SFO og begrensning av barnas matinntak.

[Gjest Wita]

Hvorfor mener du at helsesøster skal kontaktes?

Det er helsesøster som jobber med helse.Derfor er det mest naturlig for lærer og sfo-personalet og gå til henne med slike bekymringer før de helsesøster tar det opp med foredrene.

Det er dessuten mer naturlig og mindre ubehagelig for helsesøster å ta opp slike problemer med foreldrene vil jeg tro, enn det er for sfo-personalet.

Du ser jo hva som blir sagt nedover her.-Det er ikke din sak, sies det.

Mange foreldre ville kanskje blitt mindre såret om helsesøster var den som tok det opp.

[frosken]

"Jeg syns ikke det er SFO sin oppgave å begrense barnets matinntak"

Ville du ikke vært glad for et slikt tiltak om det var ditt barn som var kraftig overvektig?

Det kan umulig være sfos oppgave på eget initiativ å ta stilling til hva som er den beste strategien i forhold til evt. å hjelpe til mht overvekt hos et barn.

Derimot kan det være aktuelt å be sfo hjelpe til i forhold til å gjennomføre et tiltak, men i såfall må foreldrene ønske at sfo skal ha en rolle i dette.

[Gjest Mom33]

Hvorfor mener du at helsesøster skal kontaktes?

Jeg er ikke Wita, men jeg mener det samme: helsesøster er riktig instans. Fordi dette handler om barnets helse.

[Gjest Mom33]

SFO kan vel ikke henvende seg til Helsesøster uten foreldrenes samtykke? Knapt til læreren.

Helt enig med deg om at foreldrene er riktig adresse. Om man da ikke allerede har avskrevet dem som imbisile fordi barnet deres veier mer enn man liker....

;-)

mvh

''SFO kan vel ikke henvende seg til Helsesøster uten foreldrenes samtykke? Knapt til læreren.''

OK, det vet jeg faktisk ikke om er regulert av jussen, men er det slik bør det endres...

[Gjest Wita]

Det kan umulig være sfos oppgave på eget initiativ å ta stilling til hva som er den beste strategien i forhold til evt. å hjelpe til mht overvekt hos et barn.

Derimot kan det være aktuelt å be sfo hjelpe til i forhold til å gjennomføre et tiltak, men i såfall må foreldrene ønske at sfo skal ha en rolle i dette.

"Det kan umulig være sfos oppgave på eget initiativ å ta stilling til hva som er den beste strategien i forhold til evt. å hjelpe til mht overvekt hos et barn"

Om det var mitt barn ville jeg ha satt pris på at de gjorde nettopp det.

Men jeg ser at mange ikke ville satt pris på det. Nettopp derfor mener jeg at sfo-personalet skal kontakte helsesøster. Helsesøster kontakter foreldrene. Helsesøter prøver å få til et samarbeid mellom skole,sfo og foreldrene

"Derimot kan det være aktuelt å be sfo hjelpe til i forhold til å gjennomføre et tiltak, men i såfall må foreldrene ønske at sfo skal ha en rolle i dette"

Er det ikke litt naivt å tro at foreldrene skulle ønske å få til et samarbeid med sfo uten at helsesøster innblandes? Du ser jo hvordan mange reagerer når det snakk om dette temaet. Jeg tror at straks helsesøster kobles vil mange foreldre føle seg nødt til å ta overvekten mer på alvor.

[PieLill]

Det er helsesøster som jobber med helse.Derfor er det mest naturlig for lærer og sfo-personalet og gå til henne med slike bekymringer før de helsesøster tar det opp med foredrene.

Det er dessuten mer naturlig og mindre ubehagelig for helsesøster å ta opp slike problemer med foreldrene vil jeg tro, enn det er for sfo-personalet.

Du ser jo hva som blir sagt nedover her.-Det er ikke din sak, sies det.

Mange foreldre ville kanskje blitt mindre såret om helsesøster var den som tok det opp.

