NRK-serien...

[Gjest Jasmine H.]

Har sett litt på NRK-serien om "Jordmødrene". Men blir både kvalm og svett av å se hvor mye smerter folkene der har får å føde. Er det virkelig så ille, eller får vi bare se "worst case"? Eller finnes det noen enklere løsninger?? Jeg har i alle fall blitt så skremt at jeg rett og slett ikke tør å bli gravid - selv om jeg er 35 og "klokka" tikker. Graviditet og fødsel har aldri vært noe samtaleemne i min omgangskrets/familie - og jeg var forlengst blitt konfirmert når mor fortalte at babyer ikke kom med storken likevel (uten å si noe mer...)

[Lillemus]

Det er så ille. ) Men jeg lover deg at du glemmer det etterpå. ) Og du får smertestillende om du vil det, det finnes mange gode typer msertestillende å få i dag.

[Gjest Elextra]

Har ikke sett serien, men har lest noe om "vakre fødsler" i forbindelse med den.

Fødsel er VONDT, og jeg gjetter at det er ganske vanlige og realistiske scener du ser. Men i motsetning til de fleste andre smerter man kan oppleve, føler du at smertene har en klar hensikt og du vet de har en ende - som oftest med et fantastisk resultat.

Og det er ikke like vondt hele tiden - fantastisk som kroppen er innrettet med rier og smertefrie perioder i mellom.

Hadde selv en viss grad av fødselsangst, men leste meg opp, for å være beredt på alt som kunne skje og for å være forberede meg selv så godt som mulig. Det hjalp!

Har du lyst på barn - og en far tilgjengelig - go for it!

[Gjest mij]

Hver fødsel er ulik, men det er klart det er tøft. Likevel, når man har vagget seg gjennom graviditeten er man som regel bare glad for å skulle få ut den der ungen ;-)

Det er jo i tillegg "smerte med mening", for å si det med en klisjé, og gevinsten er verdens flotteste.....

Hvordan skulle ellers folk klare fler enn én fødsel ;-)

Hilsen tobarnsmor som aldri fikk noen epidural

[Gjest mij]

Forresten, jeg klarte aldri å se på film av fødsel mens jeg var gravid. Først nå er jeg klar for det.

Så om du ønsker deg barn bør du skåne deg selv for opplevelsen - det blir som sagt en helt ulik opplevelse likevel, når det evt blir din tur.

[Gjest Elextra]

Forresten, jeg klarte aldri å se på film av fødsel mens jeg var gravid. Først nå er jeg klar for det.

Så om du ønsker deg barn bør du skåne deg selv for opplevelsen - det blir som sagt en helt ulik opplevelse likevel, når det evt blir din tur.

Ikke? Det gjorde jeg, og tenkte litt "jo verre, jo bedre", håpet jo selv på en lett fødsel, men ønsket å være foreberedt på det verste.

Var heldig selv, selv om jeg visstnok skrek etter epidural en kort stund - har også gjennomgått to fødsler uten epidural eller lignende.

[Lillemus]

Hver fødsel er ulik, men det er klart det er tøft. Likevel, når man har vagget seg gjennom graviditeten er man som regel bare glad for å skulle få ut den der ungen ;-)

Det er jo i tillegg "smerte med mening", for å si det med en klisjé, og gevinsten er verdens flotteste.....

Hvordan skulle ellers folk klare fler enn én fødsel ;-)

Hilsen tobarnsmor som aldri fikk noen epidural

''Likevel, når man har vagget seg gjennom graviditeten er man som regel bare glad for å skulle få ut den der ungen ;-) ''

*Humrer* Definitivt! Husker godt jordmora som maste om at jeg kunne heise meg opp på albuene og se hodet i åpningen (hallo!?) eller ta hånda ned og kjenne hvor mye hår ungen hadde på hodet før han var ute - jeg tenkte noe sånt som:"Slutt med det jævla maset! Få den ungen for helvete ut! NÅ!"

[Sofline]

Jeg synes ikke alle fødslene i den serien inntil nå har sett så ille ut. I den første episoden tenkte jeg i hvert fall den ene gangen "er det ikke verre...". Men det er kanskje en forsvarsmekanisme jeg får som gravid. Ungen skal jo ut uansett. :-)

[Linnea78]

Tror serien viser ett nokså realistisk bilde av en fødsel. Noen er lette andre fødsler er harde. Slik er det bare. Saken e at smertene glemmes fort etter at barnet er født og du får kose med det. Så går det en tid og du er klar for neste baby og fødsel :-) Er du kjemperedd/ nervøs snakk med jordmor om det!

[Gjest prust]

''Likevel, når man har vagget seg gjennom graviditeten er man som regel bare glad for å skulle få ut den der ungen ;-) ''

*Humrer* Definitivt! Husker godt jordmora som maste om at jeg kunne heise meg opp på albuene og se hodet i åpningen (hallo!?) eller ta hånda ned og kjenne hvor mye hår ungen hadde på hodet før han var ute - jeg tenkte noe sånt som:"Slutt med det jævla maset! Få den ungen for helvete ut! NÅ!"

Det med å kjenne babyens hode, er noe av det jeg husker som fantastisk flott ved min førstefødsel. Fødselen trakk voldsomt ut, og jeg hadde pressrier veldig lenge. Når da hodet var kommet til åpnngen, fikk jeg kjenne på det - glatt, litt geléaktig liksom og varmt - og det var mitt barn som snart kom ut!

