Vil ikke være så sjalu!

[Gjest dårliginnimeg]

Mannen min er borte i helga sammen med kompiser, og jeg går rundt hjemme og er kvalm og dårlig inni meg. Antagelig gjør han ingenting galt, men redselen jeg har for å bli bedratt er så utrolig sterk at den bryter meg helt ned! Skulle så inderlig ønske jeg kunne være raus og snill og si "kos deg ute du kjæresten min, det fortjener du". Men jeg er smålig og fæl og er bare misunnelig på at han har det gøy uten meg. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å ikke vise han at jeg han det sånn, fordi jeg vet jeg er irrasjonell. Han er en snill mann som nok aldri vil være utro.

Hvorfor har jeg det slik da?!?!?

[diddami]

Kanskje du vet det selv hvis du går i deg seg....

Har du blitt forlatt tidligere?

Hvorfor er du så redd for å bli forlatt? fordi du elsker mannen din så høyt... eller fordi du er avhengig av han....

Du tror ikke han er typen som er utro... men allikevel er du sjalu...

Jeg foreslår absoulutt at du jobber med dette. Det KAN ødelegge forholdet og deg selv til slutt.

Hvis du ikke klare å jobbe deg bedre selv, ta kontakt med en psykolog e.l.

Lykke til

[Askeladden2007]

Hei kjære deg :-)

Først vil jeg starte med å gi deg en klem og si at det du beskriver og opplever har jeg veldig god erfaring med. Jeg har heldigvis kommet meg ut av det og innser hvor rart jeg tenkte den gang. Så nå ønsker jeg å dele mine erfaringer med deg og forhåpentligvis kan du få noe ut av dette. Bare så det er sagt, jeg tror ikke at jeg har svarene for alle andre. Men jeg fant svaret for meg selv og kanskje kan det få deg til å tenke litt :-)

Hva er sjalusi? La oss se på en definisjon på det. Ifølge Wikipedia er en grunn til sjalusi at man tror at partneren er seksuelt utro. Dette kommer fra evolusjonen da videreføring av gener var viktig (er det idag også). Man ville forsikre seg om at disse genene virkelig tilhørte en selv og ingen andre. Dette var det evolusjonistiske perspektivet (http://no.wikipedia.org/wiki/Paranoia).

Nå er vi i 2007 der slikt ikke er til debatt lenger. Så hva er så sjalusi? Sjalusi er en viktig følelse, man skal være glad for at denne er en del av vårt følelseregister. Vi har alle typer følelser. I den gode delen er for eksempel: lykke, glede, kjærlighet, mens i den negative bolken er for eksempel sinne, hat, sjalusi etc. Med andre ord er vi født med alle disse følelsene. Likeså er det grader av disse følelsene. På en skala fra 1-10 der er svært lite og 10 er svært mye, er 5 midt på treet og det man kan kalle for normalen. Ta for eksempel emosjonen glede. Er den på 1 skalaen er man enten syk eller i en depressiv tilstand. Likeså er man på 10 er det heller ikke normalt og kan igjen tyde på sykdom. Legg merke til at jeg skriver "tyder", det kan med andre ord være at en person faktisk er så glad. Så kan vi se på sjalusi. Er den på 1 kan man undre seg om den personen er glad i livet eller ikke. Er den på 10 som er den andre delen av ekstremen så er det sykelig og trenger terapi umiddelbart. Når vi nå vet dette kan vi samtidid erkjenne denne følelsen. En ting man skal unnlate er å fortrenge denne følelsen. Hvordan kan vi undertrykke noe som er del av oss? VI kan forsøke, men det vil gi utslag på en eller annen måte. Ved å fortrenge eller det som tittelen på innlegget ditt sier "Vil ikke være så sjalu", mener jeg at du ikke vil ha denne følelsen. Indirekte sier du at du ikke vil være sjalu fordi du er usikker på hva dette er for noe.

Jeg vil be deg ta en indre reise. Dette er ikke noe new age pjatt, men en måte å få en indre innsikt på. Sett deg ned en dag du er veldig rolig og avslappet og sett foran deg penn og papir. Så stiller du deg disse spørsmålene (du kan gjerne stille deg spørsmål som passer deg best, men disse er eksempler på spørsmål):

- hvorfor blir jeg sjalu?

- hva trigger denne følelsen?

- hvorfor føler jeg meg truet av noe som kanskje ikke er virkeligheten engang?

- hva gjør ved mannen min at jeg ikke klarer å stole på han?

- skjedde det noe i barndommen som etterlot seg dype spor?

Når du driver med denne øvelsen er det veldig viktig at du er 100% ærlig med deg selv og skriver ned det du føler. Du skal ikke føle deg skamfull eller mindreverdig når du skriver ned ting som kan komme. Du er i ferd med å gå dypere inn på noe som plager deg. Du har allerde erkjent at det er et problem for deg. Veldig bra for det er nå du er rede for å gjøre noe med det. Og hvorfor vente med det når du kan starte med en gang?

