Fortvilet - skal jeg gå fra ham? (lang)

[Gjest ano..nymia123]

Jøss. Det innlegget her kunne jeg skrevet! I dag er jeg et par år foran deg i veien, og jeg valgte å skille meg. Det ble en skilsmisse det luktet svidd av og eksen og jeg vil aldri snakkes igjen. Men jeg angrer ikke et sekund. Jeg elsker livet mitt nå, elsker det fullt og helt. Og der hvor jeg var redd for at ungene skulle miste faren sin, så viste det seg at de fikk en mamma i bytte som de ikke hadde hatt maken til før. I dag har alle det bedre unntatt eksen virker det som, men det er noe jeg velger å la være hans problem. Ungene står i full blomst selv om det selvsagt ikke er bra for dem at mor og far ikke snakker sammen. Men det gjorde vi ikke før heller på noen konstruktiv måte, så det ser jeg ikke på som noe de har mistet når alt kommer til alt.

Jeg er ikke i tvil et sekund på at jeg gjorde det rette. Da valget koker ned til at du forsvinner hvis du skal bli i forholdet så kylder du ungene dine å overleve. De trenger moren sin lenge enda. Du kommer til å klare deg fint. Lykke til :-)

Unnskyld at jeg glir inn i tråden for å spørre deg om noe. Du skriver at du har ikke noen kommunikasjon med eksen selv om dere har barn. Det har ikke jeg heller. Det vil si at jeg prøver å ha minst mulig kontakt fordi jeg opplever det er skadelig for meg og bryter meg veldig ned, selv om barnet mitt nok synesdet er rart og trist.

Kunne du sagt noe om dette? For meg er alt ganske nytt og det har ikke gått seg til helt ennå. Kanskje dere ikke trenger å snakke sammen fordi ungene bare er hos deg. Da blir det jo noe annet.Vi deler på omsorg i vårt tilfelle. Men å ikke ha kontakt er ikke helt lett i praksis.

Ja, du svarer noen ord hvis du orker og vil.

[Gjest Phenomena]

Unnskyld at jeg glir inn i tråden for å spørre deg om noe. Du skriver at du har ikke noen kommunikasjon med eksen selv om dere har barn. Det har ikke jeg heller. Det vil si at jeg prøver å ha minst mulig kontakt fordi jeg opplever det er skadelig for meg og bryter meg veldig ned, selv om barnet mitt nok synesdet er rart og trist.

Kunne du sagt noe om dette? For meg er alt ganske nytt og det har ikke gått seg til helt ennå. Kanskje dere ikke trenger å snakke sammen fordi ungene bare er hos deg. Da blir det jo noe annet.Vi deler på omsorg i vårt tilfelle. Men å ikke ha kontakt er ikke helt lett i praksis.

Ja, du svarer noen ord hvis du orker og vil.

Heisann.

Joda, de er hos sin far til samvær annenhver helg. Han henter på skolen fredag og leverer på skolen mandag så jeg slipper å se ham i den forbindelse. Min eksmann har så lite positivt å bidra med til barna og meg, at jeg har ikke merket noe særlig til at det er forsvunnet noe kommunikasjon som kunne vært nyttig etter at jeg sluttet å prate med ham. Det er da sånn at når ungene er der så forholder de seg til ham og hans regler, og når de er her forholder de seg til mine regler. Det klarer de veldig fint. Det er selvsagt ikke på noen måte ideelt å ha det sånn, men når kommunikasjon ikke er mulig, så fungerer det faktisk overraskende greit likevel. I bunnen for dette ligger en bunnsolid samværsavtale som regulerer det meste i forhold til når de skal være hvor i verden.

Er det beskjeder som må bringes, så ordner vi dette via tredjeperson som regel. Det jeg syntes var vanskelig, var å innse at jeg måtte slippe taket og ikke legge meg opp i _noe_ av det som skjer hos faren for å fred hjemme selv. Det han synes er vanskelig er såpass mye t litt fra eller til neppe spiller noen rolle, så det henger jeg meg ikke opp i. (Med risiko for å høres hjerteløs ut, hehe).

Det jeg reagerer på hos deg er at dere har delt omsorg? Hvorfor har dere valgt den løsningen når dere ikke kan kommunisere? Det som kreves for å ha delt omsorg er at man har et omfattende samarbeid - det er ikke barnemat det der. Hvis konfliktnivået er for høyt, tror jeg delt omsorg er den verste løsningen for barna.