Meningen med livet

[Gjest abc1234]

Finnes det noe fasitsvar på det?

Jeg har den senere tiden blitt mer og mer frustrert over mas fra både venner og familie til å følge den oppretta malen for hvordan vi skal leve, finne partner, ha barn og hund og leve lykkelig.

Er 30 nå og har aldri funnet en person som har interessert meg, da skal det litt til at jeg faller for personer som blir prakket på meg. Det er en svært dårlig start.

Går det an å respektere at andre ikke vil følge i sporene etter alle andre? Eller blir det for vankelig å akseptere? Så man må prøve å forandre personen som ikke følger etter.

Hva hvis jeg ikke vil bo sammen med noen, og jeg vil ikke ha barn, kan jeg få lov til det? Vær så snill?

Jeg har det helt topp alene, men når andre skal prøve å "hjelpe" meg blir jeg i dårlig humør og det ødelegger hverdagene mine, jg prøver da ikke å prakke på dem mine meninger.

Nå vil jeg ha en slutt på dette!

(Skulle ønske jeg turte å si det til dem)

:-)

[Gjest tenker jeg da]

Jeg synes du burde si til dem akkurat det du har skrevet her jeg:-) Det viktigste er vel at man har det bra, og kan leve livet slik man ønsker selv.

[willow]

Det finnes ingen mal for livet, bare forventninger folk har satt seg i hodet. Vårt samfunn forventer veldig mye rart, men svært få passer/vil følge det som forventes. Føler selv at jeg er en av disse. Det viktigste er at du må huske at dette er DITT liv, og det er du som velger hvordan du ønsker å tilbringe dine år her på Tellus. Selvfølgelig er det visse ting man bare "må" gjennom, men de tingene du nevner behøver ikke være en del av dem. Tvert om. Be dem om å akseptere deg for den du ER, ikke den de FORVENTER du skal være.

[Kalevala]

Det er mulig jeg bommer helt her nå, men det høres kanskje ut som om du heller mot en introvert personlighet?

Jeg har er gift og har barn, men har alltid hatt stort behov for å være alene, og det gjør noen ganger ting vanskelig i forhold til familie og venner.

Imidlertid hjalp det veldig da jeg forstod at det er dette mye av det handler om - at jeg er veldig introvert, og dermed ikke bare ønsker, men faktisk _må_ ha tid alene for å lade opp.

Det gjør det ihvertfall enklere for meg å forstå meg selv, og dermed også å forklare mine behov til andre.

Meningen med livet finnes det selvsagt ingen fasit på. Den er helt individuell.

Her er et par linker som handler om introvert personlighet:

http://www.theatlantic.com/doc/200303/rauch

http://home.c2i.net/introvert/fristed/index.html

[Gjest togli]

Jeg må si jeg føler meg litt truffet her i og med at jeg er kjent som "Kirsten Giftekniv" blant venner Noen par har jeg til og med klart å spleise, men jeg skjønner at jeg må prøve å trå varsomt. Jeg har, til nå, trodd at alle bare syntes sånt var moro - men ser at jeg antagelig tar feil her Heldigvis kjenner jeg venninnene mine så godt at jeg vet at de bare synes sånt er moro (jeg har spurt for å være på den sikre siden:))

Til mitt forsvar må jeg også si at det aldri har vært "påtrengende" spleising jeg har bedrevet, men mer at jeg har lagt til rette for at noen skulle treffes. Den kvinnelige parten (venninne) har vært klar over det og vært med på leken mens den mannlige delen ikke har ant noenting før det var for sent

Hvorfor kan du ikke bare si at du helst vil ordne slike ting selv og at du ikke har sansen for "Kirsten Giftekniv-opplegg"? Jeg hadde satt pris på å vite slikt og absolutt ikke blitt fornærma!

[Gjest melmøll]

Mange har sterke meninger om hvordan andre bør leve livet sitt. Du må jobbe med deg selv for å klare å overse dem, husk at det er bare du som vet hvordan du best kan leve ditt liv.

Men for å få slutt på mas så er du nødt til å ta et oppgjør med de rundt deg. Jeg tror det vil lønne seg for deg å si dette som du skriver her. Hvis de begynner å argumentere så avvis dem!

Hvis de rundt deg ikke vet at du ønsker å gå utradisjonelle veier, så vil det bli slik at de "regner" med at du følger flertallet. Jeg vet det er tøft, men jeg tror du vil få mye igjen for å si fra.

[Qwerty2]

Ingen VET svaret, men tenk enkelt: meningen med livet er at DU SELV får glede ut av ting, ikke at du skal tekke andre:)

[Askeladden2007]

Dette spørsmålet er jeg sikker på må være et av verdens eldste spørsmål. Og det finurlige med dette er at du vil få ulike svar fra de du spør dette om.

Spør du en evolusjonsforsker vil han sikkert svare: å reprodusere seg

Spør du en psykolog vil han sannsynligvis svare: å finne ut av sin psyke og kunne leve blant folk

Spør du en idrettsmann vil han kanskje svare: å vinne mest mulig før karrieren er over

Spør du en maler så vil han muligens si: å male et mesterverk før jeg dør

Slik jeg ser det og mange andre har påpekt så er det den meningen vi tillegger vårt eget liv. Livet er for meg et sjansespill fra ende til annen. Vi tar en sjanse når vi blir sammen med en partner. Vi kan være redde for å bli alene, men dog tar vi den sjansen. Vi tar en sjanse når vi tar et valg.

For meg er meningen med livet når vi følger oss selv og gjør det som er riktig for oss. Her tar vi nok en sjanse, vi kan ta et valg og innse at det valget var galt i ettertid. Så tenker man kanskje "Det er bedre å ha prøvd og eventuelt feilet enn å ikke ha prøvd i det hele tatt".