Jeg er livredd for å miste venner

[Gjest venninnen på nattevakt]

Jeg har ikke hatt det greit bestandig, og har mistet noen venner etter at jeg ble skilt. Noen gode venner er der fremdeles eller har kommet tilbake. Jeg har en god venn som jeg ble kjent med etter skilsmissen. Det har aldri vært noen form for kjærlighetsforhold bare et godt vennskap. Jeg har ikke sett han på noen måneder dersom vi pga. jobb ikke oppholder oss på samme sted. Vi mailes innimellom og han svarer alltid på mine mailer selvom det noen ganger er gjort i full fart. I det siste har jeg fortalt han en del om en sak som jeg har vært innblandet i og som han ikke kan av forskjellige grunner blande seg i. Han svarte alltid med engang og viste seg som god venn og presiserte at han var lei seg for at han ikke kunne hjelpe meg.

Jeg vil ikke mase på han og nå er det noen dager siden jeg skrev sist, da hadde vi hatt kontakt opptil flere ganger om dagen i to - tre uker.

Jeg skrev til han at jeg satte pris på han som venn og at han skulle vite at jeg satte enorm pris på emailene hans. Siste mailen til han ba jeg han om å love meg å aldri snakke til noen om hva jeg hadde fortalt han. Jeg har også fortalt han at jeg ikke hadde det noe greit i denne prosessen.

Han har fortalt meg noe jeg aldri snakker om og jeg har hatt følelsen av at han setter pris på vennskapet med meg. Jeg er likevel så livredd for at jeg har gått over en grense, at han ikke kan være venn med meg videre som før, at jeg har vist for mye svakheter og følelser osv. Dette pga. andre venner som har snudd meg ryggen, ikke pga. noe han har sagt eller gjort. Erfaringen gjør noe med meg og jeg er rett og slett noen ganger redd for å knytte vennskapsbånd til andre og ikke minst å betro meg til andre.

Noen som forstår hvordan jeg har det, og som kan trøste meg litt. Jeg vet at ingen kan svare meg på hvordan han føler. Han skrev tilbake sist og sa at jeg kunne stole på at han ville være taus. Han er ikke den som viser særlig følelser og blir fort forlegen så jeg er egentlig ikke overrasket over at han ikke har svart meg når jeg skriver at jeg setter pris på han og at takker han for å være den han er, men akk så godt det hadde vært om han hadde sagt "takk i like måte". Han takker ofte når jeg ber han passe på seg selv, ta vare på selv eller skriver god tur, lykke til. Han pleier også å skrive masse lykke til, god tur til deg også osv.

Hva babler jeg egentlig om. Det gjør godt å bruke våken nattevakt til å skrive tankene sine ned.