Når du har skrevet ned det du har tenkt tar du en kikk på det flere ganger. Er det en rød tråd som går der? En tommelfingerregel er at når noe skjer minst tre ganger så er det et mønster der. Er det slik at det er visse situasjoner som fremkaller sjalusien eller skjer det hver gang? Tenk etter: blir du sjalu hvis mannen din gir en kvinne klem eller skjer det hvis det er en dame som du anser som pen? Her kan jeg ikke si mer for jobben må du gjøre selv.

Nå har du satt deg ned og bestemt deg for å gjøre noe med problemet. Du er i en aktiv prosess fordi du vet innerst inne at slik vil du ikke ha det. Nå vil jeg be deg gjøre følgende: sett deg ned og skriv ned alt det fine du kan om din mann. Når du har gjort det kan du begynne å skrive ned du det føler er mindre positivt ved han. Hva ble resultatet? Hva fikk du mest av, det positive eller det negative? Nå ser du over dette en gang til og se på det du skrev. Hvis du for eksempel fant ut at han er omsorgsfull, se om du har den samme egenskapen hos deg. Hva fant du ut? Hvis du fant ut det samme hos deg så skal du være stolt av deg selv. For hva oppdaget du nå? Det du ser hos deg finner du også hos andre mennesker. Vil ma lete etter det positive så finner man det. Vil man se etter det negative så er det like fullt mulig å finne de egenskapene.

(Dette begynner kanskje å bli, men jeg oppfordrer deg til å holde ut. Du er ansvarlig for ditt eget liv og kun du kan forandre din væremåte, andre kan ikke gjøre det for deg).

Nå som du har gjort alt dette, finn deg et nytt ark og skriv ned alt det fine du kommer på om deg selv. Ser du? Du kom på masse. Still deg så spørsmålet:

"Hvorfor føler jeg meg truet av at mannen er sjalu når han er ute med sine venner?"

Skriv ned det du kommer på momentant, ikke tenk etter, bare skriv det ned. Ser du? Nå følger du magefølelsen og den forteller deg så mye. Sannsynligvis fant du ut ganske mye og dette er ditt grunnarbeid. Dette er verdifulle data som du vil ha nytte av i jobbingen med deg selv.

Før jeg går videre vil jeg legge til en ting. Aldri glem deg selv. Du er den personen som kommer til å være der hele tiden. Ektefellen kan dø, barna kan flytte ut osv., men det beste forholdet du noensinne kommer til å bevare er forholdet til deg selv. Hvorfor sier jeg dette? Jo, jeg sier dette fordi sjalu mennesker føler seg ganske ofte avhengige av andre. Og når de føler den avhengigheten så kommer kontrollbehovet frem. Den sjalu personen mener ikke noe vondt med det. Personen prøver å vise den andre sin kjærlighet, men det går mot sin hensikt. Ingen liker å bli kontrollert. For hva er kjærlighet? Jeg mener at kjærligheten er basert på prinsippet om ubetingethet. Det den sjalu personen egentlig sier er "Jeg er glad i deg, men bare hvis du følger mine regler. Du snakker ikke med andre kvinner eller gir deg klem". Ser du hvor egositisk dette egentlig er? Dette er ikke den bevisste delen av oss som jobber, men den ubevisste der all vår redsel, frykt etc. er lagret. Og dette er ditt ansvar. Kun du kan gjøre noe med dette. Og for all del, du må ikke klandre deg for at du har slike følelser.

En affirmasjon som er fin å si til seg selv er som følger:

"Jeg frigjør meg fra behovet for å være sjalu. Med min kunnskap og forståelse handlet jeg deretter tidligere. Men det var da og nå vet jeg bedre. Med ny kunnskap og forståelse vil jeg få en ny dimensjon i livet mitt. Jeg tilgir meg selv og lar det gå".

Nå har jeg skrevet masse om sjalusien. Det kan virke som om jeg er påståelig og kommer her med masse. Men saken er at jeg er en normal gutt som slet med dette selv i en del år og skjønte ikke hvorfor dette skjedde. Kjæresten min pørvde så godt hun kunne, men jeg klarte ikke å stole på henne. Dette palgde meg veldig for jeg ville ikke være sjalu. På den tiden prøvde jeg å fortrenge denne følelsen, men som jeg skrev tidligere så er det en viktig emosjon ved oss som vi ikke kan fortrenge. Jeg leste alt av litteratur jeg kom over om dette og trodde en periode at det var løst. Men den gang ei. Det tok sin tid før jeg skjønte mer av dette. Jeg analyserte min barndom og fant ut at jeg i barndommen hadde en mor som var mentalt syk og som måtte tvangsinnlegges på mentalsykehus ganske ofte. På grunn av manglende kjærlighet og troen på at alle vil forlate meg lærte jeg å ikke stole på noen. Dette tok jeg med i ungdommen og selvtilliten var på bånn. Det første forholdet mitt som er til nå det eneste jeg har hatt opplevde jeg denne intense sjalusien. Kjæresten min kunne klemme en kompis og jeg kunne lage et bråk ut av det. De momentane følelsene da var:

- den gutten er en potensiell trussel

- jeg begynte å sammenligne meg med han og fant ulike måter han var bedre enn meg på

- jeg kunne bli rasende og det var bare helt jævlig. jeg som er så snill kunne da få mørke følelser

- hun kunne dra hjem og jeg ble livredd for at hun kunne være utro

Dette forsatte en stund og jeg skjønte ikke noe. Hva er galt med meg, tenkte jeg ofte. Dette igjen førte til en enda lavere selvtillit. Jeg hadde jo lest masse om det og prøvd å gjøre noe med det, likevel funket det ikke. Inntil jeg ramlet over bøker av Louise L. Hay. Hun er bare helt fantastisk og har utgitt en bok som heter "Du kan helberede deg selv". Denne er å få kjøpt i bokhandelen og koster kr.99,- og anbefales på det sterkeste.

