Ikke hatt kjæreste siden i ungdomstiden

[Gjest noe rart eller ikke til å tro på]

Fikk vite at en bekjent av meg hadde sist kjæreste da han var atten eller nitten år. Han er nå i førtiårene. En kjekk, oppegående mann med høy utdannelse, bra stilling og økonomi. Sosial, utadvendt og politisk aktiv. Reiser mye både privat og i jobbsammenheng og overalt ligger jentene flate for han.

Jeg har kjent han i en del år og vet at han ikke løper etter jenter slik som mange andre, men har alltid trodd at han har hatt sine forhold som muligens har såret han og derfor har han valgt å bli alene. Han er en spøkefugl, alltid i godt humør m/glimt i øyet og smilet på lur. De få gangene jeg har kommet med noen helt uskyldige kommentarer om at han aldri har giftet seg så har ansiktet blitt som stein. Jeg har sluttet med det siden jeg har tenkt at dette var følsomt for han. Han er sjenert overfor kvinner og liker seg ikke når noen spøker om han og jenter.

Kan en mann leve i kjærlighetssorg helt fra ungdomstiden i våre dager, eller skal jeg la være å tro på dette? Hun som fortalte meg det hadde snakket med søsteren hans så dette kommer fra familien.

Jeg har overhodet ikke vært single hele mitt liv og han fasinerer meg aldeles utrolig mye mer enn mange andre.

[adelie]

Det er vel mange muligheter. Noen greier bare ikke 'familiepakka' med unger og mor huset. De MÅ bare bo alene, og føler ubehag ved å forholde seg til et annet menneske hele tiden. Har jeg hørt, fra noen som har det slik. Vedk. var arbeidsnarkoman i tillegg.

[fresja]

han kan jo ha hatt hemmelige forhold, som søst og foreldre ikke vet om, iallfall dersom de ikke bor på samme sted.

Den ene bror min var nesten 40 før han fikk seg samboer og barn, og ikke kjente jeg til andre kjærester heller. Han hadde aldri noen med hjem til foreldrene våre.

Da jeg i ettertid var på kurs, traff jeg en som hadde vært kollega med både bror min og bror min sin tidligere kjæreste...

[Gjest noe rart eller ikke til å tro]

Det er vel mange muligheter. Noen greier bare ikke 'familiepakka' med unger og mor huset. De MÅ bare bo alene, og føler ubehag ved å forholde seg til et annet menneske hele tiden. Har jeg hørt, fra noen som har det slik. Vedk. var arbeidsnarkoman i tillegg.

Det er egentlig slik jeg trodde, men etter å ha hørt at det ikke har vært en eneste kjæreste inn i bildet på sååå mange år synes jeg det er noe merkelig.

Kanskje det har vært korte bekjentskaper som søsteren ikke vet om selv om de er naboer og har et nært forhold.

[Gjest noe rart eller ikke til å tro]

han kan jo ha hatt hemmelige forhold, som søst og foreldre ikke vet om, iallfall dersom de ikke bor på samme sted.

Den ene bror min var nesten 40 før han fikk seg samboer og barn, og ikke kjente jeg til andre kjærester heller. Han hadde aldri noen med hjem til foreldrene våre.

Da jeg i ettertid var på kurs, traff jeg en som hadde vært kollega med både bror min og bror min sin tidligere kjæreste...

Søsteren er nabo og de har et tett og nært forhold. Hun er ikke bare søster, men også beste venn. Hun er alenemor og har vært en stund, men har nå en kjæreste igjen.

Det kan ikke ha vært noe særlige forhold uten at hun viste det.

[Gjest Elextra]

Var selv mer eller mindre single i temmelig mange år uten at det var på grunn av kjærlighetssorg eller at jeg var spesielt sær. Vel - litt sær var jeg nok, jeg ønsket ikke forhold i den grad at jeg inngikk kompromisser bare for å ha noen. Traff mange frosker, men fikk det sjelden til å klaffe. Mange stusset, og jeg ble temmelig lei av spørsmål om hvorfor ikke JEG fikk meg kjæreste (underforstått: hva var galt med meg?).

Men å gå uten kjæreste i 20 år høres jo litt i overkant ut, da.

[Lillemus]

Homofil?

[candyqueen_83]

Homofil?

Det var det første jeg tenkte og..

[Gjest Singel på 15.året]

Har ikke hatt kjæreste på nesten femten år jeg, men jeg er ikke homofil av den grunn. Det er heller ikke kjærlighetssorg som stopper meg, det er så enkelt som at jeg ikke har møtt noen jeg har lyst til å være kjæreste med. Er det så merkelig? Ja, kanskje, jeg er nok kresen.

Jeg har også passert førti år.

[Gjest noe rart eller ikke til å tro]

Homofil?

Det tror jeg så absolutt ikke, og å så fall hvorfor har vedkommende da ikke stått frem? Er det enklere for homofile å undertrykke sin seksualitet enn for heterofile?

Jeg har hørt disse teoriene, men tror ikke på dem av mange grunner som jeg ikke gidder liste opp her. Det er for enkelt å stemple en mann homofil som ikke har noen kjærester.

Jeg har en del homofili menn i min omgangskrets og det er ikke noe sammenlignbart. Noe skurrer her.

I hvert fall hvis jeg skulle skjule homofile tendenser så hadde jeg prøvd å ha kjærester av motsatt kjønn, om så det ikke hadde gått i lengden.

[Lillemus]

Det tror jeg så absolutt ikke, og å så fall hvorfor har vedkommende da ikke stått frem? Er det enklere for homofile å undertrykke sin seksualitet enn for heterofile?

Jeg har hørt disse teoriene, men tror ikke på dem av mange grunner som jeg ikke gidder liste opp her. Det er for enkelt å stemple en mann homofil som ikke har noen kjærester.

Jeg har en del homofili menn i min omgangskrets og det er ikke noe sammenlignbart. Noe skurrer her.

I hvert fall hvis jeg skulle skjule homofile tendenser så hadde jeg prøvd å ha kjærester av motsatt kjønn, om så det ikke hadde gått i lengden.

Er du interessert i ham ettersom du er så opptatt av dette?

Er det du som har skrevet inn om dette tidligere også eller er det to så like saker?

[Gjest noe rart eller ikke til å tro]

Er du interessert i ham ettersom du er så opptatt av dette?

Er det du som har skrevet inn om dette tidligere også eller er det to så like saker?

Jeg har ikke skrevet om dette tidligere. Interessert i han er jeg muligens....................nja vet ikke helt. Har ikke helt sansen for menn som har bodd alene hele livet.