Hvorfor er han sånn?

[Gjest Blir såret]

Hvorfor unngår kjæresten min meg? Dette høres sikkert ut som et fjortis-innlegg, men jeg er godt over 20. Kjæresten min, som jeg har vært sammen med i 3 år, gjør alt han kan for å gjøre mest mulig ting uten meg. Han blir sur hvis jeg vil være med ham på noe. Jeg blir så frustrert av dette og har spurt flere ganger om han kanskje heller burde vært single. Men nei, han vil at vi skal være sammen. Jeg synes ikke vi har nok tid sammen, og hver gang han skal ha det morsomt, får ikke jeg lov til å være med. Det kjennes ut som jeg ikke deltar i livet hans sånn som han gjør i mitt. Er det noen som har lignede erfaringer? Er dette et tegn på at han snart gjør det slutt? hva kan jeg gjøre for at han skal ville være sammen med meg?

[Gjest af]

Vi er alle forskjellige. Noen vil være masse sammen med kjæresten. Noen vil komme hjem til kjæresten.

Du skriver som om du har lav selvtillit. Tenk deg om hva du vil ha ut av livet, hva vil gjøre deg lykkelig? Vil han gjøre deg lykkelig?

Hvis ikke, så ikke la han avgjøre om du skal være i et forhold med han. Livet er for kort til å kastes bort. Du er enda ung. osv. :-) Ta grep selv jente!

[Gjest Blir såret]

  af skrev (På 23.8.2000 den 13.42):

Vi er alle forskjellige. Noen vil være masse sammen med kjæresten. Noen vil komme hjem til kjæresten.

Du skriver som om du har lav selvtillit. Tenk deg om hva du vil ha ut av livet, hva vil gjøre deg lykkelig? Vil han gjøre deg lykkelig?

Hvis ikke, så ikke la han avgjøre om du skal være i et forhold med han. Livet er for kort til å kastes bort. Du er enda ung. osv. :-) Ta grep selv jente!

Takk for svar.

Jeg skal begynne å tenke....det er ikke riktig at man skal føle seg avvist og ikke satt pris på i et forhold. Men jeg vil ikke miste ham heller...huff.

[Gjest syndrom]

Par kan ikke "sluke" hverandres fritid totalt. Tenk på at forholdet er best tjent med at man har en balanse mellom det å ha et samliv med hverandre, og det å kunne leve hver sine selvstendige liv, ha sine egne venner, sine fritidsinteresser.

Damer som henger etter typen sin overalt, er patetiske!

[Gjest Egotripp]

  Blir såret skrev (På 23.8.2000 den 13.59):

Takk for svar.

Jeg skal begynne å tenke....det er ikke riktig at man skal føle seg avvist og ikke satt pris på i et forhold. Men jeg vil ikke miste ham heller...huff.

Hei du. Jeg er sammen med ei god jente. Vi har vært sammen i snart 3 år, og bodd sammen nesten hele tiden. Jeg har litt av det samme problemet som du har, men i omvendt form. Jeg er den som vil gjøre ting uten at hun skal være med. Dette gjelder ikke alt, men jeg tror at i mitt tilfelle er dette ett snev av at jeg ønsker autonomi samtidig som jeg vil være sammen med henne. (ha henne som min livspartner).

Vi har alle våre grenser, selv i ett forhold. Dette er ikke ment som ett skudd for baugen for alle dere i forhold, men ganske enkelt min mening om at vi ikke må "gi fra oss" all "frihet" i ett forhold.......

Mvh

[Gjest Blir såret]

  syndrom skrev (På 23.8.2000 den 14.18):

Par kan ikke "sluke" hverandres fritid totalt. Tenk på at forholdet er best tjent med at man har en balanse mellom det å ha et samliv med hverandre, og det å kunne leve hver sine selvstendige liv, ha sine egne venner, sine fritidsinteresser.

Damer som henger etter typen sin overalt, er patetiske!

Ja, jeg er nok patetisk.

Men hva er vitsen med å ha et forhold hvis man ikke skal gjøre ting sammen? Og er det normalt å si "Du får ikke lov til å være med"? Ingen andre jeg kjenner gjør sånt.

[Gjest syndrom]

  Blir såret skrev (På 23.8.2000 den 14.22):

Ja, jeg er nok patetisk.

Men hva er vitsen med å ha et forhold hvis man ikke skal gjøre ting sammen? Og er det normalt å si "Du får ikke lov til å være med"? Ingen andre jeg kjenner gjør sånt.

Par trenger da ikke å gjøre alt sammen?

