Når man først har fått ett barn, er det lettere?

[Gjest Mrs. Holmes]

Ser at mange av mine venninner sliter med å bli gravide, ofte går det både ett og to år..men når de så blir gravide, og har født, så er det mange av de som blir gravide igjen på første forsøk med nummer to?! Hva kommer dette av? er det slik at man blir mer fruktbar etter en fødsel - og kan en graviditet og fødsel føre til at det er noe som "løsner" for en kvinne som tidligere har slitt med å bli gravid?

Håper noen kan gi meg håp her..Vi sliter nemlig med å bli gravide, og jeg er nå 34...har IKKE lyst til å vente særlig med å prøve på nr 2 dersom jeg blir gravid snart...

[pekkaline]

Jeg våger å påstå at mange sliter lenge med å bli gravide pga stress. Altså, man ønsker seg så mye et barn at man ikke tenker på stort annet. Når man har nr en så kommer nr to av seg selv, for da er man ikke såå fokusert på baby. Min teori. Dere må kanskje sjekke at alt er ok med dere?

[Gjest Mrs. Holmes]

Jeg våger å påstå at mange sliter lenge med å bli gravide pga stress. Altså, man ønsker seg så mye et barn at man ikke tenker på stort annet. Når man har nr en så kommer nr to av seg selv, for da er man ikke såå fokusert på baby. Min teori. Dere må kanskje sjekke at alt er ok med dere?

Takk for svar. Dette er også min teori, men tror kanskje en fødsel kan frigi spesielle "fruktbarhetshormoner" også?

Anyway, vi er i gang med sjekking, vi. Full utredning hos gyn i første omgang, og skal muligens henvises til IVF...

Bare lurte

[Gjest bikku]

Jeg våger å påstå at mange sliter lenge med å bli gravide pga stress. Altså, man ønsker seg så mye et barn at man ikke tenker på stort annet. Når man har nr en så kommer nr to av seg selv, for da er man ikke såå fokusert på baby. Min teori. Dere må kanskje sjekke at alt er ok med dere?

Ganske typisk antakelse fra de som ikke har slitt, tror jeg. Og som regel ganske trasig å få servert for de som sliter. For mange voksne førstegangsfødende kan hormonene være i ubalanse før de får hjelp og klarer å få nr 1. Etter fødsel normaliserer hormonnivået seg for mange, og da går alt så meget bedre. Felles for de som har slitt med nr 1 er jo også at de ikke bekymrer seg over prevensjon etter første barn. Det er jo bare bonus om det skulle komme en til for de fleste. Og dermed - vips. Så heldige er ikke alle, så nå er vi i omgang nr 2 hvor vi får beskjed om at vi må ikke stresse...

[Sofline]

Hvis det er fordi de har mottatt hormonbehandling for å få gang i tingene, har de nok endelig funnet den riktige løsningen, og da blir det nok også lettere når man skal lage nummer to.

Hvis du ikke ønsker å få barn etter et visst tidspunkt, er det jo bare å stoppe å prøve før det. Jeg synes forøverig ikke 34 år er gammelt når det gjelder å få barn.

[Sofline]

Ganske typisk antakelse fra de som ikke har slitt, tror jeg. Og som regel ganske trasig å få servert for de som sliter. For mange voksne førstegangsfødende kan hormonene være i ubalanse før de får hjelp og klarer å få nr 1. Etter fødsel normaliserer hormonnivået seg for mange, og da går alt så meget bedre. Felles for de som har slitt med nr 1 er jo også at de ikke bekymrer seg over prevensjon etter første barn. Det er jo bare bonus om det skulle komme en til for de fleste. Og dermed - vips. Så heldige er ikke alle, så nå er vi i omgang nr 2 hvor vi får beskjed om at vi må ikke stresse...

Man hører jo om par som har prøvd i årevis og til slutt gir opp. Så blir hun gravid....

[laban]

Det er mye rundt ufrivillig barnløshet og vansker med å bli gravid, som man ikke vet alt om ennå.