Helsesøster bruker ca 10 minutter per barn fordelt over 3-4 år, altså i snitt 2-3 minutter per år. Hvorfor i hele vide verden skal man blande inn en person som hverken barnet eller foreldrene kjenner og som ikke innehar vesentlige kunnskaper over GPP-nivå?

Jeg hadde blitt ganske så forb... om noen hadde koblet inn eksterne fagfolk angående mitt barn uten å si et kløyva ord til meg først.

[Gjest Mom33]

Men det ER IKKE DIN SAK. Stakkars unge! Ikke bare vil hun møte uforstandige medelever på skolen, som kanskje erter og kommenterer - i tillegg må hun måte et bedreviter av en SFO-ansatt som har sett det ut som sin oppgave å slanke henne.

La ungen være. Hadde det vært min unge og du hadde blandet deg borti matinntaket så hadde jeg anmeldt deg.

Jeg skjønner virkelig ikke holdningen din. Anmelde et menneske som vil ditt barn godt? Det forstår jeg bare ikke.

[Gjest Mom33]

Helsesøster bruker ca 10 minutter per barn fordelt over 3-4 år, altså i snitt 2-3 minutter per år. Hvorfor i hele vide verden skal man blande inn en person som hverken barnet eller foreldrene kjenner og som ikke innehar vesentlige kunnskaper over GPP-nivå?

Jeg hadde blitt ganske så forb... om noen hadde koblet inn eksterne fagfolk angående mitt barn uten å si et kløyva ord til meg først.

Skolens helsesøster kan vel ikke komme under kategorien "eksterne fagfolk"? Hun er vel en intern fagperson, slik som lærere er det i læringsprosessen osv.

[PieLill]

Jeg tenker SFO som en del av skolen, og helsesøster det samme. Jeg ville nok ha snakket med de andre skolerelaterte menneskene før jeg eventuelt tok det videre; kanskje jeg som SFO-ansatt hadde misforstått, kanskje foreldrene allerede hadde tatt opp saken med helsesøster og det var igangsatt tiltak osv.

Jeg ville ha forsikret meg, i alle fall, om at jeg hadde fakta på bordet før jeg gjorde noe framstøt mot foreldrene.

Men jeg kan absolutt ta feil.

:-)

Helsesøster er ikke en del av skolens faste stab. H*n har taushetsplikt og kan følgelig ikke uttale seg om hvilke henvendelser en elev eller elevens foreldre har gjort. Heldigvis!

Den beste kilden til informasjon om hva foreldrene mener og gjør med noe, er foreldrene selv. Hvorfor gå slike intrigepregede krokveier når det finnes beinveier?

Har du ikke guts til å ta ting opp med foreldrene, får du heller la være å ta det opp med noen som helst. Hvordan ville du like å bli den siste som ble forespurt angående ditt eget barn og deg selv?

Skal vi følge fagpersonlogikken, må jo lærerne be PPT eller politiet ta opp barns dårlige oppførsel med foreldrene,

mvh

[PieLill]

Skolens helsesøster kan vel ikke komme under kategorien "eksterne fagfolk"? Hun er vel en intern fagperson, slik som lærere er det i læringsprosessen osv.

Helsesøster er helt frivillig å forholde seg til i motsetning til skolens faste personal. H*n inngår ikke i den faste staben. Hun driver en selvstendig virksomhet på skolen i samarbeid med skolen.

Som helsepersonell er hun underlagt streng taushetsplikt og kan uansett ikke diskutere enkeltelever uten samtykke fra den det gjelders foresatte.

Akutte skade og/eller sykdom kan det være naturlig å spørre helsesøster om som nærmest tilgjengelige helsepersonell. Det kan også være aktuelt for skolens personale å hendvende seg til helsesøster ang. generelle helsespørsmål eller annonymisert om enkeltelever og deres foreldre.

Helsesøsterutdanningen omfatter så mange ulike tema at det blir litt tilfeldig hva den enkelte blir dyktig på. Svært mye blir svært generelt. Helsesøster har på ingen måte den spesialkompetanse som skal til for å ta tak i kompliserte vekt og spiseproblemer.

