Samboer er tiltaksløs og ikke så forståelsefull

[Gjest Pm_yogi]

Er i et samboerforhold på 4.året.

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er ikke for å klage eller for å få sympati/antipati, men fordi jeg vil ha noen synspunkter på dette problemet.

Hverdagen i vårt forhold:

Samboer jobber, jeg studerer. Samboer eier hus og bil, og betaler på disse. Jeg eier ingen av delene og betaler bare på noen utgifter som mat/innbo/husholdningsartikler.

Jeg står for all vask av huset, klær og det meste av matlaging. Kan nevnes at jeg også tar det meste av vedlikehold som oppussing, maling og forberedelse av vår og vinter i uteområdet. Dette er en løsning vi begge har blitt enige om, og vi er fornøyde med det fram til jeg kommer i jobb. Så dette er ikke problemet.

Problemet mitt er at min samboer er veldig tiltaksløs og lite forståelsesfull. For eksempel er det visse ting jeg trenger hjelp til fordi jeg ikke greier det selv, eller personlige ting han må gjøre som jeg ikke kan gjøre for han. Jeg kan komme med noen eksempler:

I fjor var han utenlands i flere måneder, og jeg tok meg av all hans post. Dette sorterte jeg, betalte regninger for han, og førte alt opp på et ark og la det i en pappeske. Dette lovte han meg at han skulle gå igjennom seinere, noe som aldri ble gjort. Nå har han igjen vært på et utenlandsopphold, og det samme er skjedd; esken bare står der. Da jeg slutta å mase om eska i fjor, ble det heller ikke gjort noe. Nå nevnte jeg det nylig, over ett år etterpå at han hadde faktisk lovt at han skulle gå igjennom de papirene, og da ble han sint. Lurte på hvorfor jeg tok det opp, hva hensikten var osv. Jeg har ikke nevnt det mer, men går bare og irriterer meg over at papirer fra i fjor og i år bare ligger der, og når det er noe han leter etter spør han meg om jeg vet hvor det ligger. Da vi hadde ryddesjau for noen år siden, endte vi opp med en enorm bunke med papirer han ikke orket gå igjennom. Hva endte det med? Jo, de ble stappa ned i et par poser og lagt på loftet. Og der ligger de ennå...

Så har jeg i kanskje et halvt år hatt problemer med ei skapdør. Jeg prøvde å fikse den selv uten hell. Jeg spurte min samboer om han kunne fikse den i løpet av neste uke (altså han hadde litt mer enn 7 dager på seg) og det lovte han at han skulle gjøre. Nå er den uka gått og skapdøra er det fremdeles ikke gjort noe med. Og jeg minte han på det i løpet av uka som gikk.

Generelt er det sånn at noe må bli gjort, han sier han skal gjøre det seinere - ikke nå - , og så blir det aldri gjort. Ting hoper seg opp, og han virker som han ikke bryr seg i det hele tatt. Jeg har spurt han hvorfor det er sånn, om han er lat eller hva det er, og at jeg kan hjelpe til hvis han ser på det som et ork å starte, og at jeg ikke vil ende opp som ei "masekjerring" og at det er bedre at han gjør det med en gang sånn at det slipper å ligge ugjort i årevis. Han er enig i det, men likevel.....Det blir ikke gjort.

Dette tærer selvsagt. Jeg er irritert og maser, han føler han blir masa på og blir irritert.

Så tenker jeg, hva mer kan jeg gjøre... Jeg har tenkt litt på å heller bruke handling enn ord (jeg har stadig hørt at det er forskjellen på menn og kvinner), så nå har jeg en "plan" om å gjøre det samme som han, for å se om han merker hvor lett det er å bli irritert på at ting ikke blir gjort, eller at ting ikke er som en vil ha de. Så hva kan jeg gjøre? Jeg kan si at "jeg lover jeg skal gjøre det" for så ikke gjøre det. Jeg kan ta husarbeidet "seinere", la det gro ned litt slik at vi vasser i hybelkaniner. (Problemet er vel om jeg greier å ha det sånn over lengre tid), la være å vaske klærne hans (jeg vasker de, henger opp, legger sammen og så blir det liggende i en stor haug, han orker ikke legge de på plass, så ender han opp med en svært klesberg som til slutt velter) og la være å vaske koppene og fatene hans etter han har brukt de.

Er dette slemt av meg?? Eller uhensiktsmessig - ville det være en bedre løsning på dette problemet? Logikken her er jo at jeg vil prøve handling framfor ord for at han skal se alvoret i det....

[double]

''Jeg har spurt han hvorfor det er sånn, om han er lat eller hva det er, og at jeg kan hjelpe til hvis han ser på det som et ork å starte, og at jeg ikke vil ende opp som ei "masekjerring" og at det er bedre at han gjør det med en gang sånn at det slipper å ligge ugjort i årevis. Han er enig i det, men likevel.....Det blir ikke gjort.''

