Hva er det med h*n? Fortvilet og bekymret..

[Gjest Jente31]

Jeg har en bror jeg er veldig gla i, men som bekymrer meg. Hans sinne er så utpreget og voldsomt at både barna og jeg blir skremt. Dessuten er han så opptatt av religion at jeg begynner å lure for alvor.. Har lenge lurt men..

Familien har nylig anskaffet seg et dyr (ikke vi) som min datter foreløpig er redd. Hun ville ikke gå inn pga den. Plutselig kommer broren min og roper og kjefter på dattern min, om at han kan da for faen ikke avlive bikkja pga henne osv. han overdriver skikkelig. Ingen av oss rekker å si noe, vi blir bare stående målløse.

Og så begynner han å trekke frem andre ting som ikke har noe med saken å gjøre. Han er så sint at både barna og jeg skjelver. Han roper og kjefter, tar med seg bikkja og drar i fullt sinne..

Kommer tilbake en halv time etterpå og er enda mer sint. Han skjelller ut barna, og ødelegger/ knuser en verdifull gjenstand. Ingen av oss hadde sagt noe. Roper enda høyere og kjefter. Smeller døra. Dette er ikkke første gang (Han har bl.a ødelagt en dyr pc i ren frustrasjon).

Jeg er oppriktig bekymret for han. Han er snill, men han tåler ingenting. Det kan virke som han er sjalu på barna også, for at de får oppmerksomhet og ikke han. For han er meget oppmerksomhetkrevende. Han "suger" energi utav oss alle.

Han isolerer seg ganske mye, men han er i full jobb (men jobber alene, også på natta for å unngå folk). Min sønns kompiser har sagt at han er mye sur og kjefter i jobben sin også.

Dessuten er han veldig opptatt av religion. Det er kun det han interesserer seg for. Han prater ikke om annet! Dette har skjedd over mange år..

Han sier han har sett lyset, vært ut av kroppen, sett sjelen sin sveve over seg, han tar bilder av seg selv med digitalkamera og ser andre ting enn seg selv i disse bildene. Han er overbevist om at det er ånder i huset. Han snakker mye om livet etter døden osv osv.

Han har også skremt mine barn (de er både husredd og mørkredd) og fortalt de om alt dette her.

En gang hadde han skremt de, og så hadde han blitt så eintrende sinna etterpå fordi de hadde blitt redd og begynt å hyle.

Jeg er bekymret og fortvilet. Er alt dette normalt egentlig? Jeg skal ikke "sykeliggjøre" alt. Men. Jeg må jo lure.. Kan oppveksten ha "skadet" han?

(Det er jo ikke ukjent at både jeg og mine søsken har sett og opplevd mye fælt - hver dag ga mamma tegn på om pappa var sint eller blid. Vi har sett han spytte på henne, ta kvelertak, kniven på strupen, kalt henne hore, beskyldt henne for å være utro, VOldtatt henne (selv om vi lå i samme rom), hadd andre på besøk - trekant, vi bodde uti skogen, manglet ofte både mat og strøm, han selv har hatt tauet rundt halsen, et selvmordsforsøk med alkohol og piller, ødelagt ting og bilder rundt seg, og bla bla lba. Mamma gjorde aldri motstand).

Broren min ble mobbet på skolen. Han skulket mye. Satt bare inne og stirret, uten å si noe. En psykiater og lege var hjemme hos oss, via ppt, men de kom visst ingen vei. Han var mye ensom, og unngikk folk. De ville sette han på uføretrygd, men han nektet, og fant seg jobb. Det fungerer bra, så lenge han får være alene.. Men det er ingenting som skal til før han blir sint. Han har fått mange imot seg pga dette og sin oppførsel.

Han oppfører seg merkelig, noe vi andre i familien er enig i. Andre utenforstående også (Og jeg har en annen bror, som er oppegående og frisk. Rolig. Fungerer bra sosialt, er populær i nærmiljøet for sitt engasjement bl.a osv).

Det er ikke bare jeg som er bekymret. Hvorfor er han sånn.. Jeg er jo gla i han. Da vi var små fant vi mye trygghet i hverandre. Men samtidig sliter han på både meg og barna og resten av fam.. Det blir jo til at jeg må beskytte barna mot også han, når han holder på slik. Barna mine er vettskremte. det er jo ikke første gang han oppfører seg slik.. De vil ikke se han mer nå. De er redd han. Vært det lenge. Dessuten blir det så også jeg tar avstand pga dette..

Takk for evt svar, råd, innspill..

[Gjest Jente31]

Beklager. Feil forum.