Å gå bak ryggen på barn og deres foreldre for å finne svar på spørsmål familien best svarer på selv, er en enorm underkjennelse og krenkelse av denne familien og ofte totalt drepende for samarbeidet.

Det man egentlig ønsker å finne ut her, er vel rett og slett om foreldrene er for teite til å skjønne noe av problemet. Et dårlig utgangspunkt for noe som helst form for samarbeid.

mvh

[Gjest Wita]

Helsesøster bruker ca 10 minutter per barn fordelt over 3-4 år, altså i snitt 2-3 minutter per år. Hvorfor i hele vide verden skal man blande inn en person som hverken barnet eller foreldrene kjenner og som ikke innehar vesentlige kunnskaper over GPP-nivå?

Jeg hadde blitt ganske så forb... om noen hadde koblet inn eksterne fagfolk angående mitt barn uten å si et kløyva ord til meg først.

"Jeg hadde blitt ganske så forb... om noen hadde koblet inn eksterne fagfolk angående mitt barn uten å si et kløyva ord til meg først"

Javel, men hva om du ikke er i stand til på egenhånd å se hva som kan gjøres eller for den del ser det, men lukker øynene?

Da min sønn begynte på ungdomskolen, skrev jeg et langt brev til skolen fordi jeg ønsket at de skulle legge merke til sykdommen hans.

Uten at jeg visste det ble logopeden kontaktet. Tok hørselstest. Ga han utstyr så han skulle høre bedre.Utstyr jeg ikke ante fantes. Nå fungerte ikke dette utstyret noe særlig, men nå har logopeden søkt om høytalere i klasserommet.

Har ikke tenkt tanken på dette jeg.

Jeg var ikke i stand til se at det var mulig. Jeg var ikke stand til å på egenhånd gjøre noe med det.

Vet du, jeg er veldig glad for at rektor koblet inn logopeden og at logopeden tok tak i dette.

Jeg mener dette blir samme sak.

[Gjest Mom33]

Helsesøster er ikke en del av skolens faste stab. H*n har taushetsplikt og kan følgelig ikke uttale seg om hvilke henvendelser en elev eller elevens foreldre har gjort. Heldigvis!

Den beste kilden til informasjon om hva foreldrene mener og gjør med noe, er foreldrene selv. Hvorfor gå slike intrigepregede krokveier når det finnes beinveier?

Har du ikke guts til å ta ting opp med foreldrene, får du heller la være å ta det opp med noen som helst. Hvordan ville du like å bli den siste som ble forespurt angående ditt eget barn og deg selv?

Skal vi følge fagpersonlogikken, må jo lærerne be PPT eller politiet ta opp barns dårlige oppførsel med foreldrene,

mvh

Hos oss er helsesøster en del av den faste staben. Politi og PPT er det ikke, så sammenligningen din blir ikke overførbar.

Både helsesøster og lærere har taushetsplikt.

SFO-ansatte er ansatt for å passe barna i foreldrenes arbeidstid på dagen. En SFO-ansatt har ingen formell kompetanse til å uttale seg om et barns helse. Jeg ville se det som veldig unaturlig om en SFO-ansatt skulle ta på seg en helse-rolle i forhold til foreldrene. Men at en SFO-ansatt formidler til helsesøster sin bekymring for et barn, det mener jeg at vedkommende har plikt til.

Det handler ikke om guts, PieLill, det handler om takt og tone og oppførsel - og om hvilket sendebud som kan gi budskapet best tyngde.

Når et barn er overvektig, så synes det som om det er forbudt for noen som helst "å bry seg". Hva om et barn kommer med blåmerker - skal noen bry seg da?

[Gjest Wita]

Helsesøster er helt frivillig å forholde seg til i motsetning til skolens faste personal. H*n inngår ikke i den faste staben. Hun driver en selvstendig virksomhet på skolen i samarbeid med skolen.

Som helsepersonell er hun underlagt streng taushetsplikt og kan uansett ikke diskutere enkeltelever uten samtykke fra den det gjelders foresatte.