Du spør og maser.. og han er enig. Men hvor er hans meninger? Hva var f.eks hans svar på hvorfor det blir sånn? Det har du ikke skrevet noe om. Svarte han på det?

[Gjest Pm_yogi]

''Jeg har spurt han hvorfor det er sånn, om han er lat eller hva det er, og at jeg kan hjelpe til hvis han ser på det som et ork å starte, og at jeg ikke vil ende opp som ei "masekjerring" og at det er bedre at han gjør det med en gang sånn at det slipper å ligge ugjort i årevis. Han er enig i det, men likevel.....Det blir ikke gjort.''

Du spør og maser.. og han er enig. Men hvor er hans meninger? Hva var f.eks hans svar på hvorfor det blir sånn? Det har du ikke skrevet noe om. Svarte han på det?

>>Du spør og maser.. og han er enig. Men hvor er hans meninger? Hva var f.eks hans svar på hvorfor det blir sånn? Det har du ikke skrevet noe om. Svarte han på det?

Han svarte bare at han ikke visste, at det bare ble sånn, at han skal skjerpe seg og prøve å få ting gjort osv... Jeg syns jo litt synd på han hvis det virkelig er slik... Må føles litt... oppgitt

[Gjest Stå på!]

Tiltaksløshet kan være et symptom på at han er deprimert....bare så du vet det....

Kan jo kanskje være et tips å rose han, når han faktisk gjør noe. Og virkelig smøre litt på akkurat da...

[Gjest Silver Fairy]

Jeg tror dere er på hvert deres ytterpunkt når det gjelder ryddighet, vasking osv. Han syns sansynligvis det er en _veldig_ god ordning at du skal ta alt husarbeidet. Du kan prøve ut planen din, men jeg tror du kommer til å irritere deg selv mer enn du klarer å irritere ham.

Om han ikke har en forklaring på hvorfor han er slik (depresjon?), så må du nok lære deg å leve med det. (Jeg orket ikke mer i mitt forhold...)

[Gjest Elextra]

Tiltaksløshet kan være et symptom på at han er deprimert....bare så du vet det....

Kan jo kanskje være et tips å rose han, når han faktisk gjør noe. Og virkelig smøre litt på akkurat da...

Ja, positiv forsterkning funker på guttunger!

Bruker det stadig på barna mine...

[Gjest Elextra]

Ikke skjønner jeg at du aksepterer å ta alt husarbeidet. Du har antakelig skjemt samboeren din grundig bort. Har du alvorlig tro på at dere skal dele på dette når du begynner i jobb?

[Gjest Pm_yogi]

Ikke skjønner jeg at du aksepterer å ta alt husarbeidet. Du har antakelig skjemt samboeren din grundig bort. Har du alvorlig tro på at dere skal dele på dette når du begynner i jobb?

Ja, det har jeg.

Må bare nevne at det er ikke husarbeidet som er problemet i denne sammenheng; jeg syns det er OK å gjøre det alene mens jeg studerer. Når vi begge skal jobbe skjønner jeg jo at tiden ikke strekker til og at vi må begynne å dele både på husarbeid og økonomien.

Problemet er de andre greiene, som nevnt, ting som han må gjøre og ikke jeg, og som ikke blir gjort...

[Gjest Pm_yogi]

Jeg tror dere er på hvert deres ytterpunkt når det gjelder ryddighet, vasking osv. Han syns sansynligvis det er en _veldig_ god ordning at du skal ta alt husarbeidet. Du kan prøve ut planen din, men jeg tror du kommer til å irritere deg selv mer enn du klarer å irritere ham.

Om han ikke har en forklaring på hvorfor han er slik (depresjon?), så må du nok lære deg å leve med det. (Jeg orket ikke mer i mitt forhold...)

Ja, som sagt, vi er enige om det med husarbeid og økonomi, men når jeg også starte i jobb er vi innstilt på å måtte dele både husarbeid og økonomi. Om det går, det vil da vise seg når den tid kommer...

Jeg lurte også på depresjon, men jeg tror egentlig ikke det, ikke trodde han at han har det heller, så... Men kan jo være det selvsagt...

[Gjest Elextra]

Ja, det har jeg.

Må bare nevne at det er ikke husarbeidet som er problemet i denne sammenheng; jeg syns det er OK å gjøre det alene mens jeg studerer. Når vi begge skal jobbe skjønner jeg jo at tiden ikke strekker til og at vi må begynne å dele både på husarbeid og økonomien.

Problemet er de andre greiene, som nevnt, ting som han må gjøre og ikke jeg, og som ikke blir gjort...

Har du så mye bedre tid fordi du er student? Min erfaring er at man ikke har mer fritid når man studerer. Studier, oppgaver, gruppearbeid etc. tar gjerne mer tid enn en full jobb, fordelen er bare at man gjerne er noe mer fleksibel.

