alenemor med anorexia

[innocenta]

Jeg er 26 år og alenemor til en skjønn liten gutt på 5 mnd. Jeg har hatt anorexia i perioder siden jeg var 18, men såvidt jeg husker har forholdet mitt til mat vært komplisert helt siden 12-13års-alderen. Jeg har tidligre forsøkt å få hjelp, men ble først avvist med antideprissiva og piller mot angst, og mistet da fort troen på å bli frisk. Søkte hjelp igjen da jeg fant ut at jeg var gravid, men motivasjonen sviktet fort, og jeg fikk en dårlig periode igjen. Var nogenlunde bra den siste måneden før fødselen og frem til for ca 2-3 måneder siden. Er nå inne i en ny periode med dietter, trening og isolering.

Jeg føler at jeg klarer mammarollen veldig bra, men er redd for hvordan mitt forhold til mat vil påvirke guttungen når han bli eldre og forstår mer. Jeg fikk veldig bra oppfølging på Ullevål da jeg var gravid, med ultralyd så ofte jeg følte nødvendig, og han var normalt stor hele veien. Jeg leser bøker om barn og barneoppdragelse for å være sikker på at jeg ikke mater han verken for mye eller for lite, og han er fortsatt helt perfekt. Det jeg kanskje er mest bekymret for er hva jeg skal gjøre når han er gammel nok til å se at mammaen hans spiser mye mindre enn han gjør. Og jeg vet jo at det jeg holder på med bare går en vei, nemlig nedover. Hvordan klarer andre med spiseforstyrrelser å gi barna sine et godt liv? Jeg vil gjerne gi han det beste livet han kan få, men hvordan skal jeg klare det når jeg ikke kan leve selv? Jeg vet at uansett hvor mye jeg går ned så kommer jeg aldri til å bli fornøyd. Jg vet at når jeg når målet mitt å 50 kg, så vil jeg sette meg et nytt mål. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei, kjære deg!

Jeg ble så berørt av brevet ditt. Det blir jeg over kvinner som har mye å streve med i eget liv og som samtidig har så mye å gi til barnet sitt. Du må være en god og kjærlig mor.

Jeg forstår bekymringen din, men kanskje du bekymrer deg for mye over lillegutten din og hans fremtid? Du vet barn har mye egen oppdrift i seg selv. Så selv om vi foreldre kan streve med egne problemer, behøver ikke det bety noe for barnets trivsel og sunnhet.

Du nevner din tidligere kontakt med sykehuset. Kan du bruke fagfolk der igjen? Eller kan du finne råd og støtte hos andre anorektikere med barn, f.eks. i foreningen for spiseforstyrrelser.

Du kan også spørre Jorunn Sundgot Borgen, under forum for Spiseforstyrrelser her på DOL.

[lorca]

Tror det finnes en kontaktforening som jobber bra på dette området...

Fant den, den heter interesse gruppen for kvinner med spiseforstyrrelser. Linken er http://www.iks.no/ de har en epostliste på denne linken

http://www.iks.no/kaos.htm

Du kan også prøve denne http://www.nettros.no/

Lykke til!

[innocenta]

Tror det finnes en kontaktforening som jobber bra på dette området...

Fant den, den heter interesse gruppen for kvinner med spiseforstyrrelser. Linken er http://www.iks.no/ de har en epostliste på denne linken

http://www.iks.no/kaos.htm

Du kan også prøve denne http://www.nettros.no/

Lykke til!

Takk for innlegget ditt.. Jeg vet om disse organisasjonene, men vil høre fra folk som har opplevd dette selv.