Akutte skade og/eller sykdom kan det være naturlig å spørre helsesøster om som nærmest tilgjengelige helsepersonell. Det kan også være aktuelt for skolens personale å hendvende seg til helsesøster ang. generelle helsespørsmål eller annonymisert om enkeltelever og deres foreldre.

Helsesøsterutdanningen omfatter så mange ulike tema at det blir litt tilfeldig hva den enkelte blir dyktig på. Svært mye blir svært generelt. Helsesøster har på ingen måte den spesialkompetanse som skal til for å ta tak i kompliserte vekt og spiseproblemer.

Å gå bak ryggen på barn og deres foreldre for å finne svar på spørsmål familien best svarer på selv, er en enorm underkjennelse og krenkelse av denne familien og ofte totalt drepende for samarbeidet.

Det man egentlig ønsker å finne ut her, er vel rett og slett om foreldrene er for teite til å skjønne noe av problemet. Et dårlig utgangspunkt for noe som helst form for samarbeid.

mvh

"Som helsepersonell er hun underlagt streng taushetsplikt og kan uansett ikke diskutere enkeltelever uten samtykke fra den det gjelders foresatte"

Hun kan ta i mot informasjon og bekymringer.

[Gjest Mom33]

Helsesøster er helt frivillig å forholde seg til i motsetning til skolens faste personal. H*n inngår ikke i den faste staben. Hun driver en selvstendig virksomhet på skolen i samarbeid med skolen.

Som helsepersonell er hun underlagt streng taushetsplikt og kan uansett ikke diskutere enkeltelever uten samtykke fra den det gjelders foresatte.

Akutte skade og/eller sykdom kan det være naturlig å spørre helsesøster om som nærmest tilgjengelige helsepersonell. Det kan også være aktuelt for skolens personale å hendvende seg til helsesøster ang. generelle helsespørsmål eller annonymisert om enkeltelever og deres foreldre.

Helsesøsterutdanningen omfatter så mange ulike tema at det blir litt tilfeldig hva den enkelte blir dyktig på. Svært mye blir svært generelt. Helsesøster har på ingen måte den spesialkompetanse som skal til for å ta tak i kompliserte vekt og spiseproblemer.

Å gå bak ryggen på barn og deres foreldre for å finne svar på spørsmål familien best svarer på selv, er en enorm underkjennelse og krenkelse av denne familien og ofte totalt drepende for samarbeidet.

Det man egentlig ønsker å finne ut her, er vel rett og slett om foreldrene er for teite til å skjønne noe av problemet. Et dårlig utgangspunkt for noe som helst form for samarbeid.

mvh

Jeg skjønner ikke helt hvem du mener skal slå alarm om et barns overspising, jeg. SFO-ansatte skal det ikke, de har ikke ernæringskompetanse. Helsesøster skal det ikke, hun er ikke en del av skolens ansatte og det vil være blodig fornærmende om hun får vite noe.

Lærerne skal ikke, de har ikke kompetanse og har dessuten en annen jobb å gjøre.

Og fra andre tråder - ikke nødvendigvis i dine svar, det husker jeg ikke - naboer skal i alle fall ikke bry seg. Ikke slektninger heller.

Så hva gjenstår da?

[Gjest Wita]

Jeg skjønner ikke helt hvem du mener skal slå alarm om et barns overspising, jeg. SFO-ansatte skal det ikke, de har ikke ernæringskompetanse. Helsesøster skal det ikke, hun er ikke en del av skolens ansatte og det vil være blodig fornærmende om hun får vite noe.

Lærerne skal ikke, de har ikke kompetanse og har dessuten en annen jobb å gjøre.

Og fra andre tråder - ikke nødvendigvis i dine svar, det husker jeg ikke - naboer skal i alle fall ikke bry seg. Ikke slektninger heller.

Så hva gjenstår da?

Foreldrene visstnok:)

[Gjest Mom33]

Foreldrene visstnok:)

Som i første runde ikke har satt foten ned?

Ja-ja...

[Gjest Wita]

Som i første runde ikke har satt foten ned?

Ja-ja...

Nemlig:) Da blir det vanskelig og få gjort noe med barns overvekt.