Og jeg fikk krefter til å fortsette!

Fødselen var for meg tung og lang, men det var som å dra ut en stikk-kontakt da han var ute - og jeg sa faktisk til meg seg amme kveld at jeg gjerne ville gjøre det om igjen :-)

[Gjest prust]

Jeg så ikke noen film fra fødsler før jeg fikk barn selv. Nå synes jeg det er fantastisk og spennende å se på.

Mine fødsler har vært lange/voldsomme og til dels dramatiske, men jeg har hver gang følt at jeg var i trygge hender :-)

[fuji1365380447]

Det er faktisk så vondt å føde som det ser ut til. Det er ikke noen grunn til å late som noe annet.

Men det som er så merkelig er at man klarer det! Jeg gråt, bannet og slo, jeg kastet opp og bæsjet på meg. Men likevel så husker jeg fødselen som noe flott!

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det er riktig smerte. Det er jobb. På engelsk så heter det "labour" - og det er riktig - det er hardt arbeid, og det er så utrolig verdt det.

Kvinner over hele verden gjør det om og om igjen. Vi er laget for det. Og i de tilfellene hvor det ikke går så bra, så har vi fantastiske sykehus som tar var på deg og barnet.

Allerede dagen etter, så sa jeg til meg selv, at dette kan jeg gjøre om igjen. Og jeg fødte uten epidural (selv om jeg skrek og bad om å få det i de siste intense minuttene;-)

[Gjest Pås]

He-he, da jeg var gravid med førstemann gikk vi på kurs, der ble vist en fotoserie (ikke film en gang!) av en fødsel i svart/hvitt! Jeg gikk rett i gulvet, besvimte faktisk! Mannen min ble nok litt bekymret for hva vi hadde begitt oss ut på! Men min egen fødsel lignet selvsagt ikke på det jeg hadde sett: for det første var jo "vinkelen" helt annerledes, for det andre var det faktisk i farger! Jeg blir, etter to fødsler, fremdeles litt skremt av å se en fødsel på film, det er helt annerledes å være oppe i det selv!

mvh

[Lillemus]

Det med å kjenne babyens hode, er noe av det jeg husker som fantastisk flott ved min førstefødsel. Fødselen trakk voldsomt ut, og jeg hadde pressrier veldig lenge. Når da hodet var kommet til åpnngen, fikk jeg kjenne på det - glatt, litt geléaktig liksom og varmt - og det var mitt barn som snart kom ut!

Og jeg fikk krefter til å fortsette!

Fødselen var for meg tung og lang, men det var som å dra ut en stikk-kontakt da han var ute - og jeg sa faktisk til meg seg amme kveld at jeg gjerne ville gjøre det om igjen :-)

''og jeg sa faktisk til meg seg amme kveld at jeg gjerne ville gjøre det om igjen :-)''

*Humrer* I åpningsriene med førstemann lå jeg og freste at han definitivt skulle forbli enebarn! Jordmor bare smilte og mente at det kanskje ikke var det riktige tidspunktet å diskutere akkurat det på. )

Dagen etter skulle han muligens få søsken og 3 mnd senere var jeg klar for å prøve igjen! ) Det varte litt lenger før vi gjorde alvor av det da, men da poden var 14 mnd var nr. 2 på vei.

[Gjest GA]

Joda, det er vondt!

Heldigvis er kroppen slik innrettet at den ikke husker smerte, bare AT det gjør vondt! En fødsel er en lang og hard arbeidsøkt, for noen er det smertefullt og traumatisk, og for andre er det bare hardt og vondt arbeid.

Selv har jeg to barn, og husker fødslene deres godt, men jeg husker ikke smerten som noe spesiellt stor del av det. Det jeg husker er å få barnet lagt på magen min, kjenne varmen fra ungen og det å se inn i de øynene som aldri har sett noe annet enn halvmørke før men som møtte blikket mitt så intenst og tankefullt.

Jeg hadde mer en gjerne gjort det igjen.

[jubalong70]

Jeg har fått 3 barn. Det første med keisersnitt pga seteleie, de to andre ved vanlig fødsel.

Det er vondt å føde. Det er ikke noe poeng å skjule det.

Likevel er det smerte på en helt annen måte enn når man har vondt ellers.

Man vet hvorfor man har vondt, og man vet at det går over. Og når det er over får man "premien" - og for en premie det er!

Det er også helt pussig hvordan smertene blir skrudd av som ved en bryter så fort barnet er ute. Og nesten med en gang har man glemt hvor vondt det var.

Og klarer du ikke tanken på fødselssmerten, så finnes det epidural som for mange så og si tar bort smertene.

[Gjest minnah]

Jeg har to barn, og ja, det er dessverre vondt å føde. Men det er SÅ verdt det :-)

Første fødsel var definitivt tøffest, andre var med hånden på hjertet slett ikke ille i det hele tatt - jeg plagdes faktisk mer av brystsprengen etterpå.

Men det finnes epidural og det finnes keisersnitt - ikke lettvinte løsninger, men til stor hjelp for flere.

Det er ikke slik at alle MÅ få barn, dessuten kan man jo adoptere, selv om heller ikke dette er et alternativ for alle.

:-)

[Gjest minnah]

..og nå har jeg svart på en gammel tråd igjen.. *damn!!*