7,5 år, vanskelig å sette grenser

[lenamoren]

hei kloke hoder! Nå trenger jeg noen råd. Vi har en sønn på 7,5år, går altså i andre klasse. I dag da jeg hentet han på skolen fikk jeg vite av lærerinnen at han var frekk i munnen, svarte stygt og at han hadde en tendens til å plage noen av de andre elevene. Jeg er veldig glad for at hun tok det opp med oss, bare så det er sagt. Har snakket ordentlig med han om dette, men han har vanskelig for å høre. Han har generelt vanskelig for å ta imot beskjeder om hva som er greit og ikke greit, og skal kvervulere på mye. har dere råd til meg? Det var en slik periode i fjor også, men det gikk delvis over når vi tok tak i det. Da løste vi det med å ikke la han få spille nintendo ds på en god stund. Bruker dere slike metoder? denne gangen har vi vurdert å tv-forbd, altså bare barne tv blir greit. nekte han favorittprogrammet hans på disney channel. Vi har snakket mye og forklart han nøye, men dette er så vanskelig. Trenger å dele litt erfaringer. Noen ganger blir jeg så fortvilt, det er som å snakke til en vegg..

[PieLill]

Litt forenklet kan man vel si at man har fire midler å rutte med: Dialog, belønning, naturlig konsekvens og straff. Straff mener jeg hører hjemme der dialog og naturlig konsekvens ikke fører frem eller der barnet har gjort noe så alvorlig at man er nødt til å markere at slikt går ikke an. Straff behøver til forskjell fra konsekvens ikke være så fryktelig logisk i forhold til handlingen. (Selv om det ikke er noen ulempe om straffen er logisk.) Hovedformålet med straff er at den skal være så ubehagelig at "ugjerningene" ikke frister til gjentagelse.

Belønning kan være et godt virkemiddel i passelige doser og riktig rettning. Ros og belønneing er selvsagt nødvendig. Men satt på spissen kan det bli litt skjevt å premiere fordi barnet ikke har slått noen paddeflate de siste tre dagene... Barn kan fort føle seg beklemte om de merker at man gjør et stort nummer av det man tar som en selvfølge fra andre.

En annen ting jeg tror er viktig er å snakke om hva barnet _gjør_ når det dreier seg om noe negatvit, men å ikke snakke om det som noe barnet _er_. Du _er_ skal forbeholdes det positive. Bedre å la det smelle litt hardere og høyere der og da, enn å gå å gnage på gamle synder eller stemple barnet.

Idealet om å løse alle problemer og konflikter med ord er trukket så langt at man nesten automatisk kan føle at man misslykkes når man drar inn tøffere maktmidler og straff. Det er synd, for med noen barn er det i gitte situasjoner helt nødvendig med kraftigere skyts.

Jeg synes dere skal stole på deres egen dømmekraft å gjøre det dere vet er riktig. Bruk TV-nekt om det fungerer. Skikkelig pyton å gjennomføre slike hestekurer, men iblant helt nødvendig.

Sørg for en kontinuerlig god dialog med læreren og forviss dere om at dere snakker samme språk. Bli enige grenser og synkroniser reaksjoner. Pass også på at dere opptrer på en ryddig og redelig måte overfor gutten. F.eks. at han straks får beskjed om at dette vil foreldrene få vite.

Håper det løser seg snart. Ikke så uvanlig at slike ting tyter fram når barnet opplever forandringer som kan være krevende, som skolestart eller nytt klassetrinn.

mvh