Catch 22 - samvær med far

[Glimtipper]

Jeg har ikke lov til å nekte pappaen samvær, da vi har en samværsavtale som innebærer omtrent fire dager annenhver uke. Da må jeg først gå til de riktige instansene og sørge for at han ikke får samværsrett, noe som er både drastisk og tidkrevende i forhold til situasjonen.

Jeg har heller ikke lov til å sende sønnen på besøk til en pappa som slettes ikke burde ha samvær en stund, for det er mitt ansvar (i følge barnevernet).

Jadda...

[Gjest not i dag]

Sånn som jeg har skjønt det, er det i grunn bare far som kan nekte samvær.

Ulovlig hvis mor gjør det, og hvem hører på barna?

[Glimtipper]

Sånn som jeg har skjønt det, er det i grunn bare far som kan nekte samvær.

Ulovlig hvis mor gjør det, og hvem hører på barna?

Du mener det er lettere for menn å nekte kvinner samvær, enn omvendt?

Det vet jeg ingenting om. Det jeg vet er at det føles utrolig urettferdig at dette er mitt ansvar, og ikke barnevernets, men jeg har ikke lov til å nekte samvær uten lov og dom.

[Atene]

Har du snakket med en advokat om dette?

Det er ikke første gang jeg hører om dilemmaet, men min advokat mener det er løsbart.

[Glimtipper]

Har du snakket med en advokat om dette?

Det er ikke første gang jeg hører om dilemmaet, men min advokat mener det er løsbart.

Nei, jeg har ikke kommet så langt. For øyeblikket prøver jeg å hjelpe han å få litt orden på ting. Det er snakk om en leilighet som ikke blir hverken vasket eller ryddet (på ett år...) og andre mer praktisk orienterte ting (som økonomi).

Fordi han har vært (og egentlig er) en involvert og flink pappa, så vil jeg jo helst at dette skal løses så fredlig som mulig for å opprettholde den gode kontakten.

Nå jobber jeg med å få han til å ta i et tak i leiligheten. Det har blitt gjort litt og jeg tenker jeg ser det an i omtrent to uker til. Deretter må jeg se hva annet som kan bli gjort. Får jeg fri rettshjelp når det kommer til slike spørsmål?

Det er nok forøvrig snakk om en mild til moderat depresjon som har utløst problemet.

[Atene]

Nei, jeg har ikke kommet så langt. For øyeblikket prøver jeg å hjelpe han å få litt orden på ting. Det er snakk om en leilighet som ikke blir hverken vasket eller ryddet (på ett år...) og andre mer praktisk orienterte ting (som økonomi).

Fordi han har vært (og egentlig er) en involvert og flink pappa, så vil jeg jo helst at dette skal løses så fredlig som mulig for å opprettholde den gode kontakten.

Nå jobber jeg med å få han til å ta i et tak i leiligheten. Det har blitt gjort litt og jeg tenker jeg ser det an i omtrent to uker til. Deretter må jeg se hva annet som kan bli gjort. Får jeg fri rettshjelp når det kommer til slike spørsmål?

Det er nok forøvrig snakk om en mild til moderat depresjon som har utløst problemet.

Ja, du får fri rettshjelp hvis du tjener under 230000 i året, og det gjør du vel?

Men hvis det "bare" er hygiene, vet jeg ikke om det nytter.

[Glimtipper]

Ja, du får fri rettshjelp hvis du tjener under 230000 i året, og det gjør du vel?

Men hvis det "bare" er hygiene, vet jeg ikke om det nytter.

Ja, det gjør jeg.

Nei, det er jo det da... Han mishandler jo ikke barnet. Det er snakk om hygiene, barnet sover i en seng som ikke har blitt skiftet sengetøy på de siste seks månedene (minst). Ellers kan han være svært irritabel og utålmodig mot sønnen vår, spiller dataspill mye av tiden han er der og sitter mye inne.

[Glimtipper]

Ja, du får fri rettshjelp hvis du tjener under 230000 i året, og det gjør du vel?

Men hvis det "bare" er hygiene, vet jeg ikke om det nytter.

Tusen takk for svar, forresten

[Gjest Gurojenta]

Du kan holde barnet borte fra samvær om det er alvorlig og fare for barnet. Det du bør gjøre i den situasjonen er å formulere det skriftlig også, gjerne sende det til far (evnt fars advokat) med begrunnelse for hvorfor du gjør som du gjør.