Bare for å presisere det hele, ingen bok i verden kan hjelpe en. Den jobben må en gjøre selv. Bøkene kan gi en masse innfallsvinkler, men ansvaret for ditt velvære har du selv.

Etter å ha lest den boken flere ganger klarte jeg å fange essensen av hva mitt problem var. En reise i mitt indre gav meg masse svar (nok en gang, dette er ingen new age svada, jeg skal bli psykolog og lese mye stoff som har med psykologi å gjøre).

Hva fant jeg ut? Dette fant jeg ut:

- i løpet av årenes hadde jeg en indre forventning om at gode ting ikke ville skje meg

- jeg følte at jeg ikke fortjente å ha det bra, å være lykkelig

- jeg stolte ikke på meg. En psykolog fortalte meg at jeg måtte stole på meg selv. Da skjønte jeg ikke noe av det han sa. Idag vet jeg at det betyr at jeg FORTJENER det gode

- jeg hadde et kontrollbehov for da var jeg trygg. Når jeg ikke fikk denne kontrollen ble jeg usikker. Og da kom den usikre personen frem. I ettertid har jeg innsett dreier seg nettopp om å ikke ha kontroll

Etter at jeg fant ut dette bestemte jeg meg for å gjøre noe med det. Når vi nå vet at en forandring kun kommer fra oss selv, hva skal man gjøre for å forandre seg? Dessuten er det ikke gjort over natten så hva er alternativet?

[Askeladden2007]

Hei kjære deg :-)

Først vil jeg starte med å gi deg en klem og si at det du beskriver og opplever har jeg veldig god erfaring med. Jeg har heldigvis kommet meg ut av det og innser hvor rart jeg tenkte den gang. Så nå ønsker jeg å dele mine erfaringer med deg og forhåpentligvis kan du få noe ut av dette. Bare så det er sagt, jeg tror ikke at jeg har svarene for alle andre. Men jeg fant svaret for meg selv og kanskje kan det få deg til å tenke litt :-)

Hva er sjalusi? La oss se på en definisjon på det. Ifølge Wikipedia er en grunn til sjalusi at man tror at partneren er seksuelt utro. Dette kommer fra evolusjonen da videreføring av gener var viktig (er det idag også). Man ville forsikre seg om at disse genene virkelig tilhørte en selv og ingen andre. Dette var det evolusjonistiske perspektivet (http://no.wikipedia.org/wiki/Paranoia).

Nå er vi i 2007 der slikt ikke er til debatt lenger. Så hva er så sjalusi? Sjalusi er en viktig følelse, man skal være glad for at denne er en del av vårt følelseregister. Vi har alle typer følelser. I den gode delen er for eksempel: lykke, glede, kjærlighet, mens i den negative bolken er for eksempel sinne, hat, sjalusi etc. Med andre ord er vi født med alle disse følelsene. Likeså er det grader av disse følelsene. På en skala fra 1-10 der er svært lite og 10 er svært mye, er 5 midt på treet og det man kan kalle for normalen. Ta for eksempel emosjonen glede. Er den på 1 skalaen er man enten syk eller i en depressiv tilstand. Likeså er man på 10 er det heller ikke normalt og kan igjen tyde på sykdom. Legg merke til at jeg skriver "tyder", det kan med andre ord være at en person faktisk er så glad. Så kan vi se på sjalusi. Er den på 1 kan man undre seg om den personen er glad i livet eller ikke. Er den på 10 som er den andre delen av ekstremen så er det sykelig og trenger terapi umiddelbart. Når vi nå vet dette kan vi samtidid erkjenne denne følelsen. En ting man skal unnlate er å fortrenge denne følelsen. Hvordan kan vi undertrykke noe som er del av oss? VI kan forsøke, men det vil gi utslag på en eller annen måte. Ved å fortrenge eller det som tittelen på innlegget ditt sier "Vil ikke være så sjalu", mener jeg at du ikke vil ha denne følelsen. Indirekte sier du at du ikke vil være sjalu fordi du er usikker på hva dette er for noe.

Jeg vil be deg ta en indre reise. Dette er ikke noe new age pjatt, men en måte å få en indre innsikt på. Sett deg ned en dag du er veldig rolig og avslappet og sett foran deg penn og papir. Så stiller du deg disse spørsmålene (du kan gjerne stille deg spørsmål som passer deg best, men disse er eksempler på spørsmål):

- hvorfor blir jeg sjalu?

- hva trigger denne følelsen?

- hvorfor føler jeg meg truet av noe som kanskje ikke er virkeligheten engang?

- hva gjør ved mannen min at jeg ikke klarer å stole på han?

- skjedde det noe i barndommen som etterlot seg dype spor?

