Noen som har noen kloke ord til meg nå?

[Gjest føler meg så liten akkurat nå]

Foreldrene mine påfører meg masse skyld og skam. Går rundt og har en vond klump i magen som jeg ikke klarer å bli kvitt. Er jeg virkelig så verdiløs, tenker jeg. Noen som har noen kloke ord, noe som kan gjøre det litt lysere?

[hidi, the scorpion]

Hva i all verden er galt med dine foreldre, tenker jeg! Kunne ALDRI ha gitt mine barn en slik følelse...

Når det gjelder deg selv, er det kun DU, som kan forandre tingenes tilstand! Alle mennesker er verdifulle inkludert DEG! Verden ville være et fattigere sted uten nettopp DEG!

Om ikke dine foreldre evner å se det, så skal jeg vedde på at andre har oppfattet det, nemlig at DU er en herlig person å være rundt!

Jeg ble glad i deg, da jeg leste innlegget ditt...

[mrxx]

Nå lurer jeg virkelig på hva slags foreldre du har som kan gjøre noe sånt mot sitt barn. Dette er meget stygt gjort av dem å sørge for at du får dårlig samvittighet.

For meg høres dette ut som om foreldrene dine har dårlig samvittighet for noe og dermed legger dette over på deg.

Dette fører jo til at du vil føle deg verdiløs og det mener jeg ingen har rett til ovenfor deg.

De får deg til å føle skam også og det er slettes ikke noe bedre.

Selvsagt kan det være sånn at du virkelig oppfører deg dårlig ovenfor dem, men jeg fikk ikke akkurat det inntrykket ut i fra innlegget ditt.

[Askeladden2007]

Hei :-)

Det var trist å lese det du skrev. Det første jeg tenkte var "Hva slags foreldre har denne personen?". Men så husket jeg tilbake til min tid da jeg hadde det samme som deg. Da forsto jeg heller ikke hva det var for noe galt med meg, alt var jo bare galt og ingen var fornøyd. Dette slet jeg med i en del år før jeg ramlet over en person hvis tanker forandret min tankegang radikalt.

Jeg vet ikke om du er gutt eller jente, eller hvor gammel du er. Det er uansett ikke noe relevant i denne sammenheng. Det jeg skriver nå kan virke som hardt, men jeg mener det godt og jeg håper at du forstår det :-)

Du skriver at dine foreldre fører deg masse skyld og skam. Du har ikke nevnt hva det gjør, men det kan ikke være hyggelige ting når de får deg til å føle deg uvel.

La oss se dette fra en annen synsvinkel. Hvis jeg sa til deg "Foreldrene dine gjør det så godt de kan med den kunnskapen og den forståelsen de har", ville du kjøpt den? Kanskje ja og kanskje ikke tror jeg. Men sannheten vi hele tiden gjør det beste vi kan utifra det vi har lært og sett. Dine foreldre gjør også det beste de kan for de tror at det er den beste måten å oppdra deg på. Likeså er dette noe de sannsynligvis lærte av sine foreldre. Og siden deres foreldre var deres modeller lærte de seg denne atferden og utviser den på deg.

Jeg vil be deg gjøre en ting om det er mulig for deg. Jeg vil be deg undersøke dine besteforeldre var mot sine barn. Jeg er 99% sikker på at du vil finne likhetstrekk hos de som du også vil finne hos dine foreldre. Jeg fant det hos min farfar og min egen far. Min far hadde lært av sin far at en far skal ikke vise for mye følelser for sine barn, men heller kejfte og smelle for å respekt. Det er synd, men idag er farfar alene. Alle må ta konsekvensene av de gjør eller har gjort med andre ord.

Nå som du vet dette så vil jeg at du skal rette fokuset på deg selv. Jeg vil råde deg med å starte med å tilgi dine foreldre. De er kanskje ikke slik du ønsker at de skal være, men de gjør så godt de kan. Når du forstår dette vil du også innse at deres skapelse av skyld og skam ikke er mot deg, det handler om de selv. Sannsynligvis har de det vondt. Og de har kanskje ingen å snakke med.

Jeg regner med at dette har gått inn på deg og du føler deg kanskje ikke bra. Elsk deg selv, si til deg selv at det dine foreldre gjør er deres projeksjon av deres virkelighet, deres verdensbilde. Denne virkeligheten er ikke din.

Du kan også prøve å kommunisere med dine foreldre. Det er meget mulig at de ikke skjønner at deres oppførsel sårer deg. For hvordan kan man ha forståelse om noe man ikke har kunnskap om? Sannsynlig resultat av dette kan være at de elsker seg selv og forstår deg. Eller så vil de ikke gjøre det. Om de gjør det så er det kjempefint, men hvis det ikke skjer så har du ene og alene ansvaret for ditt eget liv. Du kan velge å la deres virkelighet blir din og dermed fortsette å ha det fint. Eller du kan tenke deg at dette vil du ikke være med på og at du tar viktige grep for deg selv. Ofte kan vi ikke forandre andre, men vi kan forandre oss selv.

Fra nå av lar du ikke deres sårende kommentarer gå inn på deg. Dette kan virke frekt, men tenk deg "De vet ikke bedre". Se så for deg alt du vil ha i ditt liv og lev deretter. Hvis det oppstår en situasjon der de kjefter og smeller på deg, trekk deg fra situasjonen. Nekt å være med på deres "spill". Med denne handlingen hever du deg over det. De kan bli sinte fordi de kan få en følelse av å miste kontrollen, men det er ikke ditt problem.

Husk dessuten, din egen pris på deg selv, sette du selv. Ingen andre gjør det. Derfor tar du ansvaret og gjør noen viktige grep for din egen velvære. Og det beste forholdet du noensinne vil få er med deg selv. Kjæresten kan dra fra deg, hunden kan dø. Men du vil alltid ha deg selv og det er utgangspunktet ditt.

Du kan velge å finne deg i det dine foreldre gjør eller du kan ha såpass selvrespekt at du ikke finner deg i det. Uansett hva du gjør så er du arkitekten ditt liv. Det er på tide å ikke være offer lenger, uansett hvor tøft det enn høres. Når vi skyver ansvaret over på andre så blir ofre. Og det forblir vi hele livet inntil vi tar ansvaret for vårt liv.

Jeg håper at du får det fint og tar vare på deg selv.

Lykke til, vi er sterkere enn vi tror at vi er :-)