noen som vet????

[Gjest tatt av vindene]

Trenger litt erfaring fra noen som har opplevd liknende. Har blitt bedratt, og vet fornuftsmessig at jeg må fortsette å bo alene, og at det aldri kan bli oss igjen. For jeg er såpass glad i meg selv og realistisk at jeg vet at det helt sikkert vil skje på nytt.

Og aldri om jeg skal gå gjennom den samme sorgprosessen enda en gang. Men likevel så savner jeg han så inderlig, selv om jeg har tatt et valg nå og dratt. Tenker på de gode stundene osv. Og tenker innimellom at hva om det nå hadde blitt bra om vi fikk en ny start??

6mnd siden j fant ut, det kom som et sjokk på meg, og hele meg ville gjøre det slutt der og da. Er det vanlig i en sorgprosess at en kan føle dette på veien, og vil det etter litt tid bli bedre? Har prøvd å date litt, men blir bare et par dater, også blir jeg bare kvalm av alt sammen...

[Lillemus]

Ja, det er helt vanlig at man tenker sånn - vanlig å rosenrødmale de gode stundene og glemme de dårlige, "vi hadde det da egentlig ganske fint?".

Glem dating en stund og konsentrer deg om deg selv og livet ditt nå, dukker den rette opp så gjør han det. ) Lykke til fremover!

[Gjest Wita]

Jeg har en venninne som opplevde utroskap. Hun tok med seg barna og flyttet ut og trodde nok at det var en endelig avgjørelse da hun flyttet.

Hun trengte 2 år for seg selv, før hun kunne tilgi. I mellomtiden følte nok mannen at han hadde gjort sitt livs tabbe.

De har det nå bra sammen og jeg er ganske sikker på at den mannen ikke er utro en gang til.

Så det er nok mulig.

[Gjest Angel in trust]

Det tar litt tid men for hver dag som går blir det bedre og bedre..tiden leger alle sår heter det og det er sant!

Hvis dette er en mann du egentlig ikke trenger, la si dere har ikke barn i sammen og du tror det kan skje igjen, noe det som regel gjør hvis mannen først er av den moralen at han kan bedra... så hadde jeg gått videre med livet mitt som du har gjort til nå.

Det beste er å skrive ned alle de negative tingene. Skaff deg en liten notisbok/blokk og skriv ned alt det vonde. Skriv hvordan du følte deg og alt som har med prosessen å gjøre.

De gangene du igjen "blir lurt" av tankene dine om at "egentlig var alt så fint og flott", så ta fram notisboken og les det du opplevde og hva han har gjort. Så kommer du på bedre tanker!;-)

Dette hjalp meg veldig til å komme over en skikkelig drittsekk av en type! ;-)