Er det noen sykepleiere her som mistrives.......

[Gjest luksas]

i sitt yrke, i såfall hvorfor?

[flowy]

Ja, jeg mistrivdes i mitt yrke. Det var i hovedsak på grunn av turnusjobbingen, men også litt på grunn av ansvaret. Det er ikke gøy å være ansvarlig for et helt sykehjem, hvor jeg i tillegg til mine "egne" beboere, fikk telefoner fra to andre avdelinger hvor folk hadde blitt dårlige. Hvordan prioriterer man da? I tillegg så står ikke lønna i forhold til ansvaret. Nå har jeg tatt mastergrad og håper på en annen jobb.

[Gjest Sykepleier som mistrivdes før..]

Ja, jeg mistrivdes i mitt yrke. Det var i hovedsak på grunn av turnusjobbingen, men også litt på grunn av ansvaret. Det er ikke gøy å være ansvarlig for et helt sykehjem, hvor jeg i tillegg til mine "egne" beboere, fikk telefoner fra to andre avdelinger hvor folk hadde blitt dårlige. Hvordan prioriterer man da? I tillegg så står ikke lønna i forhold til ansvaret. Nå har jeg tatt mastergrad og håper på en annen jobb.

Jeg mistrivdes sterkt da jeg jobbet som ansvarssykepleier på sykehjem, jeg hadde en turnus som gikk på kveld og helg. Det var bedre betalt enn jobben jeg har nå, men man hadde hele tiden et psykisk press på seg i tilfelle noe gikk galt.

Ofte var det bare meg og en til som var sykepleiere på hele huset, med 6 avdelinger og 160 beboere. Den andre sykepleieren kunne være en tilfeldig vikar som f.eks snakket bare finsk.. Ikke svensk eller engelsk engang..

Om natten var jeg eneste sykepleier på hele huset. Jeg kunne også bli tilkalt til omsorgsboligene like ved, der var det ingen som var til stede om natten.

Det var dyktige hjelpepleiere som jobbet i avdelingene, men de var altfor få og de var slitnte, demotiverte og overarbeidet. Sykefraværet var høyt. Disse ble supplert med pleieassistenter som ikke hadde noen utdannelse, eller i beste fall sykepleierstudenter, fysioterapistudenter eller liknende.

Problemet med pleieassistentene var at de hadde liten lojalitet overfor arbeidsgiveren sin. De ringte seg ofte syke på kort varsel, sånn at resten av staben sto (enda mer) underbemannet uten mulighet for å rekke å få tak i vikarer.

Under slike forhold stod jeg som øverste ansvarlige for at 160 beboere fikk nødvendig stell, mat, medisiner, hjelp til toalettbesøk og sårstell. Jeg syntes det var forferdelig og til slutt orket jeg ikke ha dette umulige ansvaret mer!

Nå jobber jeg på sykehus i 3delt turnus. Lønna er lavere men jeg trives kjempegodt, og jeg skjønner at jeg har valgt riktig yrke likevel!

[cec5]

Ja, jeg jobber på sykehjem. Det er underbemannet og en kjedelig jobb. Man springer hele tiden. Det går hele tiden på hvem har spist/drukket greit og hvem har hatt avføring. Men jeg ser på det som kortvarig til jeg finner meg noe annet. Så da skal jeg nok klare å holde ut noen mnd.

At det er mye sykemld i helsevesenet er ikke rart. Man sliter på seg senebetennelser pga tunge løft. Alt det fine man har lært om forflytningsteknikk er det ikke tid å praktisere. Ikke er det utstyr heller til det.

Det er skammelig at slitasjeskader folk i helsevesenet får ikke blir betegnet som yrkesskade. Man risikerer helsa sin og kan ende opp med å bli uføretrygdet! *sint*.

[Gjest Sykepleier83]

Ja, jeg mistrives. Jeg har ingen planer med å jobbe særlig lenge som sykepleier. Greit nok, jeg er utdannet og kan alltid komme tilbake til yrket, men ikke søren om jeg gidder å fly ræva av meg for resten av verden for så å dra på meg en skadet rygg og en helt jævlig dårlig lønn. Da jeg tok sykepleierutdanningen var jeg innstilt på å ha den i bakhånd som en nødplan - det finnes jo alltid jobber. Forøvrig har jeg tenkt å være hjemmeværende kone og mor. Det trives jeg best med.

[Gjest sier snart opp]

Ja... Jeg jobber som sykepleier på et sykehus som har økonomiske problemer. Det betyr stadige meldinger om stenging av avdelinger, og nye sparetiltak hele tiden. Nå har de stengt avdelingen der jeg jobbet, og flyttet meg over på en helt annen avdeling, som jeg ikke har noe lyst til å jobbe på. Jeg har bestemt meg for å slutte som sykepleier. Skal starte opp egen bedrift, har jeg kommet frem til. Jobben min på sykehuset gir meg ingenting lenger. Det eneste du hører om er budsjetter. Dessuten er lønnen lav... Ikke meningen å være så negativ, men orker ikke mer av masing om dårlig økonomi, og samtidig se at pasienter må skrives ut altfor tidlig og div. kuttinger i pasienttilbud.

[Gjest tilsop]

Det er vel knapt et eneste valg i livet jeg har angret mere på enn at jeg ble sykepleier. Elendig lønn og stort annsvar. Hektiske arb.dager med konstant dårlig samvittighet og arbeidstider og turnuser som er enormt helsebelastende. Man hjelper andre, men kan meget fort bli syk selv.