[Glimtipper]

Du kan holde barnet borte fra samvær om det er alvorlig og fare for barnet. Det du bør gjøre i den situasjonen er å formulere det skriftlig også, gjerne sende det til far (evnt fars advokat) med begrunnelse for hvorfor du gjør som du gjør.

Problemet er at det ikke er alvorlig nok for det. Det er ikke snakk om mishandling. Det er derfor jeg ønsker en pause i samværet, slik at pappaen kan skaffe seg hjelp (for depresjon) og få litt orden på livet sitt.

[Gjest Mom33]

Problemet er at det ikke er alvorlig nok for det. Det er ikke snakk om mishandling. Det er derfor jeg ønsker en pause i samværet, slik at pappaen kan skaffe seg hjelp (for depresjon) og få litt orden på livet sitt.

Hva sier far selv, da? Kanskje han er enig?

Det beste ville jo være om han var det, men jeg kan jo forstå at han vil se barnet sitt. Kan dere ha litt "fellessamvær" noen små uker, der far ikke har ansvaret alene? Til han kommer seg litt, mener jeg?

[Gjest Gurojenta]

Problemet er at det ikke er alvorlig nok for det. Det er ikke snakk om mishandling. Det er derfor jeg ønsker en pause i samværet, slik at pappaen kan skaffe seg hjelp (for depresjon) og få litt orden på livet sitt.

Hva med å få til samvær med litt tilsyn da, at noen andre også er tilstede?

[Atene]

Ja, det gjør jeg.

Nei, det er jo det da... Han mishandler jo ikke barnet. Det er snakk om hygiene, barnet sover i en seng som ikke har blitt skiftet sengetøy på de siste seks månedene (minst). Ellers kan han være svært irritabel og utålmodig mot sønnen vår, spiller dataspill mye av tiden han er der og sitter mye inne.

En ting til: Du sier at "jeg jobber litt med å". Jeg vet ikke om det er du som skal ta deg av dette. Det er ikke sikkert det er så lurt. Kjenner du noen han stoler på som kan hjelpe til?

Jeg kan si litt om hva jeg gjorde (og gjør), men ikke her. Du kan evt. maile meg på embla_2000 at yahoo.com (erstatt at med @).

[multippel]

Ja, det gjør jeg.

Nei, det er jo det da... Han mishandler jo ikke barnet. Det er snakk om hygiene, barnet sover i en seng som ikke har blitt skiftet sengetøy på de siste seks månedene (minst). Ellers kan han være svært irritabel og utålmodig mot sønnen vår, spiller dataspill mye av tiden han er der og sitter mye inne.

Hygiene og struktur er viktig og blir også sett på som viktig. Omsorgssvikt betyr ikke nødvendigvis at du slår barnet ditt. Min eks har samvær en gang i mnd under tilsyn av sin mor. Han slo ikke barna, men han lot de flyte rundt...han ruset seg med de tilstede...han hadde en hygiene som innebar at det var konstant rotete og møkkete i leiligheten....han hadde ikke måltider eller leggetider noe som gikk utover ungenes fungering i skolehverdagen....ungene var ustelte og slitne og hadde ikke grenser...de ble aggressive og kranglete.

Jeg fikk ikke orden på dette før jeg gikk til advokat.

Men det er viktig å legge til at dette var vedvarende noe som var slik og som ikke var utløst av noe midlertidig.

Jeg følte også at jeg ikke kunne gjøre noe. Jeg gikk til barnevernet og ba om hjelp men de kunne ikke gjøre noe. Hadde dette skjedd hos meg hadde de imidlertid tatt fra meg ungene. Jeg fikk også beskjed om at jeg ved å tillate slikt samvær kunne risikere tiltale for omsorgssvikt.

Det er et dilemma slike ting.

Men din eks må ordne opp i dette.

[multippel]

Du mener det er lettere for menn å nekte kvinner samvær, enn omvendt?

Det vet jeg ingenting om. Det jeg vet er at det føles utrolig urettferdig at dette er mitt ansvar, og ikke barnevernets, men jeg har ikke lov til å nekte samvær uten lov og dom.

Joda det kan du. Det er din plikt å passe på barnet ditt. Ingen rett vil dømme deg for det.

