Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er vanvittig mørkeredd, ja, nesten hysterisk mørkeredd.

Likevel har jeg tvunget meg til å kjøre tur i mørket helt alene noen ganger nå. Når jeg kommer i garasjen, er jeg pissredd: "Nå kommer noen og tar meg! (veldig rasjonell tenkning... :-))

Jeg kastet meg inn i bilen og låste dørene. Og trodde at noen i baksetet skulle ta meg (igjen: meeeeget rasjonelt!)

Men jeg gjennomførte, og det er jeg stolt av! Og jeg kommer til å gjøre det igjen, uten å dø (det føles sånn ut - som om jeg skal dø).

Jeg er ei voksen dame, og skal ikke drive og tulle slik! Tøff i mørket blir jeg nok aldri, men _litt_ tøffere enn pissredd kunne jo vært greit! :-)

Skrevet

Jeg er også mørkredd, men å kjøre i mørket er uproblematisk. Det er det å komme seg til/fra bilen som er problemet...

Det verste, dog, er å gå opp trapper når det er mørkt i rommet jeg går fra. Opp fra kjelleren om kvelden = full belysning nede. Opp ei trapp - i mørket - når trappa har åpne trinn er bare helt grusomt, da kjennes det ut som jeg skal dø. Får ikke puste, og må tvinge beina til å røre seg. Tror "noen" står under trappa og tar tak i beina mine.

Men jeg også gjør disse tingene. Jeg MÅ. Jeg kan ikke la redslen overta.

Flink var du, og som du selv sier - du dødde ikke av det!

:-)

Gjest anne silje34
Skrevet

Jeg synes ikke du tuller! Angst er angst og ikke noe lett. Og som oftest er det jo irrasjonelt, i hvertfall graden på angsten. Likevel tar angsten oss for de merkeligste ting. Men du har vært flink, eller skal vi heller kalle det konstruktiv og modig. Det er jo angsten som er skummel, ikke mørket. Og du har møtt og overvinnet angsten:o) Så stå på videre!!

Skrevet

Du har vært kjempeflink. Det er helt pyton å ha det slik..

Skrevet

Jeg er også mørkredd, men å kjøre i mørket er uproblematisk. Det er det å komme seg til/fra bilen som er problemet...

Det verste, dog, er å gå opp trapper når det er mørkt i rommet jeg går fra. Opp fra kjelleren om kvelden = full belysning nede. Opp ei trapp - i mørket - når trappa har åpne trinn er bare helt grusomt, da kjennes det ut som jeg skal dø. Får ikke puste, og må tvinge beina til å røre seg. Tror "noen" står under trappa og tar tak i beina mine.

Men jeg også gjør disse tingene. Jeg MÅ. Jeg kan ikke la redslen overta.

Flink var du, og som du selv sier - du dødde ikke av det!

:-)

Så det finnes flere som har det slik med trapper! Så deilig - jeg har alltid trodd det var jeg som var litt gal. Men for meg hjelper det ikke om det er lys på inne så lenge det er mørkt ute - for "noen" kan jo se meg gjennom vinduet uten at jeg ser dem. Jeg får bare fortsette med å spurte opp og ned i trappene som en gal - familien har jo vendt seg til det nå :)

Skrevet

Å være mørkeredd er ingenting å tulle med! Jeg har alltid vært det - og alltid fått høre at det er "bare å skjerpe seg". Men så enkelt er det ikke. Synes du er kjempetøff!!

Skrevet

Så det finnes flere som har det slik med trapper! Så deilig - jeg har alltid trodd det var jeg som var litt gal. Men for meg hjelper det ikke om det er lys på inne så lenge det er mørkt ute - for "noen" kan jo se meg gjennom vinduet uten at jeg ser dem. Jeg får bare fortsette med å spurte opp og ned i trappene som en gal - familien har jo vendt seg til det nå :)

He-he, antar at omverdenen - i den grad de vet - ser på oss som smårare...

I mitt nybygde hus var det aldri noen diskusjon om vi skulle ha trapp med tette eller åpne trinn. Der var jeg bombastisk!

Skrevet

Å være mørkeredd er ingenting å tulle med! Jeg har alltid vært det - og alltid fått høre at det er "bare å skjerpe seg". Men så enkelt er det ikke. Synes du er kjempetøff!!

Nei, jeg tuller egentlig ikke.

Men jeg ser jo hvor irrasjonell jeg er - nå, med dag og lys!

Skrevet

Nei, jeg tuller egentlig ikke.

Men jeg ser jo hvor irrasjonell jeg er - nå, med dag og lys!

Mente ikke at du tullet. Men det er så mange som mener mye rart om det å være mørkeredd - spesielt om man er det som voksen. Redselen er helt ekte og derfor mener jeg at det er viktig å ta dette alvorlig og behandle den som er redd deretter.

En helt annen ting er at en selv kan se at redselen egentlig er ubegrunnet - men er man redd så er man redd uten at man egentlig kan forklare det logisk. Det er jo det samme å være redd for edderkopper - de er ikke farlige og kan ikke gjøre oss noe, men det er mye mer godtatt å være redd for de.

Skrevet

Det er et "naturlig instinkt" for mennesket å være redd mørket, så du er neppe alene.

Skrevet

Så bra Org :-) Du hamler opp med din frykt og er det ikke deilig :-)

Bare husk at frykt utløses av en tanke og tanken kan endres. Ved å tenke at dette er en tanke, det er ikke deg, så vil du oppdage at frykten mange ganger ubegrunnet.

Stolt av deg, stå på!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...