har en gutt vil ha en jente

[Gjest Anonym bruker]

hei jeg har en gutt på 3 år og vil begynne med neste men vil ha en jente har det noe å si on misjonærstilling hjelper til å få en jente svar

[sant å si]

Det har nok ingenting å si, nei.

Det er vanskelig (for ikke å si umulig) å bestemme kjønnet sånn helt uten videre, men jeg har hørt at hvis man har samleie 1-2 dager før eggløsning, er sjansen for jente større, mens samleie ved eggløsning øker sjansen for gutt.

Dette fordi guttecellene visstnok svømmer fortere, mens jentecellene er seigere og lever lengre. Men om det stemmer, vet jeg ikke :-)

[Gjest Vekten87]

går masse myter, men tviler nok på at det har noe å si hvilke stillig dere velger.. er også masse myter om hvilken mat mannen skal spise.. men tror ikke noe på det... det er bare å prøve og se hva det blir til:)

[Gjest kvinne 46]

Vi fulgte teorien til - sant å si. Det stemte ganske bra. For å få jente kunne eg ikkje ha samleie for nært opp til eggløysinga. Men det viste seg at eg hadde eggløysing seint i syklusen, (målte morgentemperaturen), så eg blei ikkje gravid. Etter kvart blei eg utolmodig, og fekk gut. Dei to siste blei jente, for då hadde syklusen forandra seg. Eg har fem gutar og fire jenter.

[Sofline]

Det har nok ingenting å si, nei.

Det er vanskelig (for ikke å si umulig) å bestemme kjønnet sånn helt uten videre, men jeg har hørt at hvis man har samleie 1-2 dager før eggløsning, er sjansen for jente større, mens samleie ved eggløsning øker sjansen for gutt.

Dette fordi guttecellene visstnok svømmer fortere, mens jentecellene er seigere og lever lengre. Men om det stemmer, vet jeg ikke :-)

Det stemmer ikke har jeg lest. Fordi det ved inseminasjon, hvor man har full styr på eggløsningen, fødes like mange av hvert kjønn.

[sant å si]

Det stemmer ikke har jeg lest. Fordi det ved inseminasjon, hvor man har full styr på eggløsningen, fødes like mange av hvert kjønn.

Nei, som sagt har jeg bare HØRT det, uten å gå god for sannhetsgehalten i det.

Likevel høres det mer sannsynlig ut enn at stillinger skal ha noe å si? Må innrømme at tanken slo meg - hvilke stillinger har trådstarter brukt før, siden h*n håper at misjonæren kan føre til jente ;-)

[Gjest togli]

Vi fulgte teorien til - sant å si. Det stemte ganske bra. For å få jente kunne eg ikkje ha samleie for nært opp til eggløysinga. Men det viste seg at eg hadde eggløysing seint i syklusen, (målte morgentemperaturen), så eg blei ikkje gravid. Etter kvart blei eg utolmodig, og fekk gut. Dei to siste blei jente, for då hadde syklusen forandra seg. Eg har fem gutar og fire jenter.

Hvor stor aldersforskjell er det mellom den eldste og den yngste av barna dine og er det en spesiell grunn til at du har så mange barn? Føler du at du/dere har klart å "se" hvert enkelt barns behov? Jeg synes det er en utfordring selv om jeg "bare" har tre unger

Du trenger ikke å svare, jeg synes bare det er så interessant og imponerende å høre om foreldre med så mange unger:)

[Sofline]

Nei, som sagt har jeg bare HØRT det, uten å gå god for sannhetsgehalten i det.

Likevel høres det mer sannsynlig ut enn at stillinger skal ha noe å si? Må innrømme at tanken slo meg - hvilke stillinger har trådstarter brukt før, siden h*n håper at misjonæren kan føre til jente ;-)

Jeg har også hørt det mange ganger, men jeg vet selvsagt ikke noe om hvorvidt det fungerer, men jeg har mine tvil. :-)

[Sofline]

Hvor stor aldersforskjell er det mellom den eldste og den yngste av barna dine og er det en spesiell grunn til at du har så mange barn? Føler du at du/dere har klart å "se" hvert enkelt barns behov? Jeg synes det er en utfordring selv om jeg "bare" har tre unger

Du trenger ikke å svare, jeg synes bare det er så interessant og imponerende å høre om foreldre med så mange unger:)

Jeg kjenner til enkelte svært-mange-barn-familier, og det er ikke mitt inntrykk at de "ser" hvert enkelt barn mindre enn i litt-færre-barn-familier. Men jeg kan ikke komme på noen så store familier hvor ikke en av foreldrene har vært hjemmeværende eller begge har jobbet deltid. Man har kanskje mer tid til sånt når man er hjemme hele dagen.

