Hva kan det være?

[Gjest paranoid eller.....?]

Jeg er en dame på 50 år som har slitt en del med helsa siden jeg var 40. Jeg har hatt depresjon og angst og går på antidepressiva. Har gått til psykolog i snart åtte år. Jeg er overvektig, har for høyt blodtrykk som jeg blir medisinert for og nå tar jeg medisiner for kolesterol. Jeg har lite energi og sover dårlig i perioder. Tar ofte sovemedisiner.

Jeg er irritabel og gråter lett. Blir fort sint og rasende og styrer meg ikke selv. Blir for emosjonell. Er blitt flinkere til å la være å bry meg om det etterpå. Før følte jeg meg så mislykket at jeg gikk nesten med pose på hodet de første dagene etterpå.

Det siste året har jeg hatt mye rare smerter i venstre kne. Ortopediske undersøkelser, røntgen og MR viser at ingenting er galt. Det er ikke snakk om noe særlig slitasje. Jeg er veldig stiv i begge knærne, spesielt i det venstre og får vondt når jeg går ned trapper.

Jeg hadde migrene, men det er blitt borte etter at jeg kom i overgangsalderen. Har hatt en del problemer med magen. Har oftest diare eller løs mage.

Jeg er tøff, sosial, utadvendt og setter meg høye mål. Jeg får til mye selvom jeg føler meg ofte uten energi. Jeg kan lett bli høystemt også. Det er mye misunnelse rundt meg siden jeg våger en del. Jeg har ikke sosial angst og elsker å reise. Jeg har en del prestasjonsangst, men presser meg da mer til å klare alt. Har mye angst for hva andre tenker om meg.

Så en artikkel om lavt stoffskifte eller hypotyerose og følte at mye stemte. Det har aldri vist seg på blodprøver. jeg blir mer og mer sikker på at det feiler meg noe som er årsak i alle mine plager og som ingen har oppdaget. Føler at jeg har gått litt i stå i psykologbehandlingen og tar pause nå i noen måneder. Det samme gjelder medisinsk behandling, jeg tar pliktoppfyllende mine medisiner og that's it.

Kan jeg gå til legen med mine mine mistanker om hypoteorose? Jeg har hatt samme lege i alle år og føler at jeg dummer meg ut med å si at jeg har lest noe på nettet som jeg tror stemmer med meg.

Noen forslag til hva jeg skal gjøre? Skulle jeg heller ha postet dette i et annet forum?

[Gjest Blomsterbarnet]

Da jeg leste innlegget ditt, tenkte jeg også på at du bør sjekke stoffskiftet ditt. Normalområdet (som legene bruker ifl blodprøver) er ganske stort. Selv om prøvene viser at du har et "normalt" stoffskifte, så kan det likevel ligge i nedre sjikte. Dersom du er født med et høyere stoffskifte enn det blodprøven viser, så kan du få symptomer på lavt stoffskifte. Du kan evt snakke med legen din om dette og høre om det er mulig å prøve Levaxin, som brukes mot lavt stoffskifte. Vanlige symptomer på lavt stoffskifte kan være hårtap, leddplager/stive ledd, overdreven trøtthet, depresjon og psykiske plager++.

Ellers så skriver du at du er en tøff dame som ikke har sosial angst, men prestasjonsangst. Du skriver at du ikke gir det, men presser deg selv gjennom ting.

Hva med å senke kravene til deg selv? Spør deg selv hvorfor det er så viktig for deg å prestere? Hva er mest viktig - ha det godt med seg selv og prestere normalt, eller prestere godt og ha angst?

[GoodTimes]

Da jeg leste innlegget ditt, tenkte jeg også på at du bør sjekke stoffskiftet ditt. Normalområdet (som legene bruker ifl blodprøver) er ganske stort. Selv om prøvene viser at du har et "normalt" stoffskifte, så kan det likevel ligge i nedre sjikte. Dersom du er født med et høyere stoffskifte enn det blodprøven viser, så kan du få symptomer på lavt stoffskifte. Du kan evt snakke med legen din om dette og høre om det er mulig å prøve Levaxin, som brukes mot lavt stoffskifte. Vanlige symptomer på lavt stoffskifte kan være hårtap, leddplager/stive ledd, overdreven trøtthet, depresjon og psykiske plager++.

Ellers så skriver du at du er en tøff dame som ikke har sosial angst, men prestasjonsangst. Du skriver at du ikke gir det, men presser deg selv gjennom ting.

Hva med å senke kravene til deg selv? Spør deg selv hvorfor det er så viktig for deg å prestere? Hva er mest viktig - ha det godt med seg selv og prestere normalt, eller prestere godt og ha angst?

Nesten alle får mer eller mindre vondt i knærne i din (vår) alder. Selv om ikke det synes noe særlig slitasje ved røntgen og MR, så er knærne det som slites tidlig. Dessuten sier du jo at du er litt overvektig, og da er det større belastning på knærne.

Gjør kneøvelser hver dag! Ned i knebøy (knærne rett over tærne), lårene paralellt nmed gulvet, hold litt og reis deg igjen. Det fine med knærne er at musklene der lett lar seg trene opp.

Jeg tror i det hele tatt at du burde begynne på treningsinstitutt. Det ville hjelpe for mye.

Been there, done that.

[Gjest paranoid eller.........?]

Da jeg leste innlegget ditt, tenkte jeg også på at du bør sjekke stoffskiftet ditt. Normalområdet (som legene bruker ifl blodprøver) er ganske stort. Selv om prøvene viser at du har et "normalt" stoffskifte, så kan det likevel ligge i nedre sjikte. Dersom du er født med et høyere stoffskifte enn det blodprøven viser, så kan du få symptomer på lavt stoffskifte. Du kan evt snakke med legen din om dette og høre om det er mulig å prøve Levaxin, som brukes mot lavt stoffskifte. Vanlige symptomer på lavt stoffskifte kan være hårtap, leddplager/stive ledd, overdreven trøtthet, depresjon og psykiske plager++.

Ellers så skriver du at du er en tøff dame som ikke har sosial angst, men prestasjonsangst. Du skriver at du ikke gir det, men presser deg selv gjennom ting.

Hva med å senke kravene til deg selv? Spør deg selv hvorfor det er så viktig for deg å prestere? Hva er mest viktig - ha det godt med seg selv og prestere normalt, eller prestere godt og ha angst?

Det er ikke så enkel sammenligning med å prestere normalt og ha det godt og å prestere høyt og ha angst.

Jeg vil si at normalgrensen er høy og jeg har det ikke godt hvis jeg gir etter for angsten. Den skal motarbeides og da har jeg det godt.

[fresja]

Jeg hadde vondt i begge kne for noen år siden; i perioder hadde jeg problem med å gå ned trapper. Jeg gikk til en alternativ terapeut, som er utdannet i Kina. Han påstod det var menisken som hadde forskjøvet seg, og fikk den på plass igjen. Nå har jeg intet proplem med trapper.