Når du driver med denne øvelsen er det veldig viktig at du er 100% ærlig med deg selv og skriver ned det du føler. Du skal ikke føle deg skamfull eller mindreverdig når du skriver ned ting som kan komme. Du er i ferd med å gå dypere inn på noe som plager deg. Du har allerde erkjent at det er et problem for deg. Veldig bra for det er nå du er rede for å gjøre noe med det. Og hvorfor vente med det når du kan starte med en gang?

Når du har skrevet ned det du har tenkt tar du en kikk på det flere ganger. Er det en rød tråd som går der? En tommelfingerregel er at når noe skjer minst tre ganger så er det et mønster der. Er det slik at det er visse situasjoner som fremkaller sjalusien eller skjer det hver gang? Tenk etter: blir du sjalu hvis mannen din gir en kvinne klem eller skjer det hvis det er en dame som du anser som pen? Her kan jeg ikke si mer for jobben må du gjøre selv.

Nå har du satt deg ned og bestemt deg for å gjøre noe med problemet. Du er i en aktiv prosess fordi du vet innerst inne at slik vil du ikke ha det. Nå vil jeg be deg gjøre følgende: sett deg ned og skriv ned alt det fine du kan om din mann. Når du har gjort det kan du begynne å skrive ned du det føler er mindre positivt ved han. Hva ble resultatet? Hva fikk du mest av, det positive eller det negative? Nå ser du over dette en gang til og se på det du skrev. Hvis du for eksempel fant ut at han er omsorgsfull, se om du har den samme egenskapen hos deg. Hva fant du ut? Hvis du fant ut det samme hos deg så skal du være stolt av deg selv. For hva oppdaget du nå? Det du ser hos deg finner du også hos andre mennesker. Vil ma lete etter det positive så finner man det. Vil man se etter det negative så er det like fullt mulig å finne de egenskapene.

(Dette begynner kanskje å bli, men jeg oppfordrer deg til å holde ut. Du er ansvarlig for ditt eget liv og kun du kan forandre din væremåte, andre kan ikke gjøre det for deg).

Nå som du har gjort alt dette, finn deg et nytt ark og skriv ned alt det fine du kommer på om deg selv. Ser du? Du kom på masse. Still deg så spørsmålet:

"Hvorfor føler jeg meg truet av at mannen er sjalu når han er ute med sine venner?"

Skriv ned det du kommer på momentant, ikke tenk etter, bare skriv det ned. Ser du? Nå følger du magefølelsen og den forteller deg så mye. Sannsynligvis fant du ut ganske mye og dette er ditt grunnarbeid. Dette er verdifulle data som du vil ha nytte av i jobbingen med deg selv.

Før jeg går videre vil jeg legge til en ting. Aldri glem deg selv. Du er den personen som kommer til å være der hele tiden. Ektefellen kan dø, barna kan flytte ut osv., men det beste forholdet du noensinne kommer til å bevare er forholdet til deg selv. Hvorfor sier jeg dette? Jo, jeg sier dette fordi sjalu mennesker føler seg ganske ofte avhengige av andre. Og når de føler den avhengigheten så kommer kontrollbehovet frem. Den sjalu personen mener ikke noe vondt med det. Personen prøver å vise den andre sin kjærlighet, men det går mot sin hensikt. Ingen liker å bli kontrollert. For hva er kjærlighet? Jeg mener at kjærligheten er basert på prinsippet om ubetingethet. Det den sjalu personen egentlig sier er "Jeg er glad i deg, men bare hvis du følger mine regler. Du snakker ikke med andre kvinner eller gir deg klem". Ser du hvor egositisk dette egentlig er? Dette er ikke den bevisste delen av oss som jobber, men den ubevisste der all vår redsel, frykt etc. er lagret. Og dette er ditt ansvar. Kun du kan gjøre noe med dette. Og for all del, du må ikke klandre deg for at du har slike følelser.

En affirmasjon som er fin å si til seg selv er som følger:

"Jeg frigjør meg fra behovet for å være sjalu. Med min kunnskap og forståelse handlet jeg deretter tidligere. Men det var da og nå vet jeg bedre. Med ny kunnskap og forståelse vil jeg få en ny dimensjon i livet mitt. Jeg tilgir meg selv og lar det gå".

Nå har jeg skrevet masse om sjalusien. Det kan virke som om jeg er påståelig og kommer her med masse. Men saken er at jeg er en normal gutt som slet med dette selv i en del år og skjønte ikke hvorfor dette skjedde. Kjæresten min pørvde så godt hun kunne, men jeg klarte ikke å stole på henne. Dette palgde meg veldig for jeg ville ikke være sjalu. På den tiden prøvde jeg å fortrenge denne følelsen, men som jeg skrev tidligere så er det en viktig emosjon ved oss som vi ikke kan fortrenge. Jeg leste alt av litteratur jeg kom over om dette og trodde en periode at det var løst. Men den gang ei. Det tok sin tid før jeg skjønte mer av dette. Jeg analyserte min barndom og fant ut at jeg i barndommen hadde en mor som var mentalt syk og som måtte tvangsinnlegges på mentalsykehus ganske ofte. På grunn av manglende kjærlighet og troen på at alle vil forlate meg lærte jeg å ikke stole på noen. Dette tok jeg med i ungdommen og selvtilliten var på bånn. Det første forholdet mitt som er til nå det eneste jeg har hatt opplevde jeg denne intense sjalusien. Kjæresten min kunne klemme en kompis og jeg kunne lage et bråk ut av det. De momentane følelsene da var:

