"Idas dans" av Gunnhild Corwin

[Shadow 650]

En sterk bok!

Det virker som om moren helt glemte ektemannen sin i dette. Hun var hele tiden sammen med den syke datteren, og han stelte hjemme og var på jobb. Det reagerte eg litt på, faktisk, at han ikke kunne få være en likeverdig forelder i denne perioden og kunne få være nær Ida han også.

Dørene ble lukket for dem da Ida var på sitt sykeste. Hun orket heller ikke ta telefonen eller svare på SMS. Synes det var genialt at moren skrev "Ida News" på mail.

Da datterens lik var vasket og pyntet med pysjamas og hvit lue, beskrev moren henne som utrolig vakker der hun låg i sengen hjemme. Ingen av vennene til datteren fikk komme å se henne. Det var fryktelig vondt å lese. ( Datteren hadde et ønske om at kun familie og kjæreste skulle se henne død) Eg synes nesten vennene fortjente å få ta ordentlig farvel de også, så mye de hadde "backet" opp for jenta. Kanskje de ville fått en bedre sorgprosess etterpå, enn å bare se kista? Hvis jenta var så vakker der hun låg, hadde det vært et fint minne som vennene kunne ha.

Men, men. Det er meningen min, iallefall.

Måtte eg også få dø hjemme med mine nærmeste rundt meg. Eg kjente varmen fra peisen, såg skinnet av stearinlysene, hørte latteren ved matbordet mens eg las. Fantastisk flott tiltak!

Det er lenge siden eg har grått så mye over en bok. Nakent og ærlig. Den gir en motivasjon å leve her og nå, og gripe dagen.

Boka anbefales!

mvh

[Lillemus]

Jeg gråt i strie strømmer da jeg leste den. Utrolig gripende bok.

[Sofline]

Jeg har ikke lest boka, men jeg synes det var riktig å respektere at hun ikke ønsket at "alle" skulle se henne etter at hun var død.

[Gjest brekkales]

Jeg gråt i strie strømmer da jeg leste den. Utrolig gripende bok.

det gjorde du vel..dåse

[Lillemus]

det gjorde du vel..dåse

Og ellers håper jeg du har en riktig trivelig lørdagskveld du også. )

[flowy]

det gjorde du vel..dåse

Jøss.. God lørdag, ja!

[Lisabeth]

Jeg er sikkert en av en liten håndfull som ikke synes boka var så allverden. Jeg har ihvertfall ikke hørt om andre enn meg. Men men.

Når det gjelder å respektere en dødende/avdøds ønske, synes jeg man bør prøve det, så langt det føles riktig. I dette tilfelle hadde jeg ikke vært i tvil om å respektere barnets ønske.

[Gjest annlovinda]

Jeg gråt i strie strømmer da jeg leste den. Utrolig gripende bok.

Gjorde jeg også. Har vel aldri grått slik over en bok, hverken før eller etter.

[Lillemus]

Jøss.. God lørdag, ja!

Det er ikke første gangen jeg får slike svar og jeg har sluttet å ta det til meg forlengst. )