Forbaska mannfolk.....

[Gjest ruskomsnusk]

Hvorfor er det slik at det er så mye lettere for menn å leve akkurat som før selv om de har stiftet familie enn det er for kvinner? Her i huset var det slik at det var mannen som maste om at han ville ha barn, mens jeg holdt igjen. Nå som vi har fått et barn er det jeg som er hjemme med sønnen vår hver eneste dag mens han så og si aldri er hjemme. Overtid, hobbyer, foreninger, møte kompiser osv. Jeg er så lei!!!!! ja ja, jeg vet vi må snakke om det, men jeg bare måtte øse ut litt frustrasjon. Misforstå meg rett - jeg elsker å være og mamma og å være sammen med sønnen min, men føler at jeg også trenger å ha et sosialt liv utenom.

[Gjest måker]

Hei!

Forstår deg utrolig godt!!

Du må rett og slett sette foten ned nå, for det blir ikke bedre om du la vær! Har selv bodd med en mann som det var håpløst å få til å ta i en vaskeklut, uten at jeg måtte mase i nesten 2 uker før han gadd, og da hadde det jo blitt så møkkete i mellomtiden, at jeg selv måtte trå til.

Vi hadde ingen barn da, så det må være ti ganger værre i ditt tilfelle. Si at om han ikke selv kan bidre, vel så får han få en vaske dame til å komme da, for du er ikke hans hushjelp!! Og så må du si at dere er 2 om foreldreansvaret, og du trenger også å ha et sosialt liv utenom! Kjenner på meg jeg blir så irritert bare av å skrive dette...Han vet skjønner skikkert ikke hvor mye du virkelig gjør. Snakk alvorlig med han og si at om dere ikke kommer fram til en løsning vil dette til slutt gå ut over samlivet, og også der igjen ut over barnet.

Er han voksne nok så bør han være i stand til å komme frem til en løsning, og også ha såppass innsikt at han kan sette seg inn i din hverdag! Om ikke, så sett han på prøve, la han ha barnet fra lørdag til søndag, mens du koser deg med venner. La han SE hvor mye arbeid det innebærer!

Håper det ordner seg for dere:)

[lonelyP]

Da legger du en plan for en kveld med venninner en uke eller to frem i tid. Du informerer han om at lørdag om en uke eller to skal du ut med venninner og han må være hjemme med barnet. Og når han skal ha pappa-permisjon så går du ikke med på å reise bort på familieferie, for da blir det du som tar deg av barnet selv om dette er hans "barne-tid". Begynn på jobb og la han være far på sin måte.

Jeg har ingen tro på at det vil nytte å sette seg til å klage og si at du ønsker egentid. Du må faktisk legge planene og bare passe på å informere han tidsnok og skrive det med store bokstaver på en kalender som henger på kjøleskapet. Minn han på den avtalen du har flere ganger med munterhet i stemmen slik at han ikke får sjans til å "glemme" det. Vis at du gleder deg til avtalen og vis at du har hatt det kjekt når du kommer hjem igjen. Vis at du setter pris på disse stundene ute av huset. Kanskje han er redd for å gjøre noe "feil" når han er alene med barnet? Godta at han gjør ting på sin måte selv om du gjerne vil gjøre det på en annen måte, lær å bite det i deg og tenke at hans måte også kan være bra og vis ham det. For det er en felle vi kvinnfolk har lett for å gå i på hjemmebane.

[Gjest mikmik]

Hei!

Forstår deg utrolig godt!!

Du må rett og slett sette foten ned nå, for det blir ikke bedre om du la vær! Har selv bodd med en mann som det var håpløst å få til å ta i en vaskeklut, uten at jeg måtte mase i nesten 2 uker før han gadd, og da hadde det jo blitt så møkkete i mellomtiden, at jeg selv måtte trå til.

Vi hadde ingen barn da, så det må være ti ganger værre i ditt tilfelle. Si at om han ikke selv kan bidre, vel så får han få en vaske dame til å komme da, for du er ikke hans hushjelp!! Og så må du si at dere er 2 om foreldreansvaret, og du trenger også å ha et sosialt liv utenom! Kjenner på meg jeg blir så irritert bare av å skrive dette...Han vet skjønner skikkert ikke hvor mye du virkelig gjør. Snakk alvorlig med han og si at om dere ikke kommer fram til en løsning vil dette til slutt gå ut over samlivet, og også der igjen ut over barnet.

Er han voksne nok så bør han være i stand til å komme frem til en løsning, og også ha såppass innsikt at han kan sette seg inn i din hverdag! Om ikke, så sett han på prøve, la han ha barnet fra lørdag til søndag, mens du koser deg med venner. La han SE hvor mye arbeid det innebærer!

Håper det ordner seg for dere:)

''Si at om han ikke selv kan bidre, vel så får han få en vaske dame til å komme da, for du er ikke hans hushjelp!''

Må le litt... "så får han skaffe en _dame_ til hushjelp" Neste gang sier du han får skaffe en mer huslig mann til deg. HEhe..

[diddami]

''Si at om han ikke selv kan bidre, vel så får han få en vaske dame til å komme da, for du er ikke hans hushjelp!''

Må le litt... "så får han skaffe en _dame_ til hushjelp" Neste gang sier du han får skaffe en mer huslig mann til deg. HEhe..

Synes alle disse innleggene var gode råd...

*Begynn med deg selv *sett deg mål og så *finner du løsning.

*Begynn med deg selv

Altså ønsker du et mer sosialt liv. Det kan være å gå på byen, trene, hobby, kurs, besøke ei venninne.

*sett deg mål

F.eks hvus det er trening, begynn med å undersøke hvilke dager og kl. slett trenging er på. Det samme hvis det gjelder kurs. Inviter deg til ei venninne, spør venninner om en tur på byen..... Altså når du har planlagt hva du ønsker i ditt mere sosiale liv... gå videre til ----->

*finner du løsning

Altså dette vil du være med. Det du har funnet ut i punktene overfor. Hvordan realisere dette?

Meld deg på ting du vil delta på, planlegg med venner om sosiale aktiviteter du har lyst å gå på.

Gi beskjed til mannen om dine planer....

Enkelt og greit... Skulle det mot formodning "krasje" med noen av hans planer... Ok hva gjør VI da... Ikke hva gjør DU da....

Tror kanskje punkt 1 og 2 kan være vanskeligst fordi du allerede har gått inn i en " jeg må ofre" rolle. Slutt og vær misfornøyd - gjør noe med det....

Lykke til meg ditt sosiale liv - og kos deg videre med mann og barn.

Klem