[PieLill]

Hos oss er helsesøster en del av den faste staben. Politi og PPT er det ikke, så sammenligningen din blir ikke overførbar.

Både helsesøster og lærere har taushetsplikt.

SFO-ansatte er ansatt for å passe barna i foreldrenes arbeidstid på dagen. En SFO-ansatt har ingen formell kompetanse til å uttale seg om et barns helse. Jeg ville se det som veldig unaturlig om en SFO-ansatt skulle ta på seg en helse-rolle i forhold til foreldrene. Men at en SFO-ansatt formidler til helsesøster sin bekymring for et barn, det mener jeg at vedkommende har plikt til.

Det handler ikke om guts, PieLill, det handler om takt og tone og oppførsel - og om hvilket sendebud som kan gi budskapet best tyngde.

Når et barn er overvektig, så synes det som om det er forbudt for noen som helst "å bry seg". Hva om et barn kommer med blåmerker - skal noen bry seg da?

Taushetsplikt innebærer _ikke_ fri flyt av opplysninger mellom alle i en gruppe som har taushetsplikt. Det øyeblikket helsesøster lekker, har h*n ikke bare brutt helsepersonellets lovpålagte taushetsplikt. H*n har også pulverisert sin tillit blant sine pasienter.

''Det handler ikke om guts, PieLill, det handler om takt og tone og oppførsel - og om hvilket sendebud som kan gi budskapet best tyngde.''

God takt og tone er å ta opp saken med den/de det gjelder først og deretter bli enige om hva som eventuelt skal gjøres videre og hvem som skal gjøre det. Budskap som blir sendt omveier i stedet for direkte fra avsenderen, har ingen tyngde eller troverdighet. Det svekker derimot både avsenderens og budbringerens tillit.

Som personale på SFO behøver du, som du helt riktig påpeker, ingen formell utdanning innen helse. Du er dermed ikke mer enn alminnelig voksenkompetent til å vurdere et bars vektproblemer og matvaner.

Men du er fullt ut kompetent til å ta opp en eventuell bekymring med barnets foreldre. Hvem er nærmere til å bedømme dette og ta affære enn foreldrene. Det er ikke helsesøster, men foreldrene som har det overordnede ansvaret for barnets helse. Dermed er de første instans å snakke med. Å gå via tredjeperson er en klar underkjennelse av foreldrenes dømmekraft og autoritet.

F.eks.:

"Per ha vært ganske trett og irritabel de siste par dagene. Vi har nesten lurt litt på om han er syk."

"Per har det for travelt med å leke til å få spist maten sin på SFO. Synes dere dette er greit."

"Per ser ut til å spise seg ubehagelig mett her på SFO. Nesten som en konkuranse om hvem som kan spise mest. Er dette noe dere ønsker vi skal gjøre noe med? Har dere bestemte måter å takle dette på hjemme?"

Det er ingen ting ved barns matinntak eller aktivitetsnivå som er for kompliserte til å ikke kunne tas direkte med foreldrene _først_. Det handler om å fortelle foreldrene hva som skjer og hva man har observert, uten å trekke faglige "helsekonklusjoner". Så er det opp til foreldrene å vurdere de opplysningene de får.

''Når et barn er overvektig, så synes det som om det er forbudt for noen som helst "å bry seg". Hva om et barn kommer med blåmerker - skal noen bry seg da?''

Problemet er at de fleste som bryr seg ikke bryr seg nok. Det blir bare en påpekeing av ofte opplagte problem, uten noe reelt tilbud om hjelp. Da sitter man igjen med uttidig innblanding og fag-/voksenpersoner som først og fremst driver håndtoing. Har man ikke resurser og kompetanse til å gå inn i problemet på en skikkelig måte, noe de ferreste har, bør man heller holde seg unna.

Dessuten mener jeg at det finnes ting som kan være langt mer alvorlig enn et overvektsproblem. Ofte blir andre ting oversett fordi voksne fortaper seg i vekt.