- den gutten er en potensiell trussel

- jeg begynte å sammenligne meg med han og fant ulike måter han var bedre enn meg på

- jeg kunne bli rasende og det var bare helt jævlig. jeg som er så snill kunne da få mørke følelser

- hun kunne dra hjem og jeg ble livredd for at hun kunne være utro

Dette forsatte en stund og jeg skjønte ikke noe. Hva er galt med meg, tenkte jeg ofte. Dette igjen førte til en enda lavere selvtillit. Jeg hadde jo lest masse om det og prøvd å gjøre noe med det, likevel funket det ikke. Inntil jeg ramlet over bøker av Louise L. Hay. Hun er bare helt fantastisk og har utgitt en bok som heter "Du kan helberede deg selv". Denne er å få kjøpt i bokhandelen og koster kr.99,- og anbefales på det sterkeste.

Bare for å presisere det hele, ingen bok i verden kan hjelpe en. Den jobben må en gjøre selv. Bøkene kan gi en masse innfallsvinkler, men ansvaret for ditt velvære har du selv.

Etter å ha lest den boken flere ganger klarte jeg å fange essensen av hva mitt problem var. En reise i mitt indre gav meg masse svar (nok en gang, dette er ingen new age svada, jeg skal bli psykolog og lese mye stoff som har med psykologi å gjøre).

Hva fant jeg ut? Dette fant jeg ut:

- i løpet av årenes hadde jeg en indre forventning om at gode ting ikke ville skje meg

- jeg følte at jeg ikke fortjente å ha det bra, å være lykkelig

- jeg stolte ikke på meg. En psykolog fortalte meg at jeg måtte stole på meg selv. Da skjønte jeg ikke noe av det han sa. Idag vet jeg at det betyr at jeg FORTJENER det gode

- jeg hadde et kontrollbehov for da var jeg trygg. Når jeg ikke fikk denne kontrollen ble jeg usikker. Og da kom den usikre personen frem. I ettertid har jeg innsett dreier seg nettopp om å ikke ha kontroll

Etter at jeg fant ut dette bestemte jeg meg for å gjøre noe med det. Når vi nå vet at en forandring kun kommer fra oss selv, hva skal man gjøre for å forandre seg? Dessuten er det ikke gjort over natten så hva er alternativet?

Vi har to typer bevissthet. De kalles for bevisstheten for øyeblikket og underbevisstheten. Det bevisste er det vi er våkne for. Det du hører, ser, føler og berører er det som blir fanget inn i bevisstheten. Underbevisstheten er der all vår frykt, redsel, drømmer og håp er lagret. Grunne til at det er slik at hvis vi skulle ha være 100% bevisste så hadde vi blitt gale. Tenk dette: du skal over en gate og det er trafikk der. Dine primitive sanser er da aktivert for overlevelse. Derfor tar bevisstheten over og gjør deg oppmerksom på situasjonen der og da. Det er ikke viktigere for deg å da tenke på for eksempel hva du skal lage til middag. Det viktigste er at du kommer deg over gaten. Dermed er synet, hørselen og de motoriske egenskapene ved deg aktive. Du kommer deg trygt over. Dette var litt om bevisstheten i en enkel sammeheng. Hvis det er vanskelig å forestille seg dette så tenk på en datamaskin. Det du gjør med musa eller det du skriver ved hjelp av tastaturet er bevisstheten. Underbevisstheten er det som er innmaten i pcen, nærmere sagt datamaskinens prosessor. Du vet ikke hva den gjør, men den er der og utfører sine operasjoner. Dets språk er enere = 1 og nuller = 0. Bevissthetens språk er tankene.

Nå når vi vet om dette skal vi se på tankemønstre i forhold til underbevisstheten. Vi vet at det er i underbevisstheten tankene opererer skal vi se nærmere på den. Underbvisstheten (fra nå av forkortet UB) er din beste venn. Den gir deg det den tror at du vil ha. Det er ikke sikkert at du mener det samme, men den gir deg det den tror at du trenger. Hva så er det den gir deg? Jo, det er tanker du har om deg selv. Hvis du sier til deg at du ønsker trygghet så gir den deg det. Hvordan gjør den det? Det skjer ved hjelp av det du sier til deg selv i form av selvsnakk. Den eier ingen humoristisk sans og hvis du skaper nedsettende vitser om deg selv, for eksempel "Jeg er dum som et brød, hehehehe", så tror den at det er dette du ønsker deg. Og du vil havne i situasjoner der du føler deg dum som et brød.

Et godt eksempel på dette er gitt av Louise L. Hay (Hay, 2004). Hun skriver om en dame som ville kjøpe seg en ny bil. Men hun hatet den gamle. Da hun kjøpte seg en ny bil så hatet hun denne selv om den kostet mer og var finere. Og slik fortsatte det. Siden hun hadde programmert sin hjerne til å mislike sin gamle bil så ble alle bilene likedan.