Mulig andre studier tar mindre tid (eller at andre trenger mindre tid for å tilegne seg stoffet..).

[double]

>>Du spør og maser.. og han er enig. Men hvor er hans meninger? Hva var f.eks hans svar på hvorfor det blir sånn? Det har du ikke skrevet noe om. Svarte han på det?

Han svarte bare at han ikke visste, at det bare ble sånn, at han skal skjerpe seg og prøve å få ting gjort osv... Jeg syns jo litt synd på han hvis det virkelig er slik... Må føles litt... oppgitt

Har du tenkt på om han kan ha konsentrasjonsproblemer? Går gjerne også utover hukommelsen.

[Gjest Pm_yogi]

Har du tenkt på om han kan ha konsentrasjonsproblemer? Går gjerne også utover hukommelsen.

Nei har egentlig ikke tenkt på det... Han virker ikke så veldig konsentrert, nei...

[Shadow 650]

Noen mennesker er noen skikkelige rotehoder. Tror ikke det hjeper at du maser...

Da vi giftet oss, fikk eg unna 45 takkekort på under 14 dager, mens de 5 han skulle sende til utlandet fant eg i boden 1 år etterpå.

Flaut? Jepp.

Vi er skilt i dag, og det virker som om den nye dama hans holder han i ørene. )

Ser ut til at du må enten godta han som han er, eller ta en "skikkelig" oppvask og håpe at han forstår hvor viktig dette er for deg.

mvh

[Gjest c-optimisten]

Heller si til ham at du nå har ringt en håndtverker som skal komme åfikse skap-døre, og at du tar det som en selfølge at den utgiften må deles.. Tror det ville satt fart i min gubbe i alle fall:-)

[Sofline]

Har du så mye bedre tid fordi du er student? Min erfaring er at man ikke har mer fritid når man studerer. Studier, oppgaver, gruppearbeid etc. tar gjerne mer tid enn en full jobb, fordelen er bare at man gjerne er noe mer fleksibel.

Mulig andre studier tar mindre tid (eller at andre trenger mindre tid for å tilegne seg stoffet..).

Mine studier tar definitivt ikke opp like mye tid som en fulltidsjobb.

[Linnea78]

Din samboer minne mye om min pappa! Han er også håpløst giddalaus! Min mamma har kapitulert for lenge siden. Hun sliter inne lager mat, rydder, vasker osv. Han driver ute og kommer inn igjen til middag. Da forventer han at den er klar, og setter seg med avisen hvis den ikke er klar. Han kan ikke selv dekke på bordet f.eks.

Samme gjelder ting som skal gjøres ute. For noen år siden skulle de legge skifer på verandaen. Skiferen ble kjøpt den, samt mørtel osv. Så ble det bare liggende der, så tok jeg meg en tur på besøk. Pappa leste som vanlig avisen, jeg spurte om vi ikke skulle gå og se på skifergulvet. Jo da ble han med, og det hele var gjort på noen timer.

Kanskje det samme hjelper deg. Begynne å skulle ordne saker og ting da han bare sitter der og ikke gjør noe. Ta skapdøren f.eks. da han er nødt til å se det. Så spør du om han ikke vil hjelpe deg. Sikker på at det fungerer, så kan du skryte av at dere jo fikk det til etterpå. :-)

[løvinne71]

Jeg leser kortversjonen av innlegget ditt slik:

Du fungerer som hushjelp og vaktmester i hans hus - og han setter ikke engang pris på det!

[Sorgfri]

Har dessverre ingen råd å gi deg, men vil bare si at slik er det med min ektemann også...det med å være tiltaksløs og si at ting skal bli gjort som aldri gjøres.

Eksempel bokhyller på barnerommet han skulle sette opp i februar. Kom så langt som til å lime det sammen, siden har det stått der. Og blir skikkelig grinete når jeg forsiktig prøver å spørre om når det vil bli gjort...

[Babette]

Et interessant innlegg.

Jeg må si jeg har vært heldig med mine menn, men likevel kan jeg kjenne igjen en bitteliten promille av dette med å utsette ting og å være den passive i forholdet. "Jeg skal gjøre det etter hvert".

Kan det være genetisk betinget, tro? Jeg bruker å si at kvinner har et omsorgsgen, så kanskje menn har et "etter hvert"-gen, i stor eller liten grad? Eller blir menn aldri voksne?

I de aller fleste forholdene jeg vet om er det også kvinnene som tar opp spørsmål om ferieplaner, tar initiativ til turer og reiser og ting de skal gjøre sammen. Mennene "blir med".

[fjuppi]

Vet du, det der har jeg prøvd. Etter at jeg hadde irritert meg over en møkkete og rotete leilighet i tre uker, sa samboern endelig at det var på tide å gjøre noe. Så han tok nå initiativ til slutt. Men jeg vil si det var et mislykka prosjekt...