Det grusomme og katastrofale med overvekt er tildels et voksenskapt problem. Stadig problematisering av noe man ikke får gjort noe med, gjør det som regel verre.

mvh

[PieLill]

Jeg skjønner ikke helt hvem du mener skal slå alarm om et barns overspising, jeg. SFO-ansatte skal det ikke, de har ikke ernæringskompetanse. Helsesøster skal det ikke, hun er ikke en del av skolens ansatte og det vil være blodig fornærmende om hun får vite noe.

Lærerne skal ikke, de har ikke kompetanse og har dessuten en annen jobb å gjøre.

Og fra andre tråder - ikke nødvendigvis i dine svar, det husker jeg ikke - naboer skal i alle fall ikke bry seg. Ikke slektninger heller.

Så hva gjenstår da?

SFO-ansatte må gjerne ta opp barns overspising. Man trenger ingen helseutdanning til å skjønne at noen stadig vekk spiser seg sprengmett. Foreldrene er de som må skjære gjennom og ta affære i sine barns liv. Derfor er foreldrene riktig adresse for en slik bekymring.

Selv har jeg ved mange anledninger gjort avtaler med skole/SFO angående hva barna mine spiser og drikker eller ikke. Dette har ikke dreid seg om overspising, men vært av mer praktisk art.

Jeg har også iblant spurt de som er med barna mine i løpet av dagen, hva ungene faktisk får i seg. Dette er like naturlig å diskutere som hva de har på seg av klær ved ulike anledninger.

Om noen av SFOs personale var oppriktig bekymret fordi de mente et av mine barn spiste for mye eller for lite, ville jeg selvsagt ønsket å vite om det. Men jeg ville ha meg frabedt at de drar inn helsesøster eller andre tredjepersoner for å formidle budskapet. Hvor dumme tror de jeg er!

mvh

[PieLill]

"Det kan umulig være sfos oppgave på eget initiativ å ta stilling til hva som er den beste strategien i forhold til evt. å hjelpe til mht overvekt hos et barn"

Om det var mitt barn ville jeg ha satt pris på at de gjorde nettopp det.

Men jeg ser at mange ikke ville satt pris på det. Nettopp derfor mener jeg at sfo-personalet skal kontakte helsesøster. Helsesøster kontakter foreldrene. Helsesøter prøver å få til et samarbeid mellom skole,sfo og foreldrene

"Derimot kan det være aktuelt å be sfo hjelpe til i forhold til å gjennomføre et tiltak, men i såfall må foreldrene ønske at sfo skal ha en rolle i dette"

Er det ikke litt naivt å tro at foreldrene skulle ønske å få til et samarbeid med sfo uten at helsesøster innblandes? Du ser jo hvordan mange reagerer når det snakk om dette temaet. Jeg tror at straks helsesøster kobles vil mange foreldre føle seg nødt til å ta overvekten mer på alvor.

Om SFO kom til meg med sine observasjoner, ville jeg satt stor pris på dette. Det ville dannet grunnlaget for et samarbeide til barnets beste.

Om SFO kom til meg med mer eller mindre velfunderte ferdigtygde konklusjoner, ville utgangspunktet for et samarbeid være svekket.

Om SFO, uten å ha sagt et kvidder til meg først, pusser helsesøster på meg, ville jeg trukket den konklusjonen at de så på meg som en heller håpløs samarbeidspartner som de eide null respekt for og ikke stolte på mine innsitk og dømmekraft på området i det hele tatt. Jeg ville faktisk vurdert å ta barnet ut av SFO, uavhengig av om jeg mente det var behov for eksperthjelp angående mat og vekt.

Om jeg derimot ble enig med SFO om å konsultere helsesøster, blir det helt greit.

Om et av mine barn hadde så store vektproblemer at vi trengte hjelp fra spesialister, ville jeg ikke gått til helsesøster. H*n vet ikke spesielt mye mer enn jeg. Fastlege og henvisning til de som faktisk er spesialister på området, ville vært veien å gå.

Men veien til foreldrenes samarbeidsvilje og tillit går ikke via en uppfordret hendvendelse til helsessøster.

mvh