Nå kan du tenke tilbake til det du skrev ned den første gangen. På spørsmålet "Hvorfor blir jeg sjalu" skrev jeg følgende:

- fordi jeg er redd for at personen skal forlate meg

- fordi jeg er avhengig av hennes kjærlighet og fine ord

- fordi jeg føler at andre gutter er mye bedre enn meg

- fordi jeg er stygg og lite smart

Ser du? Underbevisstheten min gav meg nettopp det jeg tenkte om meg selv. Ved å ha tanker som "jeg er avhengig av hennes kjærlighet" ble jeg det. Ved å tenke nedsettende om meg selv havnet i situasjoner der jeg fikk det jeg tenkte. Jeg fikk nye grunner til å bli sjalu og usikker. Og dette slet på meg.

Neste fase er å jobbe med tankene sine. Dette tar tid. Tenk deg et frø du sår som skal en dag bli en fin plante. Det tar tid, du planter det ned og gir den planten det den trenger. Slik er det også med nye og positive tanker. Hvis du i lengre tid har sagt negative om deg selv så vil det første som kommer opp når du sier de nye tingene være, mottanker. En stemme i deg vil seg at dette er ikke riktig. Du er ikke trygg som du nå sier at du er. Dette er tvilen og den er et nyttig redskap. Mostanden som dukker opp er motstand mot forandring. Tenk deg at du er leder i en butikk der det er 9 kasser. Disse kassene fikk før masse nagtive tanker og kontoen din for negativitet er full. Så åpner du en ny kasse som heter postitve tanker. Du er som sagt lederen av butikken, nestleder er tvilen. Når det plutselig begynner å komme positive tanker kommer nestlederen til deg og spør deg om hva du skal gjøre nå. Det var ikke slik før, vi kan ingenting om dette nye som kom inn nå. Hvis du stoler på deg selv at dette vil gå bra så sier du "Det var før. Nå skal denne kassen gå med dundrende overskudd". eller du kan si "Ja, du har rett. Steng kassen". Forhåpentligvis velger du en første løsningen og nå starter moroa. Men husk dette, du må begynne å affirmere NÅ. Ikke utelatt det til imorgen. Eksempler på slike affirmasjoner kan være:

- jeg er en trygg og sikker person

- partneren min er glad i meg og vil meg det beste

- jeg stoler på meg selv og vet at jeg er trygg. Jeg fortjener det beste og det er hos meg nå. Jeg er en vakker person og har mye å gi

- partneren min elsker meg

Etter en tid vil du merke at dette blir sant for deg. Gratulerer, du har kommet veldig langt. Vær stolt av deg hver gang du får en sjalusi tanke og du sier det leser overfor. Tenk deg dette scenariet: mannen din er på byen med sine kompiser. Du er hjemme og er trygg på at alt er bra. Han er der ute og har det gøy og du gleder deg på hans vegne. Han kommer hjem og du gir han et kyss og sier "Jeg er glad i deg". Alt dette kan skje deg, men du må være villig til å jobbe med deg selv. Og det klarer du.

Tenk deg i rasjonalitetens navn: hvor mange kvinner er det i Norge? Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå er det idag 4 717 390 personer i Norge (http://www.ssb.no/befolkning/). Grovt regnet skulle det være 2 millioner menn og to millioner kvinner. Er det ikke litt komisk å tenke seg at alle de to milllioner kvinnene er ute etter din mann? For det er slike tanker jeg hadde før, alle gutter er ute min kjæreste. I ettertid må jeg bare smile av det hele.

Nå har vi sett en del på dette med sjalusi. Jeg vil avslutte dette innlegget med noen tanker om kjærlighet.

[Askeladden2007]

Vi har to typer bevissthet. De kalles for bevisstheten for øyeblikket og underbevisstheten. Det bevisste er det vi er våkne for. Det du hører, ser, føler og berører er det som blir fanget inn i bevisstheten. Underbevisstheten er der all vår frykt, redsel, drømmer og håp er lagret. Grunne til at det er slik at hvis vi skulle ha være 100% bevisste så hadde vi blitt gale. Tenk dette: du skal over en gate og det er trafikk der. Dine primitive sanser er da aktivert for overlevelse. Derfor tar bevisstheten over og gjør deg oppmerksom på situasjonen der og da. Det er ikke viktigere for deg å da tenke på for eksempel hva du skal lage til middag. Det viktigste er at du kommer deg over gaten. Dermed er synet, hørselen og de motoriske egenskapene ved deg aktive. Du kommer deg trygt over. Dette var litt om bevisstheten i en enkel sammeheng. Hvis det er vanskelig å forestille seg dette så tenk på en datamaskin. Det du gjør med musa eller det du skriver ved hjelp av tastaturet er bevisstheten. Underbevisstheten er det som er innmaten i pcen, nærmere sagt datamaskinens prosessor. Du vet ikke hva den gjør, men den er der og utfører sine operasjoner. Dets språk er enere = 1 og nuller = 0. Bevissthetens språk er tankene.

