Fibromyalgi sykdom

[Gjest jodjod]

Hei, sitter å prøve å lese innlegg ang FM, og bestemte meg for å greie å skrive litt. Har fått diagnosen da jeg var 17 år gammel, er i dag 38.

Jeg må si at jeg alltid har trodd at det har vært noe galt med meg fordi jeg har hatt alle disse plagene opp igjennom årene, ja noen har tilogmed sagt at jeg er nok litt "kort"...hva de nå enn mener med det, får de nå stå for og feie for egen dør!!

Jeg har så dyp medfølelse med dere som skriver her og kjenner hver symtombeskrivelse igjen på kroppen. Vi må da være sterke oppe i alt dette? jeg kan ikke fatte annet, med så mye smerte og, motgang og psykisk stress dette medfører.Jeg har prøvd mye opp gjennom, både jobber og utdannelser Har fått ett nytt "smell i bakken" for ett år siden og gått sykemld siden, har vært på arb rettet rehab, uten resultat og nav som pisker meg bak for gå i gang med jobbtrening. Med FM kan man ikke bare skru av og på en bryter på hvordan dagene blir.Føler jeg blir presset opp i et hjørne av nav og skal nå be om nok et rehab opphold før jeg blir kastet ut i jobbtrening. Skulle ønske de snart kunne ta denne sykdommen på alvor og la oss få fred til å samle det vi har av krefter til faktisk å livskvaliteten vi alle har rett på. Ble langt dette, men godt å få ut...)Hilser til alle dere som veit

[Hønemoren]

Enig i det du skriver. Jeg var heldig, synes i hvertfall jeg, som fikk uføretrygd, først 70% og deretter 100%. Greit nok at jeg for mange ikke ser "syk" ut, men jeg vet hva jeg står for, vet hvordan jeg sliter om morgenene for å få kroppen i gang. Hvordan det er på en god dag og gjerne gjøre en avtale som jeg ikke vet hvordan jeg skal klare da dagen kommer for da er det ikke en god dag. Vil helst ikke klage og syte så sier bare det går opp og ned når noen spør, blir sliten av å snakke så mye om det.

Flere i familien skjønner ikke hvordan jeg har det, jeg skal kunne stille opp på likefot med de andre når det gjelder å hjelpe gamle foreldre etc. og da dreier det seg om renhold i tungvint hus, og jeg som har mere nok med mitt eget.....og mange ganger har hjelp selv.

Nå legger jeg i hvertfall opp dagen i eget tempo og det gjør godt. Den sosiale kontakt passer jeg på å få, har heldigvis flere gode venninner og kjekke unger og barnebarn jeg forguder. Vi må se på lyspunktene...

Nyte de gode periodene og gjøre det beste ut av de dårlige.

[Bookworm]

Har ikke så mye å skrive til deg, men ville så gjerne sende deg en klem:-) Hilsen en medplaget dame på attføring:-)