Hvis det er en medisinsk årsak til at man har problemer - en av partene trenger ikke være steril, men ha nedsatt fruktbarhet - hjelper det ingen verdens ting å endre tankemønster eller stresse ned. Denne årsaken trenger ikke være så tydelig at man vet om den, det er massevis av eksempler på par som har vært utredet uten å finne noe som helst, men som likevel ikke blir gravide. Hvis man virkelig sliter, er det ganske slitsomt å få høre at man skal "slutte å tenke på det" fra folk som ikke baserer dette på noe annet enn tilfeldige erfaringer i omgangskretsen .

Det er sant at det ikke er noen vits i å overfokusere på saken, både av hensyn til parforholdet, egen psykisk form og fordi det ikke hjelper noe som helst hvis det virkelig er en grunn til at det er vanskelig. For noen virker det som om stress (uansett type) lett påvirker syklusen også - mange opplever mensforskyvninger hvis de utsettes for påkjenninger - og da kan man komme inn i en ond sirkel.

Det er mange som strever med første barn som får nr. to raskt etterpå, noen ganger er årsaken så enkel som at de tror at de ikke har behov for prevensjon, "siden sjansene er så små allikevel". Jeg vet selv om flere småsøsken som har blitt unnfanget på den måten, bl.a. min egen svoger, men det skjer i våre dager også.

Men for å nyansere litt - det er heller ikke uvanlig at man må streve med nr. 2 etter å ha fått ett barn uten problemer. (Og da tror jo hele verden at man bare utsetter det av egoistiske grunner, og man får tutet ørene fulle om enebarnas grusomme skjebne.) Hormonenbalansen kan endre seg "begge veier" i forbindelse med svangerskap og fødsel, men det er også et spørsmål om flaks - og sikkert enkelte ting som vi ikke kjenner til ennå.

[Gjest Hører]

Man hører jo om par som har prøvd i årevis og til slutt gir opp. Så blir hun gravid....

Og man hører om folk som ikke blir gravide noen sinne gjennom livet sitt, verken når de ikke stresser, stresser eller har gitt opp. Og om folk som blir gravide når de stresser sinnsykt med det, jeg vil våge å påstå at alle som holder på med prøverør umulig kan la vær å tenke på det 24/7, siden det er medinsiner som skal tas fire ganger i døgnet, sprøyter, kontroller i et sett, blodprøver og stress. Allikevel blir 30 prosent av dem gravide. Man hører så mangt. Tror de på adopsjonsforum også hører den der ofte.

[Sofline]

Og man hører om folk som ikke blir gravide noen sinne gjennom livet sitt, verken når de ikke stresser, stresser eller har gitt opp. Og om folk som blir gravide når de stresser sinnsykt med det, jeg vil våge å påstå at alle som holder på med prøverør umulig kan la vær å tenke på det 24/7, siden det er medinsiner som skal tas fire ganger i døgnet, sprøyter, kontroller i et sett, blodprøver og stress. Allikevel blir 30 prosent av dem gravide. Man hører så mangt. Tror de på adopsjonsforum også hører den der ofte.

Jeg er selvsagt klar over at det finnes par som ikke kan få barn av fysiske grunner, og da hjelper det selvsagt ingenting om man ikke er stresset. Jeg skriver ellers under på labans innlegg over her.

[pekkaline]

Ganske typisk antakelse fra de som ikke har slitt, tror jeg. Og som regel ganske trasig å få servert for de som sliter. For mange voksne førstegangsfødende kan hormonene være i ubalanse før de får hjelp og klarer å få nr 1. Etter fødsel normaliserer hormonnivået seg for mange, og da går alt så meget bedre. Felles for de som har slitt med nr 1 er jo også at de ikke bekymrer seg over prevensjon etter første barn. Det er jo bare bonus om det skulle komme en til for de fleste. Og dermed - vips. Så heldige er ikke alle, så nå er vi i omgang nr 2 hvor vi får beskjed om at vi må ikke stresse...

Jeg snakket av egen erfaring, men det er selvfølgelig mange varianter/grunner ellers også som gjør at folk sliter.

[Niffi]

Takk for svar. Dette er også min teori, men tror kanskje en fødsel kan frigi spesielle "fruktbarhetshormoner" også?

Anyway, vi er i gang med sjekking, vi. Full utredning hos gyn i første omgang, og skal muligens henvises til IVF...

Bare lurte

lykke til til dere, Mrs.Holmes :-)