Nå når vi vet om dette skal vi se på tankemønstre i forhold til underbevisstheten. Vi vet at det er i underbevisstheten tankene opererer skal vi se nærmere på den. Underbvisstheten (fra nå av forkortet UB) er din beste venn. Den gir deg det den tror at du vil ha. Det er ikke sikkert at du mener det samme, men den gir deg det den tror at du trenger. Hva så er det den gir deg? Jo, det er tanker du har om deg selv. Hvis du sier til deg at du ønsker trygghet så gir den deg det. Hvordan gjør den det? Det skjer ved hjelp av det du sier til deg selv i form av selvsnakk. Den eier ingen humoristisk sans og hvis du skaper nedsettende vitser om deg selv, for eksempel "Jeg er dum som et brød, hehehehe", så tror den at det er dette du ønsker deg. Og du vil havne i situasjoner der du føler deg dum som et brød.

Et godt eksempel på dette er gitt av Louise L. Hay (Hay, 2004). Hun skriver om en dame som ville kjøpe seg en ny bil. Men hun hatet den gamle. Da hun kjøpte seg en ny bil så hatet hun denne selv om den kostet mer og var finere. Og slik fortsatte det. Siden hun hadde programmert sin hjerne til å mislike sin gamle bil så ble alle bilene likedan.

Nå kan du tenke tilbake til det du skrev ned den første gangen. På spørsmålet "Hvorfor blir jeg sjalu" skrev jeg følgende:

- fordi jeg er redd for at personen skal forlate meg

- fordi jeg er avhengig av hennes kjærlighet og fine ord

- fordi jeg føler at andre gutter er mye bedre enn meg

- fordi jeg er stygg og lite smart

Ser du? Underbevisstheten min gav meg nettopp det jeg tenkte om meg selv. Ved å ha tanker som "jeg er avhengig av hennes kjærlighet" ble jeg det. Ved å tenke nedsettende om meg selv havnet i situasjoner der jeg fikk det jeg tenkte. Jeg fikk nye grunner til å bli sjalu og usikker. Og dette slet på meg.

Neste fase er å jobbe med tankene sine. Dette tar tid. Tenk deg et frø du sår som skal en dag bli en fin plante. Det tar tid, du planter det ned og gir den planten det den trenger. Slik er det også med nye og positive tanker. Hvis du i lengre tid har sagt negative om deg selv så vil det første som kommer opp når du sier de nye tingene være, mottanker. En stemme i deg vil seg at dette er ikke riktig. Du er ikke trygg som du nå sier at du er. Dette er tvilen og den er et nyttig redskap. Mostanden som dukker opp er motstand mot forandring. Tenk deg at du er leder i en butikk der det er 9 kasser. Disse kassene fikk før masse nagtive tanker og kontoen din for negativitet er full. Så åpner du en ny kasse som heter postitve tanker. Du er som sagt lederen av butikken, nestleder er tvilen. Når det plutselig begynner å komme positive tanker kommer nestlederen til deg og spør deg om hva du skal gjøre nå. Det var ikke slik før, vi kan ingenting om dette nye som kom inn nå. Hvis du stoler på deg selv at dette vil gå bra så sier du "Det var før. Nå skal denne kassen gå med dundrende overskudd". eller du kan si "Ja, du har rett. Steng kassen". Forhåpentligvis velger du en første løsningen og nå starter moroa. Men husk dette, du må begynne å affirmere NÅ. Ikke utelatt det til imorgen. Eksempler på slike affirmasjoner kan være:

- jeg er en trygg og sikker person

- partneren min er glad i meg og vil meg det beste

- jeg stoler på meg selv og vet at jeg er trygg. Jeg fortjener det beste og det er hos meg nå. Jeg er en vakker person og har mye å gi

- partneren min elsker meg

Etter en tid vil du merke at dette blir sant for deg. Gratulerer, du har kommet veldig langt. Vær stolt av deg hver gang du får en sjalusi tanke og du sier det leser overfor. Tenk deg dette scenariet: mannen din er på byen med sine kompiser. Du er hjemme og er trygg på at alt er bra. Han er der ute og har det gøy og du gleder deg på hans vegne. Han kommer hjem og du gir han et kyss og sier "Jeg er glad i deg". Alt dette kan skje deg, men du må være villig til å jobbe med deg selv. Og det klarer du.

Tenk deg i rasjonalitetens navn: hvor mange kvinner er det i Norge? Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå er det idag 4 717 390 personer i Norge (http://www.ssb.no/befolkning/). Grovt regnet skulle det være 2 millioner menn og to millioner kvinner. Er det ikke litt komisk å tenke seg at alle de to milllioner kvinnene er ute etter din mann? For det er slike tanker jeg hadde før, alle gutter er ute min kjæreste. I ettertid må jeg bare smile av det hele.

Nå har vi sett en del på dette med sjalusi. Jeg vil avslutte dette innlegget med noen tanker om kjærlighet.