Jeg tror faktisk det er nødvendig at man har evnen til å gjøre ting hver for seg!

Sannsynligvis har du gått i den fella som mange gjør, i begynnelsen av forholdet så gir man avkall på venner og alt sitt tidligere liv, for så å finne ut at de er borte når man gjerne vil treffe de igjen.

[flisa]

Jeg forstår godt hvorfor du blir lei deg, om dette hadde vært et venninne-forhold, så hadde dere jo ALDRI vært sammen, i og med at hun da ikke ville hatt deg med på "venne"-ting. En sånn venninne kan man jo ikke ha?

Om man kun er sammen for intimt samkvem, og knapt nok det, - hva er da vitsen???

En partner burde jo også være ens aller beste VENN - en har jo fler hverdager sammen enn noe annet!

Jeg syns du skal la han høre det, mulig han syns det er praktisk å ha deg i "bakgrunnen" slik, eller at han ikke tenker over det, men at det "bare har blitt sånn". I et forhold skal ikke ting "bare bli sånn" - det er da det sklir ut, og blir fryktelig vanskelig å hente inn igjen!

Du får si til han, litt på spøk: "husk, konkurrentene sover ikke!"

Jeg syns du skal ta det opp med han i fullt alvor!! Han har også krav på å få vite hvordan du har det, -og ikke i sånn sutre-mase-stil, for det lukker mannfolk øre for, gjerne... MEN, se han dypt i øynene og fortelle han at du nå skal fortelle han noe som er veldig viktig for forholdet deres, om han er interessert..

Han MÅ jo høre etter da...ellers

[Gjest af]

  syndrom skrev (På 23.8.2000 den 14.18):

Par kan ikke "sluke" hverandres fritid totalt. Tenk på at forholdet er best tjent med at man har en balanse mellom det å ha et samliv med hverandre, og det å kunne leve hver sine selvstendige liv, ha sine egne venner, sine fritidsinteresser.

Damer som henger etter typen sin overalt, er patetiske!

Det er en viss forskjell på å ikke kunne gjøre noe uten partneren og det å ikke ville dele det en gjør med partneren.

[Gjest Blir såret]

  syndrom skrev (På 23.8.2000 den 14.18):

Par kan ikke "sluke" hverandres fritid totalt. Tenk på at forholdet er best tjent med at man har en balanse mellom det å ha et samliv med hverandre, og det å kunne leve hver sine selvstendige liv, ha sine egne venner, sine fritidsinteresser.

Damer som henger etter typen sin overalt, er patetiske!

Skal man tolerere at typen ikke har lyst til se deg i deg hele tatt? hva er vitsen med å være sammen da? Mulig jeg er patetisk, men jeg vil jo tilbringe mest mulig tid sammen med den jeg liker best.

Synes andre også at feilen ligger hos meg?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære såret!

Jeg forstår godt at du lurer på om forholdet går mot slutten.

Derfor synes jeg du skal ta saken opp med partneren din.

Hvis ikke, blir du gående og gruble enda lenger og lure på hvorfor han helst ikke vil være sammen med den han er sammen med.

Ta mot til deg å snakke åpent ut om det slik det er naturlig for deg å gjøre det.

Jeg håper det fører til avklaring av parforholdet, og i beste fall gir deg liv og lyst tilbake som du ønsker.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære såret!

Jeg forstår godt at du lurer på om forholdet går mot slutten.

Derfor synes jeg du skal ta saken opp med partneren din.

Hvis ikke, blir du gående og gruble enda lenger og lure på hvorfor han helst ikke vil være sammen med den han er sammen med.

Ta mot til deg å snakke åpent ut om det slik det er naturlig for deg å gjøre det.

Jeg håper det fører til avklaring av parforholdet, og i beste fall gir deg liv og lyst tilbake som du ønsker.

[flisa]

  syndrom skrev (På 23.8.2000 den 14.30):

Par trenger da ikke å gjøre alt sammen?

Jeg tror faktisk det er nødvendig at man har evnen til å gjøre ting hver for seg!

Sannsynligvis har du gått i den fella som mange gjør, i begynnelsen av forholdet så gir man avkall på venner og alt sitt tidligere liv, for så å finne ut at de er borte når man gjerne vil treffe de igjen.

Det kan du ikke vite noe om. For noen vil det å gjøre ting SAMMEN være viktig ikke bare i begynnelsen, og hvis "blir såret" er av den typen - så har hun feil partner. Man skal ikke alltid finne seg i at andre BESTANDIG har rett. Det som er rett for en selv er også rett!

....med litt smidighet selvfølgelig! .-)