke takler alt selv. Hadde det vært bedre å la alt skure og gå, bare for å bevare stoltheten?

Jeg håper jeg og barna mine får nytte av den hjelpen vi nå skal få. Men jeg kan ikke la være å tenke på folks holdninger. Jeg vil gjerne ha svar på:

1. Hva tenker du om foreldre som trenger hjelp fra Barnevernet? Tror du at vi er mindre intelligente enn andre?

2. Hva hadde du tenkt om du fikk vite at naboen flere ganger i uka fikk besøk av Barnevernet? Ville du brukt dette som et sladretema? Ville du latt dine barn besøke disse nabobarna?

3. Ville du selv kontaktet Barnevernet hvis du følte du trengte hjelp?

[elfi]

Jeg synes det er flott gjort. Du er modig.

[Gjest Lest og sett for mye]

Jeg har selv barn i familien som er i barneværnets søkelys.

Den ene familien er en aleneforelder med tre barn og de får besøkshjem og blir veldig fulgt opp av b.værnet. Jeg synes egentlig det er litt rart at b.værnet ikke har trådd mer inn der og vurdert omplassering.

Den andre familien ble fratatt et barn og dette barnet er plassert hos en bekjent som har hornet i siden til forelderen og derfor vanskeliggjør samvær ol. B.værnet hjelper overhode ikke forelderen her.¨

Jeg har lest en del om barneværnet og slike saker pga. disse familiene, og det er utrolig hvor mange forferdelige historier som finnes. Det er ikke lett, for vi leser kun fra den enes side, men folk legger villig ut papirer og vedtak til alles åssyn, og enkelte har til og med psykolog og andre behandlere på sin side uten at de kommer noen veg.

Mange av dem har hatt litt psykiske problemer tidligere i livet og de påstår at dette blir brukt mot dem når barna blir tatt fra dem etterhvert.

Jeg har alltid villet tro at b.værnet har vært der som en resurs for oss, men nei, jeg hadde aldri tort å involverer meg med dem.

Før jeg tar kontakt med b.værnet ville jeg bruke alle mine resurser på å prøve selv å ordne opp i det jeg følte var feil/vanskelig.

1. Hva tenker du om foreldre som trenger hjelp fra Barnevernet? Tror du at vi er mindre intelligente enn andre? For meg som ville brukt alle mine resurser på å ordne opp selv og med det jeg kjenenr fra temaet så ser jeg ikke på de som har kontakt med b.værnet som mindre inteligente. Men jeg ser på dem som mindre sterke på en måte.

2. Hva hadde du tenkt om du fikk vite at naboen flere ganger i uka fikk besøk av Barnevernet? Ville du brukt dette som et sladretema? Ville du latt dine barn besøke disse nabobarna? Jeg sladrer så sjelden at det ikke hadde vært noe for meg. Barna mine hadde fått leke med b.værnsbarna. Men jeg hadde ikke ønsket å ha noe med b.værnet å gjøre selv slik at jeg hadde ikke villet hatt noe særlig kontakt med foreldrene.

3. Ville du selv kontaktet Barnevernet hvis du følte du trengte hjelp? Nei.

[lissi1365380351]

Jeg synes det er flott gjort. Du er modig.

Synes du har vurdert dette helt riktig,klart man må få hjelp når man sliter,vi gjør jo alt for våre barn,synes det høres veldig fornuftig ut å be om hjelp når man føler seg utslitt ol.

Det er tøft tror jeg/antar jeg å være alene med tre barn,det vil ethvert menneske trenge hjelp til på ene eller andre måten.

Lykke til i fremtiden.

Har ennå troen på at barnevernet er der for å hjelpe mennesker med problemer.

[Gjest kizi]

1. At du som forelder tar kontakt med barnevernet er svært bra. Det viser at du egentlig har ressurser inni deg som på nåværende tidspunkt ikke strekker til. Å ta det skritt som du gjøre viser i høyste grad at du vil barna det beste. Det er ikke en svakhet å kontakte barnevernet, dog heller en styrke du viser.

2. Folk er ofte nyskjerrige på hva som skjer med andre i nærmiljøet. Dette kan være på godt og vondt dessverre. Det finns mange uvitende mennesker rundt omkring som trekker konklusjoner uten å vite hva dette dreier seg om, slik er det og vil alltid bli slik. Folk som ikke har vært i din situasjon vil ikke forstå dette, og har selvfølgelig ikke mulighet til å uttale seg i situasjonen. Hvis det derimot finnes folk rundt som du har delt ditt hverdagsliv med, og som du stoler på kan disse være til støtte. Dog vil folk ofte ha sine oppfatninger og meninger uansett. Hev deg over folks negative meninger, det gjelder jo dine barns og ditt livs fremtid, og at dere skal få det bra, ikke hva alle andre måtte mene og synes.

3. Ja jeg ville ha tatt kontakt uten tvil, hvis jeg så at jeg kom til kort. Det er jo barnas beste en ønsker som forelder. Har sett mange som har fått nødvendig og nyttig hjep fra barnevernet. Terkelen for å ta kontakt med hjelpeapparatet bør ikke bli for høyt når det gjelder å hjelpe et menneske til et bedre liv.

Dette er min mening. Stå på, synes du er en reflektert mor som tar skrittet å søker hjelp. Lykke til. Måtte alt gå bra, og at du får tilpasset adekvat hjelp for barna og deg selv.

[Gjest yanonymy]

Jobber i barnevernet og har lenge jobbet der, og jeg kan bare si at jeg fikk lyst til å applaudere nå. Flott, xanonymx! Vi i barneverntjenesten skulle gjerne sette at det var flere som deg!