lei av å være lei meg!!

[Gjest falken..3]

Hvor lenge skal man egentlig være lei seg...

kommet over ex, men det virker som om selve sorgen ikke gir seg.. Det føles så meningsløst alt, selv om jeg ikke angrer ett sekund på at jeg forlot han.

Har prøvd å date litt, ofte veldig bra første daten, men så kommer andre daten, og da blir jeg nesten litt kvalm av alt, så det endre bare med at jeg avslutter rimelig tidlig. Er rett og slett ikke klar for noe nytt forhold ennå. Tror det bare er å lure seg selv...men samtidig er det så fobanna trist å være alene! Selv om man har venner og familie rundt seg så kommer føleslen krypende...

Og i dag skulle jeg vært med noen venninner ut, men orker rett og slett ikke, de skal jo på sjekkern, men jeg er lei av byen, og sjekking...Tenkte finne på noen annet da, men alle andre skal enten ut de også, eller så er de bortreist osv..TYPSIK!

Skulle så ønske alt var jevnt bra, er to dager oppe, så faller jeg rett ned i kjelleren. Kan vokne opp og bare kjenne at en får lyst til å gråte. Hvor lenge skal det være sånn?? Blir gal...

(gjorde det slutt for 7 mdn siden, etter nesten 10 år sammen...ingen barn da..)

[Gjest det går seg til]

Det er en tidkrevende sak å komme over et samlivsbrudd for mange. Noen går svært raskt videre, men der er også mange som har det som deg. Jeg synes ikke 7 mnd er så lang tid heller. Jeg skjønner godt at du er lei av å være alene. Likevel ville jeg slappet av fra all datingen og konsentrert meg om meg selv. Det er tydeligvis for tidlig for deg til tross for at du har lengselen mot å ikke være alene. De fleste ønsker å finne noen å være glad i igjen, men alt til sin tid.

Du skriver at du er kommet over han som person og det skal du være glad for. Da har du et godt utgangspunkt for å komme deg videre. Å løsrive seg fra selve mannen er også lettere når det ikke er barn med i bildet. Likevel investerer de fleste svært mye i et samliv, og mange opplever det som noe av det mest dramatiske de går igjennom.

Gi deg selv litt mer tid. Utvid nettverket ditt, begynn på noe nytt som du ikke har gjort før. Kjenn på å bare være deg selv en stund. Selv om det er ensomt i starten. Ting har en tendens til å gå seg til. Og det er bra å sørge seg ferdig med ting også, så lenge det ikke utvikler seg til en depresjon.

[diddami]

Syntes du fikk et veldig godt råd her men jeg vil bare tilføye en ting....

Et brudd kan sammenlignes på mange måter som å miste noen ved død.

Du må igjennom en sorg prosesse og det nytter ikke å hoppe over den dessverre.

En kan dele inne reaksjoner i et brudd i 2 deler :

1. fornuft

2 følelser

1. Fornuft - denne er lettest. Du innser at forholdet ikke fungerer som det skal. Du angrer ikke på avgjørelsen m.m.

2. Følelser.... Det er her du må gi det tid. Selv om fornuftene sier forskjellige fornuftige ting om grunner, tanker, avgjørelser m.m. Så trenger følelser lenger tid... Du har tross alt vært sammen med han lenge, dere har delt mye på godt og vondt.

Jeg samenlignet et brudd med når noen går bort:

Hvis noen er døde så innser en fort at dette menneske er borte. En kan se at dette menneske ligger i kisten, en kan få beskjed fra en doktor...Altså fornuften vår innser at menneske er borte...

Så fornuftsmesseig godtar vi dette forholdsvis raskt - men følelsene er ikke så raske med å godta dette... Altså savnet, følelsene, det såre.... det tar mye lenger tid å bearbeide.

Tror kanskje du har godtatt dette fornuftsmessig, og kan nok også tenke meg at følelsene er borte eller mindre en de var... Men dere har hatt noe, dere har hatt en drøm... dere har mistet noe - du er i sorg og får lov til å sørge.

Blir dette tungt - ta så fort som mulig kontakt med lege for å få samtale hos en psykolog. En trenger ikke å være veldig deprimert for å ta dette skrittet....

Kan være godt å ha en utenforstående som kan være med deg igjennom "sorgarbeidet"...

Gjør dette før du blir veldig deppa, for det kan ta lang tid å komme opp igjen da...

Lykke til....

[Askeladden2007]

Syntes du fikk et veldig godt råd her men jeg vil bare tilføye en ting....

Et brudd kan sammenlignes på mange måter som å miste noen ved død.

Du må igjennom en sorg prosesse og det nytter ikke å hoppe over den dessverre.

En kan dele inne reaksjoner i et brudd i 2 deler :

1. fornuft

2 følelser

1. Fornuft - denne er lettest. Du innser at forholdet ikke fungerer som det skal. Du angrer ikke på avgjørelsen m.m.

2. Følelser.... Det er her du må gi det tid. Selv om fornuftene sier forskjellige fornuftige ting om grunner, tanker, avgjørelser m.m. Så trenger følelser lenger tid... Du har tross alt vært sammen med han lenge, dere har delt mye på godt og vondt.

Jeg samenlignet et brudd med når noen går bort:

Hvis noen er døde så innser en fort at dette menneske er borte. En kan se at dette menneske ligger i kisten, en kan få beskjed fra en doktor...Altså fornuften vår innser at menneske er borte...

Så fornuftsmesseig godtar vi dette forholdsvis raskt - men følelsene er ikke så raske med å godta dette... Altså savnet, følelsene, det såre.... det tar mye lenger tid å bearbeide.

Tror kanskje du har godtatt dette fornuftsmessig, og kan nok også tenke meg at følelsene er borte eller mindre en de var... Men dere har hatt noe, dere har hatt en drøm... dere har mistet noe - du er i sorg og får lov til å sørge.

Blir dette tungt - ta så fort som mulig kontakt med lege for å få samtale hos en psykolog. En trenger ikke å være veldig deprimert for å ta dette skrittet....

Kan være godt å ha en utenforstående som kan være med deg igjennom "sorgarbeidet"...

Gjør dette før du blir veldig deppa, for det kan ta lang tid å komme opp igjen da...

Lykke til....

Hei du :-)

Må bare si at du skriver og forklarer veldig bra. Stå på :-)