Du høres jo ut som en dame med greie samarbeidsevner, dette handler kunn om barnet og dens beskyttelse. Du er ikke slik jeg leser det vanskelig eller hevngjerrig.

[frosken]

Ja, det gjør jeg.

Nei, det er jo det da... Han mishandler jo ikke barnet. Det er snakk om hygiene, barnet sover i en seng som ikke har blitt skiftet sengetøy på de siste seks månedene (minst). Ellers kan han være svært irritabel og utålmodig mot sønnen vår, spiller dataspill mye av tiden han er der og sitter mye inne.

Håper dere kan snakke om dette på en ok måte, og at han gradvis klarer å ta litt mer tak i ting.

Merker at jeg lurer litt på om du blir litt for "kontrollerende" i forhold til hvordan eksen din oppfører seg under samvær; kan det være at du har ganske høye krav i forhold til hvordan ting skal og ikke skal være under samværet? Jeg synes det er urovekkende dersom hans temperament skremmer barnet, mens jeg er mer usikker på dette med hygienen.

Dersom du og eksen din ikke klarer å finne løsninger som dere begge er enige om, så kan du vel kontakte familiekontoret og be om ny mekling? Dersom det senere blir aktuelt å bruke rettsapparatet for å få en endret avtale, må du uansett ha en meklingsattest som er mindre enn 6 mnd gammel.

[Gjest not i dag]

Du mener det er lettere for menn å nekte kvinner samvær, enn omvendt?

Det vet jeg ingenting om. Det jeg vet er at det føles utrolig urettferdig at dette er mitt ansvar, og ikke barnevernets, men jeg har ikke lov til å nekte samvær uten lov og dom.

I mitt tillfelle er det far som nekter å ha samvær med barna sine, det er jeg som har hovedomsorgen. Han blir ikke straffet fordi det er "frivillig" å ha samvær...

Men skulle jeg ha nektet _han_ samvær, hvis han hadde ønsket det... Ja, da hadde _jeg_ blitt straffet.

[Gjest Persille]

Jeg har en venninde som ringte barnevernet og spurte dem om hjelp.

Hun forklarte situasjonen, at hun visste han var en god far egentlig - men at han har problemer nå, og trenger litt hjelp til å rydde opp i dem - evnt. til å forstå dem.

De var veldig hjelpsomme, og ordnet det så far og datter fikk være hos tante og onkel (fars bror) når de skulle ha samvær, og så begrenset de det litt i en periode så det ikke ble så mye for onkelen.

Det ble ingen barnevernssak ut av det - de bare fikk litt hjelp og veiledning underveis, og det fungerte kjempebra for dem

[Dorthe]

Den der kjenner jeg du. Og har ingen løsning for deg helller. Ville bare uttrykke min sympati. Jeg tror ikke du har noen annen mulighet enn å forsøke og stoppe samvær og fortelle barnevernet at du holder på med det.

Du burde antagelig komme deg til en advokat.

[Glimtipper]

Håper dere kan snakke om dette på en ok måte, og at han gradvis klarer å ta litt mer tak i ting.

Merker at jeg lurer litt på om du blir litt for "kontrollerende" i forhold til hvordan eksen din oppfører seg under samvær; kan det være at du har ganske høye krav i forhold til hvordan ting skal og ikke skal være under samværet? Jeg synes det er urovekkende dersom hans temperament skremmer barnet, mens jeg er mer usikker på dette med hygienen.

Dersom du og eksen din ikke klarer å finne løsninger som dere begge er enige om, så kan du vel kontakte familiekontoret og be om ny mekling? Dersom det senere blir aktuelt å bruke rettsapparatet for å få en endret avtale, må du uansett ha en meklingsattest som er mindre enn 6 mnd gammel.

Vi er enige om det meste og han mener han må ha hjelp, men ting tar tid. I mellomtiden er han ikke villig til å ha sønnen vår mindre, selv om situasjonen ikke er ideell.

Hygienen i leiligheten er så ille at enkelte som bryr seg om han har brutt sammen i gråt når de har sett den. Jeg betviler at det er et skjønnsspørsmål om det er godt nok for en toåring å krabbe rundt i eller ikke.

Forøvrig opprettholder han en jobb (selv om han ofte tar seg fri for å spille dataspill og dermed har minimalt med penger) og vi er gode venner.