[Gjest togli]

Jeg kjenner til enkelte svært-mange-barn-familier, og det er ikke mitt inntrykk at de "ser" hvert enkelt barn mindre enn i litt-færre-barn-familier. Men jeg kan ikke komme på noen så store familier hvor ikke en av foreldrene har vært hjemmeværende eller begge har jobbet deltid. Man har kanskje mer tid til sånt når man er hjemme hele dagen.

Det har du sikkert rett i. Jeg må innrømme at jeg kun kjenner til et par familier med svært mange barn (barna er voksne nå). I disse familiene vet jeg at noen av barna den dag i dag sliter litt med at de ikke ble "sett" hjemme... Det er helt sikkert de som klarer dette fint også og i slike tilfeller må jeg si jeg blir imponert

[Gjest kvinne 46]

Hvor stor aldersforskjell er det mellom den eldste og den yngste av barna dine og er det en spesiell grunn til at du har så mange barn? Føler du at du/dere har klart å "se" hvert enkelt barns behov? Jeg synes det er en utfordring selv om jeg "bare" har tre unger

Du trenger ikke å svare, jeg synes bare det er så interessant og imponerende å høre om foreldre med så mange unger:)

Hei.

Den eldste er 27 år og den yngste 8 år.

Det er litt rart, men eg greier ikkje å "sjå" at det er mange fordi eg ser ein og ein. Men når eg ser alle rundt spisebordet eller dei kjem ut av minibussen, så ser eg at det er mange.

Det er nok forskjellige grunner til at eg fekk så mange. Mest at eg følte det var dette eg lykkast best i - å forhode meg til barn. Kunne valgt å jobbe ute, men vi hadde gardsbruk, og det var lettast å jobbe heime :-)

Sat og tenkte i går, at når huset blir tommare så skal eg melde meg inn i frivillighetssentralen og vere helgeavlastar for åleineforeldre. For eg har nå kjent kor viktig det er å kunne tenke på seg sjøl, innimellom :-)

[Gjest togli]

Hei.

Den eldste er 27 år og den yngste 8 år.

Det er litt rart, men eg greier ikkje å "sjå" at det er mange fordi eg ser ein og ein. Men når eg ser alle rundt spisebordet eller dei kjem ut av minibussen, så ser eg at det er mange.

Det er nok forskjellige grunner til at eg fekk så mange. Mest at eg følte det var dette eg lykkast best i - å forhode meg til barn. Kunne valgt å jobbe ute, men vi hadde gardsbruk, og det var lettast å jobbe heime :-)

Sat og tenkte i går, at når huset blir tommare så skal eg melde meg inn i frivillighetssentralen og vere helgeavlastar for åleineforeldre. For eg har nå kjent kor viktig det er å kunne tenke på seg sjøl, innimellom :-)

Takk for svar:)

Høres ut som dere har fiksa dette bra! Jeg føler noen ganger at jeg sitter midt i ei maurtue med mine tre (10, 7 og 3 år gamle) omkring meg på alle kanter, så for min del er det nok nok med tre, ja

[Gjest kvinne 46]

Jeg kjenner til enkelte svært-mange-barn-familier, og det er ikke mitt inntrykk at de "ser" hvert enkelt barn mindre enn i litt-færre-barn-familier. Men jeg kan ikke komme på noen så store familier hvor ikke en av foreldrene har vært hjemmeværende eller begge har jobbet deltid. Man har kanskje mer tid til sånt når man er hjemme hele dagen.

Du har nok rett i at eg hadde ikkje makta å ha full jobb med fleire barn. Eg var åleinemor med fire barn eit par år, og jobba i perioder fullt. Då følte eg at eg kom til kort, og at det gjekk utover barna. Eg var ofte sliten.

Nå har ein Asperger og ei anna krev litt ekstra, men likevel..

Nå jobber eg vel 80 %, men no er vi to om å dele på ansvaret. Vi har 6 stk som bor heime. Det går veldig fint. Som 11 åringen sa i sommar; "No har vi det godt i livet!" Og det at 16 åringen vel å bruke mykje lengre tid på skuleveien, framfor å bo hos mora, fortel meg at han har det bra her. (mora er grei altså, men han liker liv rundt seg).