(ble visst mer enn 2 deler, hehehehehe)

Hva er kjærlighet? Jeg tror at alle mennesker har sin egen definijon av dette begrepet. Men i sin reneste form, hva er kjærlighet? Jeg tror at det er det man føler om seg selv. En ren kjærlighet er uten betingelser. Man stiller ikke betingelser i ekte kjærlighet. Når den begynner å bli betinget så er noe galt.Alle mennesker har lov og rett til å leve slik de vil. Vi kan ikke prakke på andre våre problemer, det er urettferdig. Alle er vi ansvarlige for våre liv. Derfor er det like godt å starte med seg selv. Kjærligheten til en selv er å støtte seg selv. Det er å godta seg selv for alt det man har. Man elsker sine positive sider og negative sider. Den berømte floskelen sier "Man kan ikke elske andre før man elsker seg selv". Så sant, så sant. For hvordan kan man elsker andre når man stadig finner feil ved seg selv? De "feilene" man finner ved seg selv vil man også finne hos andre. Dette fordi vi tiltrekkes ubevisst mennesker som er like oss. Er vi selv utrygge tiltrekker vi oss mennesker som er utrygge. Dette fordi vi gjenkjenner det som er i oss hos andre. Ved å ha en dyp kjærlighet til seg selv fører det til at man er trygg og glad. Man er trygg på at man er verdt noe i sine egen øyne. Man er ikke avhengig av at andre skal være der for en for at en skal kunne føle seg trygg. For den tryggheten vil være i en selv som en del av personligheten. Tenk deg selv den følelsen jeg fikk da kjæresten min fortalte meg dette "Vet du hva? Ikveld på byen var det mange gutter som danset med meg og prøvde seg på meg". Den gamle meg ble super sjalu, men jeg ble forbløffet over meg selv da jeg sa følgende "Det skjønner jeg så godt, du er jo så pen at alle gutter ville falt for deg". Inni meg tenkte jeg at hun er pen og hun er sammen med meg. Og jeg ble stolt over at hun var i et forhold med meg. Det var en deilig følelse. Fordi jeg skjønte at forhold kan bli borte og det finnes ingen garantien. Men den eneste garantien som er 100% er at jeg har meg selv. Og det er det beste som noensinne som vil skje meg. Så hva vil jeg ha i et forhold til meg selv? Trygghet, sikkerhet, kjærlighet, lohalitet osv. Når du vet hva du vil ha så finner du det i din partner.

Og vips, du har kontroll på sjalusien. Hørtes dette for enkelt ut, sier du? Ja, det er så enkelt. For tenk etter, hvorfor blir du sjalu? Er det ikke fordi en tanke utløste en følelse? Tenk etter: du har lagd noe og er fornøyd med det. Tanken er: Jeg likte dette. Følelsen er: gleder og behag. Når tanken er så avgjørende for hva slags emosjon du vil få kan du selv tenke deg hva slags følelser en negativ tanke vil få frem.

Tenk etter: din partner er ute på byen med sine kompiser. Du får en tanke: kanskje han er utro. Emosjonen: du blir stresset og usikker.

Tenk så dette: din partner er ute på byen. Du får tanken: han koser seg og det fortjener han etter en slitsom uke. Han drikker øl og prater med sine venner.Emosjonen: glede og trygghet.

Jeg kjenner deg ikke så alt det jeg har skrevet vil muligens ikke passe deg. Men det er enkelte ting som går igjen blant mennesker som er sjaulu og det er dyptliggende usikkerhet. Usikkerheten er om seg selv og man kan ødelegge forhold med dette. Jeg vet hva jeg snakker om for jeg gjorde det. Men ikke i det hele tatt har jeg tenkt nedsettende om meg. På det tidspunktet var min forståelse og kunnskap slik den var og jeg handlet deretter. Nå vet jeg bedre og min nye kunnskap og forståelse gjør at jeg handler annerledes. Jeg tilgir meg selv og er lykkelig. Hvorfor skal man føle seg dårlig når forståelsen er slik den var før? Man blir ikk sint på en baby fordi den gjør ugagn. Istedenfor tenker man at den er et barn og vet ikke bedre. Derfor aksepterer man barnet. Og det er nettopp det man skal gjøre med en selv også. I psykologien er ofte nevnt et indre barn. Hva er så dette barnet kan man spørre. Finn frem et bilde av deg selv der du to år gammel. Det er ditt indre barn. Når vi er sjalu og usikre er det ikke oss som er usikre, men det lille barnet. For å få trygghet i seg selv er det viktig å være i kontakt med det indre barnet. For når du er redd er barnet enda reddere. Snakk til det barnet og fortell det at du er glad i henne. Etter en stund vil hun svare deg. Din oppgave er å gjøre det barnet trygt. Du vil merke at du selv blir tryggere.

Dette ble et veldig langt innlegg. Jeg håper at finner det behjelpelig og at du finner ut av dette. Men du må være klar for det. Det tok meg lang tid å forstå dette og i starten følte jeg at det bare var noe tull. Men jeg var samtidig også lei av sjalusien. Jeg prøvde ut dette og noe holdt meg gående. Idag sitter jeg her og skriver dette innlegget og føler at den lange veien jeg måtte gå var gull verdt. Hvis du finner dette innlegget interessant og vil vite mer eller ikke skjønner aspekter ved det så kan du gjerne sende meg svar på dette innlegget så kan vi ta det over mail.

Dette kommer til å gå bra og den dagen du får bort følelsen av sjalusien vil jeg si at du har tatt kvantesprang. Og du vil være vel vitende om at dette fortjente du. Fordi du fortjener det beste.

Velsigne deg :-)